276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Øvre Sama (Harstad).jpg|Bildet er datert til et sted mellom [[1920]] og [[1923]] og viser oss klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62. Her ser vi blant annet skilleveien opp til toppen av Samaåsen, men også «Jonsgården» og det som ble til [[Harstad Røde Kors|Røde Kors]] sitt første gamlehjem i regionen.|Foto: J. H. Küenholdt/[[Sør-Troms museum]].}} | ||
På Sama i det som fra [[1838]] ble [[Trondenes herred]] og som fra [[1964]] ble innlemmet i [[Harstad kommune]] har det bodd folk lenge før 1500-tallet. Men vi skal se på hvordan kirke og folk har tedd seg i forhold til hverandre fra [[Sama fra 1500-tallet til 1900-tallet|1500-tallet og fram et lite stykke inn i det 20. århundre]]. | På Sama i det som fra [[1838]] ble [[Trondenes herred]] og som fra [[1964]] ble innlemmet i [[Harstad kommune]] har det bodd folk lenge før 1500-tallet. Men vi skal se på hvordan kirke og folk har tedd seg i forhold til hverandre fra [[Sama fra 1500-tallet til 1900-tallet|1500-tallet og fram et lite stykke inn i det 20. århundre]]. | ||
{{ | {{Thumb|Sama Øvre, Sama.jpg|Bildet er fra 1920-åra og viser klyngen av hus rundt Øvre Sama; Gårdsnr. 62, fra en litt annen vinkel enn bildet ovenfor. Vi ser veien mot Kilhus over Samamoa og Bergseng.|Foto:Ukjent utlånt av [[Gunnar Reppen]].}} | ||
I [[1956]]/[[1958]] kom det fire bind store verket [[Trondenes bygdebok]] skrevet av [[Trygve Lysaker]]. Her skriver Lysaker i bindet | I [[1956]]/[[1958]] kom det fire bind store verket [[Trondenes bygdebok]] skrevet av [[Trygve Lysaker]]. Her skriver Lysaker i bindet | ||
''Gårdshistorie for Trondenes herred med Harstad'' om navnet Sama at «Gårdsnavnet er av så alderdommelig type at det ennå ikke er tilfredsstillende forklart, og er helt enestående i Norge. (Uttales Sä´ma)». I en fotnote om saken finner vi dette: «Oluf Rygh har i ''Norske Gaardnavne'' XVII s. 21 nevnt den mulighet at Sama er det gamle navnet på Bergselva.» Dette bestrider imidlertid Lysaker ved å vise til at Samabergene er skrevet som Samabiergum. Lysaker heller i stedet til at navnet har en link til det gammelnorske Sami, mark = forlik - overenskomst. | ''Gårdshistorie for Trondenes herred med Harstad'' om navnet Sama at «Gårdsnavnet er av så alderdommelig type at det ennå ikke er tilfredsstillende forklart, og er helt enestående i Norge. (Uttales Sä´ma)». I en fotnote om saken finner vi dette: «Oluf Rygh har i ''Norske Gaardnavne'' XVII s. 21 nevnt den mulighet at Sama er det gamle navnet på Bergselva.» Dette bestrider imidlertid Lysaker ved å vise til at Samabergene er skrevet som Samabiergum. Lysaker heller i stedet til at navnet har en link til det gammelnorske Sami, mark = forlik - overenskomst. | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
I [[1567]] bodde det 3 leilendinger på Sama, men på [[1600]]-tallet varierer brukertallet sterkt. Det framgår tydelig av fordelinga mellom oppsitternes skyld at Sama nå var delt i to hoveddeler, uten innbyrdes fellesskap. Men likevel opptrer gårdene i dokumentene i denne tida alltid som en enhet. Midt på 1600-tallet finner man også betegnelsene Øvergården og Nergården. Men først i 1820 ble Sama delt i to matrikkelgårder. | I [[1567]] bodde det 3 leilendinger på Sama, men på [[1600]]-tallet varierer brukertallet sterkt. Det framgår tydelig av fordelinga mellom oppsitternes skyld at Sama nå var delt i to hoveddeler, uten innbyrdes fellesskap. Men likevel opptrer gårdene i dokumentene i denne tida alltid som en enhet. Midt på 1600-tallet finner man også betegnelsene Øvergården og Nergården. Men først i 1820 ble Sama delt i to matrikkelgårder. | ||
{{ | {{Thumb|Sama anno 1956.jpg|Fotografen står et stykke oppe i Skrubbhågveien med fokus på Harstadåsen. Vi ser at noen av husene ned mot Samasjøen er begynt å reise seg. Barnehjemsbygningen kneiser på høyden bak kjøpmann "Hansens butikk på Sama". Litt til høyre for dette ser vi en garasjerekke - som sannsynligvis stammer fra krigens dager. Her kom det både bensinstasjon og bilverkstedet til Arne H. Johansen her. Til høyre, bak gressbakken skimtes Samagårdene og gamle [[Trondenes Sparebank]] Like under fotografen går Trondenesvegen. Dette viser oss også at Skrubbhågvegen ikke var påbegynt da de to foranstående fotografier ble tatt - hvilket igjen indikerer at "den gamle gårdsveien" som Lysaker viser til var den som gikk ovom gamlehjemmet/sykehjemmet på Sama.|Foto:[[Johan Kristiansen]] utlånt av [[Steinar Kristiansen]].}} | ||
== Matrikkelgårdene Sama Øvre og Nedre == | == Matrikkelgårdene Sama Øvre og Nedre == | ||
=== Gårdsnummer 62 og 63 === | === Gårdsnummer 62 og 63 === | ||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
Etter [[1766]] bodde det aldri noen presteenke på Sama, forteller Lysaker samtidig med at han viderefører dette til at fra omkring [[1800]] ble brukene igjen bortbygslet på livstid. Men 5. juni 1826 sto en kunngjøring fra «Kirke- og Undervisnings-væsenet» i ''Den Norske Rigstidende'' som forteller at enkesetet skulle flyttes til «Brevig i Fiskevogs Thinglaug» (Breivika i Fauskevåg tinglag) fra den da sittende leilendings brukstid opphørte, og slik at enkesetet på Sama fra samme tid skulle opphøre. Dette hadde kongen signert 11. mai 1826. | Etter [[1766]] bodde det aldri noen presteenke på Sama, forteller Lysaker samtidig med at han viderefører dette til at fra omkring [[1800]] ble brukene igjen bortbygslet på livstid. Men 5. juni 1826 sto en kunngjøring fra «Kirke- og Undervisnings-væsenet» i ''Den Norske Rigstidende'' som forteller at enkesetet skulle flyttes til «Brevig i Fiskevogs Thinglaug» (Breivika i Fauskevåg tinglag) fra den da sittende leilendings brukstid opphørte, og slik at enkesetet på Sama fra samme tid skulle opphøre. Dette hadde kongen signert 11. mai 1826. | ||
At Sama i 1750 ble presteenkesete skal ikke ha berørt den tids bruker; John Jørgensen (1706-1763). Endringa besto i hovedsak av at han da måtte betale si landskyld til presteenka. John, sønn av Jørgen Olsen (1660-1741), som var en av de rikeste bønder i regionen, drev som sin far med fiske og hadde tre rorbuer i [[Torsken]] og en tømret sjå i [[Sjøvegan|Sjøveien]]. Sammen med en av oppsitterne på Haukebø, Ole Paulsen Gram eide han ei jekt som ble brukt som føringsfartøy til Finnmarka. Den tok og en og annen Bergens-tur, om almuens nød og trang gjorde slikt krav. Han var en av distriktets første til å benytte jernharve, han hadde egen bekkekvern og fødde to hester, 8 kyr 12 sauer og 6 geiter på Nedre Sama. | At Sama i 1750 ble presteenkesete skal ikke ha berørt den tids bruker; John Jørgensen (1706-1763). Endringa besto i hovedsak av at han da måtte betale si landskyld til presteenka. John, sønn av Jørgen Olsen (1660-1741), som var en av de rikeste bønder i regionen, drev som sin far med fiske og hadde tre rorbuer i det som langt seinere ble [[Torsken kommune|Torsken]] og en tømret sjå i [[Sjøvegan|Sjøveien]]. Sammen med en av oppsitterne på Haukebø, Ole Paulsen Gram eide han ei jekt som ble brukt som føringsfartøy til Finnmarka. Den tok og en og annen Bergens-tur, om almuens nød og trang gjorde slikt krav. Han var en av distriktets første til å benytte jernharve, han hadde egen bekkekvern og fødde to hester, 8 kyr 12 sauer og 6 geiter på Nedre Sama. | ||
== Øvre Sama == | == Øvre Sama == | ||
| Linje 46: | Linje 46: | ||
Fra [[1714]] ble gården delt gjennom at den ble bygslet til to leilendinger. Seinere ble disse halvpartene igjen delt, henholdsvis i 1750 og 1790, og fra [[1820]]-åra kan vi si at oppstykkinga akselererte. Fra den minnelige utskiftninga den 12/11 [[1853]], var det ikke mindre enn 8 oppsittere på gården. Før denne utskiftinga, ble engslåttene høstet i fellesskap etter skyld. Forretningen i 1853 gjaldt bare heimemarka, og det ble fastsatt at den skulle omfatte området mellom tverrskjellet med Nedre Sama i nord, Harstadskjellet i øst og Kulsengskjellet og Bergselva i vest like til en sving i elva, hvor grensa mot utmarka i sør ble avmerket med steiner. Oppsitterne ble enige om først å dele området vest for bygdevegen, Storåkrene og Samalia i like mange teiger som det var brukere på gården. Dette utgjorde kjernen i den oppdyrkede innmarka, og teigene skulle da gå fra bygdevegen til øverst i Samalia. Så; den øvrige dyrkbare heimemarka, Harstadåsen og Samamyra hver for seg, etter følgende prinsipp: Hvert område ble først delt i to like parter. Dernest ble disse partene igjen delt i teiger mellom det antall oppsittere som sammen brukte en halvpart i gården.(l.nr. 119 og 122 med fem brukere på den ene side, og l.nr, 120 og 123 med tre brukere på den annen). Slik oppsto 43 teiger i heimemarka foruten gårdsgrunnteigene. Utmarka skulle fremdeles brukes i fellesskap. | Fra [[1714]] ble gården delt gjennom at den ble bygslet til to leilendinger. Seinere ble disse halvpartene igjen delt, henholdsvis i 1750 og 1790, og fra [[1820]]-åra kan vi si at oppstykkinga akselererte. Fra den minnelige utskiftninga den 12/11 [[1853]], var det ikke mindre enn 8 oppsittere på gården. Før denne utskiftinga, ble engslåttene høstet i fellesskap etter skyld. Forretningen i 1853 gjaldt bare heimemarka, og det ble fastsatt at den skulle omfatte området mellom tverrskjellet med Nedre Sama i nord, Harstadskjellet i øst og Kulsengskjellet og Bergselva i vest like til en sving i elva, hvor grensa mot utmarka i sør ble avmerket med steiner. Oppsitterne ble enige om først å dele området vest for bygdevegen, Storåkrene og Samalia i like mange teiger som det var brukere på gården. Dette utgjorde kjernen i den oppdyrkede innmarka, og teigene skulle da gå fra bygdevegen til øverst i Samalia. Så; den øvrige dyrkbare heimemarka, Harstadåsen og Samamyra hver for seg, etter følgende prinsipp: Hvert område ble først delt i to like parter. Dernest ble disse partene igjen delt i teiger mellom det antall oppsittere som sammen brukte en halvpart i gården.(l.nr. 119 og 122 med fem brukere på den ene side, og l.nr, 120 og 123 med tre brukere på den annen). Slik oppsto 43 teiger i heimemarka foruten gårdsgrunnteigene. Utmarka skulle fremdeles brukes i fellesskap. | ||
Det som var så framsynt med denne utskiftningen, som vart leda av lensmann Gylche og [[Peder Aas]], [[Harstadhamn]], var at et så stort område ble tatt inn i forretningen. Her ble mulighet for nydyrking, og det ble derfor ikke aktuelt med noen offentlig utskiftning før i 1890-åra. I mellomtida gikk oppstykninga av gården sin gang. I alt 12 bruk og 6 parseller deltok i den offentlige forretningen som sluttet 26/5 [[1897]]. På grunn av Øvre Samas uensartede innmark, var det umulig å gjennomføre noen samling av eiendommene. Brukene fikk 2 – 4 innmarksteiger og en teig i den dyrkbare heimeutmark, som nå ble tatt inn sør for den gamle innmarksgrensa. Gårdens utmark ble offentlig utskiftet i [[1933]]. I [[1926]] hadde gården Øvre Sama hele 13 bruk og en rekke større og mindre fraskilte parseller. | Det som var så framsynt med denne utskiftningen, som vart leda av lensmann Gylche og [[Peder Aas (1809–1890)|Peder Aas]], [[Harstadhamn]], var at et så stort område ble tatt inn i forretningen. Her ble mulighet for nydyrking, og det ble derfor ikke aktuelt med noen offentlig utskiftning før i 1890-åra. I mellomtida gikk oppstykninga av gården sin gang. I alt 12 bruk og 6 parseller deltok i den offentlige forretningen som sluttet 26/5 [[1897]]. På grunn av Øvre Samas uensartede innmark, var det umulig å gjennomføre noen samling av eiendommene. Brukene fikk 2 – 4 innmarksteiger og en teig i den dyrkbare heimeutmark, som nå ble tatt inn sør for den gamle innmarksgrensa. Gårdens utmark ble offentlig utskiftet i [[1933]]. I [[1926]] hadde gården Øvre Sama hele 13 bruk og en rekke større og mindre fraskilte parseller. | ||
== Mange bruk og eiere == | == Mange bruk og eiere == | ||