Skribenter
95 749
redigeringer
Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (1814–1905): Forskjell mellom sideversjoner
Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (1814–1905) (vis kilde)
Sideversjonen fra 30. des. 2017 kl. 07:53
, 30. des. 2017→Helhetlig utredning om samferdselsprosjekter
| Linje 267: | Linje 267: | ||
Det er viktig å skille mellom politikk i betydningen politisk utredning og i betydning beslutning om tiltak i en budsjettsituasjon. Normalt vil det si beslutning for ett år av gangen. I utredningen til kommunikasjonskomiteen av [[1874]] gikk flertallet i et av sine alternativer inn for [[Bergensbanen]] i sin helhet omtrent slik banen til slutt ble besluttet gjennomført stykkevis. Flertallet har også tatt med [[Sørlandsbanen]] og begynnelsen av [[Nord-Norge]] banen til [[Namsos]]. Vi finner en bane som i begynnelsen er dagens [[Gjøvikbanen|Gjøvikbane]], men som var tenkt ført videre til [[Lillehammer]], opp [[Gudbrandsdalen]] og ned [[Romsdalen]] til [[Ålesund]]. Komiteens flertall har også ført opp flere andre baner. I komiteen deltok både eksperter, politikere og folk fra næringslivet. Innstillingen bar preg av visjoner som det ville ta årtier å gjennomføre. Dette var knapt 20 år etter den første beslutning om bygging av jernbane i Norge. | Det er viktig å skille mellom politikk i betydningen politisk utredning og i betydning beslutning om tiltak i en budsjettsituasjon. Normalt vil det si beslutning for ett år av gangen. I utredningen til kommunikasjonskomiteen av [[1874]] gikk flertallet i et av sine alternativer inn for [[Bergensbanen]] i sin helhet omtrent slik banen til slutt ble besluttet gjennomført stykkevis. Flertallet har også tatt med [[Sørlandsbanen]] og begynnelsen av [[Nord-Norge]] banen til [[Namsos]]. Vi finner en bane som i begynnelsen er dagens [[Gjøvikbanen|Gjøvikbane]], men som var tenkt ført videre til [[Lillehammer]], opp [[Gudbrandsdalen]] og ned [[Romsdalen]] til [[Ålesund]]. Komiteens flertall har også ført opp flere andre baner. I komiteen deltok både eksperter, politikere og folk fra næringslivet. Innstillingen bar preg av visjoner som det ville ta årtier å gjennomføre. Dette var knapt 20 år etter den første beslutning om bygging av jernbane i Norge. | ||
Det kan neppe overraske at komiteen som må ha ønsket å få flest mulig prosjekter gjennomført, gikk inn for bygging av [[Smalsporet jernbane|smalspor]]ede baner. Det var bane med sporvidde på 1,067 meter mot [[Normalsporet jernbane|normalspor]] på 1,435 meter. Smalsporet hadde krappere kurver, lettere underbygning, krevde mindre masseflytning og mindre tverrsnitt i tunneler, og kostet derfor mindre å anlegge enn et normalspor. Den opphetede diskusjonen som kom etter hvert om de to sporvidder og deres relative fortrinnlighet, ble en viktig del av norsk jernbanehistorie. Til slutt seiret normalsporet, og smalsporede jernbaner ble med tiden ombygd. Vossebanen (Bergen-[[Voss]]) som ble åpnet i [[1883]] hadde smalspor, mens resten av Bergensbanen fikk normalspor. | Det kan neppe overraske at komiteen som må ha ønsket å få flest mulig prosjekter gjennomført, gikk inn for bygging av [[Smalsporet jernbane|smalspor]]ede baner. Det var bane med sporvidde på 1,067 meter mot [[Normalsporet jernbane|normalspor]] på 1,435 meter. Smalsporet hadde krappere kurver, lettere underbygning, krevde mindre masseflytning og mindre tverrsnitt i tunneler, og kostet derfor mindre å anlegge enn et normalspor. Den opphetede diskusjonen som kom etter hvert om de to sporvidder og deres relative fortrinnlighet, ble en viktig del av norsk jernbanehistorie. Til slutt seiret normalsporet, og smalsporede jernbaner ble med tiden ombygd. [[Vossebanen]] (Bergen-[[Voss]]) som ble åpnet i [[1883]] hadde smalspor, mens resten av Bergensbanen fikk normalspor. | ||
=== Departementet for offentlige arbeider === | === Departementet for offentlige arbeider === | ||