Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (1814–1905): Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Jmf100199-06r Røros.jpg|Røros stasjons plattformoverbygg ga rammen da Kong Oscar II åpnet [[Rørosbanen]] lørdag 13. oktober 1877. Dermed var det jernbane mellom Trondheim og Hamar, men fortsatt manglet [[Hedemarksbanen]] mot Eidsvoll. Arkitekt [[Wilhelm von Hanno]] foreviget seremonien – det var for mørkt for fotografering.)}}

[[Unionstiden]], som varte fra 1814 til 1905, ble meget dynamisk og dramatisk for kommunikasjonene. Teknologisk gjennombrudd, nye tekniske produkter, oppfinninger og stadig økende kompetanse og innsikt førte til samferdsel som fedrene på [[Eidsvoll]] ikke hadde muligheter for å forutse hundre år frem i tiden. Reiselivet kom også for alvor kom i gang utover i andre halvdel av 1800-tallet.

{{thumb|Statsraad O J Broch 1818-1889 Skillings-Magazin 1891.jpg|Statsråd Ole Jacob Broch 1818-1889.|Skillings-Magazin 1891.}}

En annen viktig aktør var naturvitenskapsmannen, professor, politiker og administrator Ole Jacob Broch (1818-1889). Han var avgjørende for å sikre kvalitet i utredninger om mange tiltak i samfunnet, enten det gjaldt trafikktellinger eller økonomiske analyser. Sjelden har noen hatt så mange offentlige eller halvoffentlige verv som Broch, som også arbeidet internasjonalt helt til han døde.

=== Tidslinjen ===

Samkultgruppen har ikke skrevet egen artikkel om vei og veitrafikk i unionstiden med Sverige, men har behandlet emner om vei, transportmidler og veitrafikk i [[Steinar Bunæs]]: [[Innlandstransport på Østlandet og Sørlandet]]. For større analyser kan vi vise til Sverre Knutsen (2009), ''Veier til modernisering. Veibygging, samferdsel og samfunnsendring i Norge på 1800-tallet'', Dag Bjørnland (1989), ''Vegen og Samfunnet. En oversiktlig fremstilling og analyse i anledning Vegdirektoratets 125-års jubileum 1864-1989'', og ''Transportøkonomisk institutt (1977). Innenlands samferdsel i Norge siden 1800 Del 1: Demring (1800-1850-tallet)''.  

=== Opprettelse av Indredepartementet og Veidirektoratet ===

I [[1846]] ble [[Indredepartementet|Indredepartement]] opprettet og kom til å omfatte det meste av samferdselen. Den første sjefen var [[Frederik Stang]], som ble en dominerende nasjonal politiker i nærmere fire tiår, de første ti år som sjef for Indredepartementet. Han trakk seg tilbake i 1856 av helbredshensyn, men hadde da rukket å være en viktig aktør i fødselsperioden for moderne samferdsel i Norge.  

Bestemmelsene om fløtingen hadde videreført ånden i eldre lover og i sedvaneretten. Da storindustrien og de pengesterke fosseselskapene rykket inn ved århundreskiftet, måtte fløtingen vike. Det viste seg at loven ikke ga nødvendig beskyttelse for fløtingen, og langvarige tvister kunne havne i retten før en praksis som i rimelig grad tok hensyn til alle de berørte partene, ble etablert. Det var etter hvert blitt betydelig enighet om at loven av 1887 burde moderniseres, og utkast til ny vassdragslov forelå i [[1918]], men ny lov ble først vedtatt i [[1940]].

Samkultgruppen har ikke behandlet fløtingen i egen artikkel, men viser til artikkel av [[Steinar Bunæs]]: [[Innlandstransport på Østlandet og Sørlandet]].

Utover de ruvende kanalanleggene som er omtalt foran, ble det bygd mindre anlegg blant andre i Tønsberg og i Moss.

    

{{thumb|Hesteomnibus Ila Schrøder Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.jpg|Trondheims første "Hesteomnibus" gikk på meier.|Schrøder Foto/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum}}

</gallery>

=== Reiselivets utvikling ===

{{Samkult}}

[[Kategori:Skyssvesen]]

[[Kategori:Kanaler]]

[[Kategori:Postvesen]]

[[Kategori:Veg]]