Skribenter
11 425
redigeringer
Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (1814–1905): Forskjell mellom sideversjoner
Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (1814–1905) (vis kilde)
Sideversjonen fra 25. sep. 2020 kl. 14:02
, 25. sep. 2020→Havne- og ringevesen: Lagt inn foto.
Ingen redigeringsforklaring |
(→Havne- og ringevesen: Lagt inn foto.) |
||
| Linje 168: | Linje 168: | ||
{{thumb|Fra Bandakskanalen - NB MS G4 0154.jpg|Fra slusene ved Holla i Bandakkanalen, Nome i Telemark. <br /> | {{thumb|Fra Bandakskanalen - NB MS G4 0154.jpg|Fra slusene ved Holla i Bandakkanalen, Nome i Telemark. <br /> | ||
<small>Nasjonalbiblioteket</small>}} | <small>Nasjonalbiblioteket</small>}} | ||
{{thumb|Lunde bu Telemarkskanalen.PNG|Ved Lunde stasjon der Sørlandsbanen og tidligere riksvei 359 krysser Bandakkanalen. <br /> | |||
<small>Oddvar Rugnes</small>}} | |||
Lunde bu Telemarkskanalen.PNG | |||
=== Kanalvesen === | === Kanalvesen === | ||
Da [[Indredepartementet]] ble opprettet i [[1846]], ble det også opprettet et direktorat for havne- og kanalvesen. Direktoratet lå under [[marinen]]. Direktøren hadde i [[1852]] laget kostnadsoverslag for kanalanlegg i Frederikshaldsvassdraget, og Stortinget bevilget i [[1854]] halvparten av dette beløpet i tråd med tidens politiske tenkning. Mange problemer tårnet seg opp under anleggstiden, kostnadene økte, og først i 1877 kunne hele strekningen på 77 km mellom [[Tistedalen]] og [[Skulerud]] åpnes for alminnelig ferdsel, den såkalte [[Haldenkanalen]]. Nedre del av elven i [[Halden]] ble kanalisert i begynnelsen av [[1900-tallet]] frem til [[Tistedalsfossen]] som var for høy for sluseanlegg. En [[tømmerrenne]] ble imidlertid bygd for fløtingen. | Da [[Indredepartementet]] ble opprettet i [[1846]], ble det også opprettet et direktorat for havne- og kanalvesen. Direktoratet lå under [[marinen]]. Direktøren hadde i [[1852]] laget kostnadsoverslag for kanalanlegg i Frederikshaldsvassdraget, og Stortinget bevilget i [[1854]] halvparten av dette beløpet i tråd med tidens politiske tenkning. Mange problemer tårnet seg opp under anleggstiden, kostnadene økte, og først i 1877 kunne hele strekningen på 77 km mellom [[Tistedalen]] og [[Skulerud]] åpnes for alminnelig ferdsel, den såkalte [[Haldenkanalen]]. Nedre del av elven i [[Halden]] ble kanalisert i begynnelsen av [[1900-tallet]] frem til [[Tistedalsfossen]] som var for høy for sluseanlegg. En [[tømmerrenne]] ble imidlertid bygd for fløtingen. | ||