Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
Samer: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
{{bm}}
(spire for å få noe på forsida, trenger mye mer informasjon) |
({{bm}}) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Same slavgga. | <onlyinclude>{{thumb høyre|Same slavgga.png|Det samiske flagget}} | ||
'''[[Samer]]''' (nordsam.: sámit, sápmelaččat; lulesam.: sáme, sábmelattja; sørsam.: saemieh | '''[[Samer]]''' ({{nordsam.}}: ''sámit'', ''sápmelaččat''; {{lulesam.}}: ''sáme'', ''sábmelattja''; {{pitesam.}} ''sámeh''; {{sørsam.}}: ''saemieh''; tidl. norske betegnelser ''lapper'' eller ''finner'') er ei folkegruppe med status som [[urfolk]]. Grupper, som består av en rekke undergrupper, har sitt historiske tilhold i det nordlige [[Skandinavia]] og det nordvestlige [[Russland]]. Det er anslått at det finnes mellom 50 000 og 80 000 samer. Den største samiske befolkninga finnes i Norge, med rundt 40 000 mennesker. </onlyinclude> | ||
Etnomyemet ''same'' er den [[Skandinavia|skandinaviske]] forma av det samiske ordet ''sápmi'' (nordsamisk) eller ''saemie'' (sørsamisk), som viser til både område, befolkning og [[språk]]. [[Etnonym]]et er lånt fra urbaltisk ''*žeme'', «land», til urfinsk/ursamisk ''*šämä'', og deretter endret til ''sápmi'' via regulære lydoverganger. Det samme ordet er i [[finsk språk|finsk]] endra til ''häme'' (altså "tavastlending") via regulær lydendring ''s > h'' i finsk, og lånt inn i finsk fra Baltisk til på nytt til ''suomi'' (jf. Grünthal 1999). | |||
Kriteriet for å regnes som same i Norge er todelt: Man må oppfatte seg selv som same, og minst en av oldeforeldrene må ha hatt samisk som morsmål. Dersom man velger å registrere seg som same oppnås stemmerett ved [[Sametinget|sametingsvalg]]. Sametinget ble etablert i [[1989]]. | Kriteriet for å regnes som same i Norge er todelt: Man må oppfatte seg selv som same, og minst en av oldeforeldrene må ha hatt samisk som morsmål. Dersom man velger å registrere seg som same oppnås stemmerett ved [[Sametinget|sametingsvalg]]. Sametinget ble etablert i [[1989]]. | ||
[[Samiske språk]] | <onlyinclude>Samisk samarbeid over landegrensene har blitt stadig sterkere gjennom [[1900-tallet]] og i vårt århundre. Den [[6. februar]] er siden [[1992]] [[Samefolkets dag]], og denne feires som nasjonaldag. «[[Sámi soga lávlla]]», skrevet av [[Isak Saba]] og trykt i [[Anders Larsen]]s avis ''[[Sagai Muittalægje]]'' i 1906 har siden [[1986]] vært den samiske nasjonalsangen. Samme år ble [[det samiske flagget]] innført. Hovedfargene er blått og rødt, som er de mest brukte fargene i [[samedrakt]]ene. Ringen i flagget symboliserer samhold, kontinuitet og et syklisk syn på tilværelsen.</onlyinclude> | ||
[[Samiske språk]] inkluderer en rekke samiske dialekter og skriftspråk. Språket har i Norge status som offisielt språk i [[forvaltningsområdet for samisk språk]]. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 12: | Linje 14: | ||
* [[Leksikon:Samer]] fra ''[[Norsk historisk leksikon]]'' | * [[Leksikon:Samer]] fra ''[[Norsk historisk leksikon]]'' | ||
* [http://snl.no/samer Samer] i ''Store norske leksikon'' | * [http://snl.no/samer Samer] i ''Store norske leksikon'' | ||
* Grünthal, Riho 1999: Suomen alkuperä. Virittäjä 103 : 99-109. | |||
[[kategori:samisk historie og kultur| ]] | |||
[[kategori:urfolk og nasjonale minoriteter]] | |||
[[ | {{f1}} | ||
{{bm}} | |||