Saltværing: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
1 508 byte lagt til ,  25. jan. 2016
{{nn}}
(Ny side: '''Saltværing''', òg stundom kalla ''saltenmål'' eller ''saltendialekt'', er den tradisjonelle dialekten i regionen Salten i Nordland fylke. Det mest karakteristiske trekket ved ...)
 
({{nn}})
(13 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Saltværing''', òg stundom kalla ''saltenmål'' eller ''saltendialekt'', er den tradisjonelle dialekten i regionen [[Salten]] i [[Nordland fylke]]. Det mest karakteristiske trekket ved dialekten er den store delen [[apokope]]rte former. Innanfor Salten skil tradisjonelt [[Bodø]] og i nokon grad [[Fauske]] ut med utprega bymål. Frå dei siste tiåra av [[1900-talet]] har [[bymål]]et bodøværing og sentrumsmålet i [[Fauske]] påverka dialekten i resten av Salten stadig meir.
<onlyinclude>'''[[Saltværing]]''', òg stundom kalla ''saltenmål'' eller ''saltendialekt'', er den tradisjonelle dialekten i regionen [[Salten]] i [[Nordland fylke]]. Det mest karakteristiske trekket ved dialekten er den store delen [[apokope]]rte former. Innanfor Salten skil tradisjonelt [[Bodø]] og i nokon grad [[Fauske]] ut med utprega bymål. Frå dei siste tiåra av [[1900-talet]] har [[bymål]]et bodøværing og sentrumsmålet [[Fauske]] påverka dialekten i resten av Salten stadig meir. </onlyinclude>


{{innhald høgre}}
{{innhald høgre}}
Linje 5: Linje 5:


=== Konsonantar ===
=== Konsonantar ===
Dialekten har [[tjukk l]] av historisk ''l'', men med ein del unntak lengst nord i Salten. Den tjukke l-en blir uttala som ein [[retrofleks flapp]] dei fleste stadene, men ofte som ein [[retrofleks lateral]] i [[Bodø]]. (I [[Moskenes]] kommune i [[Lofoten]], rett over [[Vestfjorden]] frå Bodø, finst elles ein liknande l, men der uttala som ein [[alveolopalatal lateral]].) Historisk ''rð'' blir uttala som ''r'' i heile Salten. Konsonantsambanda nd og ld er assimilerte til nn og ll, og alle desse får [[palatalisering|palatalisert]] uttale i trykksterk posisjon.
Dialekten har [[tjukk l]] av historisk ''l'', men med ein del unntak lengst nord i Salten. Den tjukke l-en blir uttala som ein [[retrofleks flapp]] dei fleste stadene, men ofte som ein [[retrofleks lateral]] i [[Bodø]]. (I [[Moskenes]] kommune i [[Lofoten]], rett over [[Vestfjorden (Nordland)|Vestfjorden]] frå Bodø, finst elles ein liknande l, men der uttala som ein [[alveolopalatal lateral]].) Historisk ''rð'' blir uttala som ''r'' i heile Salten. Konsonantsambanda nd og ld er assimilerte til nn og ll, og alle desse får [[palatalisering|palatalisert]] uttale i trykksterk posisjon.
 
Trykklett ''-m'' fell bort i utlyd:
 
:''jøno'' (gjennom), ''så'' (som)
 
Endingane ''-rn(-)'', ''-nn(-)'' og ''-nd(-)'' har som hovudregel gått over til enkel, dental ''-n(-)'' i trykklette stavingar:
 
:''liggan'' (liggande), ''framkåmmanes'' (framkommande, framkommeleg), ''dagan'' (dagane)


=== Vokalar ===
=== Vokalar ===
Det er utstrakt [[apokope]] i dialekten. Historisk ''a''-ending i [[infinitiv]] og i ubunden form eintal av svake hokjønnsord har falle bort (''å fe’sk'', ''å gjæ’r'', ''ei vi’s'', ''ei ve’kk''). Historisk ''i''/''u''-ending, inkludert føre historisk ''-t'' og ''-r'', har òg falle bort i dei fleste falla (''ikkj’'' (‘ikkje’), ''enn o’ks'', ''på ta’k'' (‘på taket’), ''ma’ng søu’'' (‘mange sauer’), ''ma’ng bø’tt'' (‘mange bytter’)). Bortfallet er ikkje bestemt av [[jamvektsregelen]] slik ein ser det i [[austnorsk]], men finn stad både etter historisk korte og historisk lange stavingar.
 
==== Lange vokalar ====
Utlydande ''-a'' er vorte til ''å'' i ord som ''då''. Dialekten har både ''-é'' og ''-æ'' i trykksterk utlyd:
 
:''mé'' (meg); ''mæ'' (med)
 
==== Trykklette vokalar ====
I endinga ''-leg''/''-lig'' har dialekten uttalen ''-li'':
 
:''enneli'' (endeleg), ''hǿveli'' (høveleg), ''passeli'' (passeleg), ''tíli'' (tidleg)
 
Endinga ''-ut'' har tildels uttalen ''-åt'' i eldre mål, medan yngre mål helst har uttalen ''-at'':
 
:''pjuskåt''/''pjuskat'' (pjuskut), ''slørvat'' (slurvut)
 
Endingane ''-an'' og ''-um'' blir i hovudsak uttala som ''-o'' i eldre mål, men varierer med ''-a'' &mdash; særleg i yngre mål og i nærheita av Bodø:
 
:''jøno'' (gjennom), ''attopå'' (attanpå, etterpå), ''øustovinn'' (austavind), ''fåkko'' ([[fokke|fokka]]), ''sío'' (sida), ''lekså'' (liksom), ''inna'' (innan)
 
==== Apokope ====
Det er utstrakt [[apokope]] i dialekten. Historisk ''a''-ending i [[infinitiv]] og i ubunden form eintal av svake hokjønnsord har falle bort (''å fe’sk'', ''å gjæ’r'', ''ei vi’s'', ''ei vé’k(k)''). Historisk ''i''/''u''-ending, inkludert føre historisk ''-t'' og ''-r'', har òg falle bort i dei fleste falla (''ikkj’'' (‘ikkje’), ''enn o’ks'', ''på ta’k'' (‘på taket’), ''ma’ng søu’'' (‘mange sauer’), ''ma’ng bø’tt'' (‘mange bøtter’)). Bortfallet er ikkje bestemt av [[jamvektsregelen]] slik ein ser det i [[austnorsk]], men finn stad både etter historisk korte og historisk lange stavingar.


=== Prosodi ===
=== Prosodi ===
I typisk saltværing skil ein mellom [[tonem 1]] og [[tonem 2]] av fleirstavingsord på liknande vis som i dei fleste andre norske dialektane. Det same skiljet finn ein i einstavingsord &mdash; der tonem 2 som hovudregel blir bruka i ord med apokope. Vi får dermed [[minimale par]] som ''tak'' (‘tak’) / ''ta’k'' (''taket'') og ''søu'' (‘sau’) / ''søu’'' (‘sauer’). Stadnamn med apokope og tonem 2 inkluderer Fauske, som tradisjonelt blir uttala ''Føu’sk''.
I typisk saltværing skil ein mellom [[tonem 1]] og [[tonem 2]] av fleirstavingsord på liknande vis som i dei fleste andre norske dialektane. Det same skiljet finn ein i einstavingsord &mdash; der tonem 2 som hovudregel blir bruka i ord med apokope. Vi får dermed [[minimale par]] som ''tak'' (‘tak’) / ''ta’k'' (''taket'') og ''søu'' (‘sau’) / ''søu’'' (‘sauer’). Stadnamn med apokope og tonem 2 inkluderer Fauske, som tradisjonelt blir uttala ''Føu’sk''.


I og nærme [[Bodø]] er det noko ustøheit i tonelaga, og ein del menneske ser ut til å mangle skilnaden mellom tonem 1 og tonem 2.
I og nærme [[Bodø]] er det noko ustøheit i tonelaga, og ein del personar ser ut til å mangle skilnaden mellom tonem 1 og tonem 2.


== Formverk ==
== Formverk ==
Linje 20: Linje 48:
Av [[pronomen]]a og [[adverb]]a er å merke seg:
Av [[pronomen]]a og [[adverb]]a er å merke seg:


* ''é'', ''mé'' (eg, meg)
* ''é'' (eg), ''mé'' (meg)
* ''hån'' (han)
* ''hån'' (han)
* ''da'' (det)
* ''da'' (det)
* ''denn'' / '''dann''
* ''denn'' / ''dann''
* ''hér å dar'' (her og der)
* ''hér å dar'' (her og der)
* ''dokk'' (de, dykk)
* ''dí'' (dei, dem)


=== Substantiv ===
=== Substantiv ===
Linje 36: Linje 66:


==== Inkjekjønnsord ====
==== Inkjekjønnsord ====
Bunden form fleirtal av inkjekjønnsord ender alltid på ''-an'':
: ''bóran, húsan, mǿtan''


=== Verb ===
=== Verb ===
=== Infinitiv ===
Infinitiv er alltid [[apokope]]rt i saltværing:
:''å kjǿ’p, å ko’mm, å ve’tt''


== Syntaks ==
== Syntaks ==


=== Dativ ===
=== Dativ ===
Det finst dokumentert enkelte [[dativ]]former i eldre saltværing. Slik finn ein t.d. den gamle dativforma ''Loffota'' i eldre mål nokre stader. I vår tid er dativen likevel heilt borte i saltværing anna enn som [[relikt]] i visse uttrykk og i enkelte fall som stivna dativformer i stadnamn. Den mest kjente stivna dativforma er nok sjølve forma ''Salten'' &mdash; som opprinneleg er dativforma av det gamle landskapsnamnet, ''Salta''.
Det finst dokumentert enkelte [[dativ]]former i eldre saltværing. Slik finn ein t.d. den gamle dativforma ''[[Lofoten|Lóffóta]]'' i eldre mål nokre stader. I vår tid er dativen likevel heilt borte i saltværing anna enn som [[relikt]] i visse uttrykk og i enkelte fall som stivna dativformer i stadnamn. Den mest kjente stivna dativforma er nok sjølve forma ''Salten'' &mdash; som opprinneleg er dativforma av det gamle landskapsnamnet, ''Salta''.


== Bymål ==
== Bymål ==


=== Bodø ===
=== Bodø ===
Bymålet i [[Bodø]] skil seg ut frå vanleg saltværing på fleire vis. Det mest hørbare skiljet er nok at bodødialekten har vesentleg mindre apokope. Elles kan nemnast bruken av formene ''æ''/''mæ'' (for ''é''/''mé''), ''me'' (for ''mæ'', ‘med’), ''nu'' (for ''no''), ''ikke'' eller ''ikkje'' (for ''ikkj(e)''), ''de'' (for ''da''', ‘det’) og ''hær å dær'' (for ''hér å dar'').
Bymålet i [[Bodø]] skil seg ut frå vanleg saltværing på fleire vis. Det mest hørbare skiljet er nok at bodødialekten har vesentleg mindre apokope. Elles kan nemnast bruken av formene ''æ''/''mæ'' (for ''é''/''mé''), ''me'' (for ''mæ'', ‘med’), ''nu'' (for ''no''), ''ikke'' eller ''ikkje'' (for ''ikkj(e)''), ''de'' (eldre ''dæ'', for ''da''', ‘det’) og ''hær å dær'' (for ''hér å dar'').


=== Fauske ===
=== Fauske ===
Linje 54: Linje 92:


== Kjelder ==
== Kjelder ==
{{Beito 1973}}
* {{Beito 1973}}
{{Kolsrud 1974}}
* {{Kolsrud 1974}}
 
{{Q1}}


[[kategori:Salten|*]]
[[kategori:Salten|*]]
[[kategori:norske dialektar]]
[[kategori:Dialekter]]
{{nn}}

Navigasjonsmeny