Skribenter
95 108
redigeringer
Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (1814–1905): Forskjell mellom sideversjoner
Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (1814–1905) (vis kilde)
Sideversjonen fra 4. des. 2018 kl. 20:49
, 4. des. 2018ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 169: | Linje 169: | ||
<small>Nasjonalbiblioteket</small>}} | <small>Nasjonalbiblioteket</small>}} | ||
=== Kanalvesen === | === Kanalvesen === | ||
Da [[Indredepartementet]] ble opprettet i [[1846]], ble det også opprettet et direktorat for havne- og kanalvesen. Direktoratet lå under [[marinen]]. Direktøren hadde i [[1852]] laget kostnadsoverslag for kanalanlegg i Frederikshaldsvassdraget, og Stortinget bevilget i [[1854]] halvparten av dette beløpet i tråd med tidens politiske tenkning. Mange problemer tårnet seg opp under anleggstiden, kostnadene økte, og først i 1877 kunne hele strekningen på 77 km mellom [[Tistedalen]] og [[Skulerud]] åpnes for alminnelig ferdsel, den såkalte [[Haldenkanalen]]. Nedre del av elven i [[Halden]] ble kanalisert i begynnelsen av [[1900-tallet]] frem til [[Tistedalsfossen]] som var for høy for sluseanlegg. En tømmerrenne ble imidlertid bygd for fløtingen. | Da [[Indredepartementet]] ble opprettet i [[1846]], ble det også opprettet et direktorat for havne- og kanalvesen. Direktoratet lå under [[marinen]]. Direktøren hadde i [[1852]] laget kostnadsoverslag for kanalanlegg i Frederikshaldsvassdraget, og Stortinget bevilget i [[1854]] halvparten av dette beløpet i tråd med tidens politiske tenkning. Mange problemer tårnet seg opp under anleggstiden, kostnadene økte, og først i 1877 kunne hele strekningen på 77 km mellom [[Tistedalen]] og [[Skulerud]] åpnes for alminnelig ferdsel, den såkalte [[Haldenkanalen]]. Nedre del av elven i [[Halden]] ble kanalisert i begynnelsen av [[1900-tallet]] frem til [[Tistedalsfossen]] som var for høy for sluseanlegg. En [[tømmerrenne]] ble imidlertid bygd for fløtingen. | ||
Kanaldirektøren hadde i 1852 også utarbeidet overslag over kanalisering av Skiensvassdraget mellom [[Skien]] og Norsjø. Stortinget bevilget i 1854 sin andel av prosjektet, resten ble skaffet til veie lokalt. Problemene under anleggstiden lignet på dem som inntraff i Frederikshaldsvassdraget, og prosjektet ble stadig dyrere inntil det ble offisielt åpnet i [[1861]]. Da ble det farbar led for dampskip mellom Skien og [[Notodden]]. I [[Vest-Telemark]] hadde opprenskning forbundet Bandak-, [[Kviteseid]]- og Flåvatnet med hverandre og et dampskip hadde fra 1852 skaffet forbindelse mellom disse veiløse strøkene. Mellom Flåvatnet og Ulefoss var avstanden bare 22 km, men samlet fallhøyde på 56 meter i flere beryktede fosser utgjorde lenge et effektivt hinder for kanalisering. I [[1886]] bevilget Stortinget til anlegget, som også ble mye dyrere enn beregnet innen det ble åpnet i [[1892]]. Dermed kom daglige dampskipsruter i gang mellom Skien og [[Dalen]]. | Kanaldirektøren hadde i 1852 også utarbeidet overslag over kanalisering av Skiensvassdraget mellom [[Skien]] og Norsjø. Stortinget bevilget i 1854 sin andel av prosjektet, resten ble skaffet til veie lokalt. Problemene under anleggstiden lignet på dem som inntraff i Frederikshaldsvassdraget, og prosjektet ble stadig dyrere inntil det ble offisielt åpnet i [[1861]]. Da ble det farbar led for dampskip mellom Skien og [[Notodden]]. I [[Vest-Telemark]] hadde opprenskning forbundet Bandak-, [[Kviteseid]]- og Flåvatnet med hverandre og et dampskip hadde fra 1852 skaffet forbindelse mellom disse veiløse strøkene. Mellom Flåvatnet og Ulefoss var avstanden bare 22 km, men samlet fallhøyde på 56 meter i flere beryktede fosser utgjorde lenge et effektivt hinder for kanalisering. I [[1886]] bevilget Stortinget til anlegget, som også ble mye dyrere enn beregnet innen det ble åpnet i [[1892]]. Dermed kom daglige dampskipsruter i gang mellom Skien og [[Dalen]]. | ||