Samtale:Brugata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
(→Lenker til folketelling 1865: la til bilder) |
(→Het det virkelig Storgata og Brugata i 1827?: ny seksjon) |
||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
* [http://www.digitalmuseum.no/artifactView.do?image=&imageIndex=0&idOwner=NF&idIdentifier=NFA.19021AF&pageNo=2&noOnPage=12&noInResult=23&owner=&criteria=brugata&searchObjectType=Unknown&onlyWithPictures=&lastPageNo=&filterCriterias= Trykkerisaker fra Brugata, men fra når? Det var trykkeri i brugata 15 i 1865.] | * [http://www.digitalmuseum.no/artifactView.do?image=&imageIndex=0&idOwner=NF&idIdentifier=NFA.19021AF&pageNo=2&noOnPage=12&noInResult=23&owner=&criteria=brugata&searchObjectType=Unknown&onlyWithPictures=&lastPageNo=&filterCriterias= Trykkerisaker fra Brugata, men fra når? Det var trykkeri i brugata 15 i 1865.] | ||
--[[Bruker:Marthe Glad|Marthe Glad]] 16. okt 2009 kl. 13:16 (CEST) | --[[Bruker:Marthe Glad|Marthe Glad]] 16. okt 2009 kl. 13:16 (CEST) | ||
== Het det virkelig Storgata og Brugata i 1827? == | |||
Jeg ser at det står «var inntil Nybrua ble bygd i 1827 byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga ned mot brua, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn. [1]» med referanse til Oslo Byleksikon. Disse radikale samnorskfomene av gatenvan kan per definisjon nesten ikke ha kommet før etter 1938-rettskrivningen, og antagelig ikke før langt ut på femtitallet, da de fleste gatenavn ble samnorsket. Jeg vil selv anta at begge gatene hadde navn som '''Storgaden''' og '''Brogaden''' i 1827 (dette blir ren spekulasjon fra min side, men jeg tror man ikke finner en eneste gate som het gata i 1827). Jeg sjekket selv en gang målebrev i Haugesund kommune for det som nå heter '''Magnus Berrføtts gate'''. I et målebrev fra 1920-tallet het faktisk gaten fortsatt '''Magnus Barfotsgade''', deretter fikk den i en periode navnet '''Magnus Barfotsgate''' (om jeg husker riktig) og til sist dagens samnorskfom en gang på 1950-tallet (tror i 1953 eller 55). Så her har Oslo byleksikon en stor oppgave foran seg, da veldig mange gater feilaktig ikke omtales med riktige former for riktige perioder. [[Bruker:Sandved|Sandved]] 18. okt 2009 kl. 15:43 (CEST) | |||
Sideversjonen fra 18. okt. 2009 kl. 13:43
Hm. Vi skal skrive om hus, og vi skal skrive om bedrifter. Er det da best om vi skriver om husene for seg, og siden bedriftene er mer midlertidige affærer, skriver vi om dem for seg? Eller hvordan burde vi gjøre det synes dere? Synes dere forresten vi trenger en egen diskusjonsside til prosjektet, - som vi kan lenke til fra malen som kommer i bunnen av alle sidene? --Marthe Glad Munch-Møller (Marthe Glad) 14. okt 2009 kl. 15:22 (CEST)
Lenker til folketelling 1865, og noen bilder fra digitalmuseum
Kan brukes til noe nyttig når man skriver om de enkelte gårdene senere.
- Brugata 1
- Brugata 2, 4
- Brugata 3a 3b 3c Bilde av 3a
- Brugata 5
- Brugata 6 Bilde av Brugata 6
- Brugata 7
- Brugata 8
- Brugata 9
- Brugata 10
- Brugata 11
- Brugata 12
- Brugata 13 Bilde av 13 og 15
- Brugata 14
- Brugata 15 Bilde av 13 og 15
- Brugata 16
- Brugata 16b, 18
- Brugata 17
- Brugata 19
- Brugata 20
- Brugata 22
- Brugata 24
--Marthe Glad Munch-Møller (Marthe Glad) 16. okt 2009 kl. 13:16 (CEST)
Het det virkelig Storgata og Brugata i 1827?
Jeg ser at det står «var inntil Nybrua ble bygd i 1827 byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga ned mot brua, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn. [1]» med referanse til Oslo Byleksikon. Disse radikale samnorskfomene av gatenvan kan per definisjon nesten ikke ha kommet før etter 1938-rettskrivningen, og antagelig ikke før langt ut på femtitallet, da de fleste gatenavn ble samnorsket. Jeg vil selv anta at begge gatene hadde navn som Storgaden og Brogaden i 1827 (dette blir ren spekulasjon fra min side, men jeg tror man ikke finner en eneste gate som het gata i 1827). Jeg sjekket selv en gang målebrev i Haugesund kommune for det som nå heter Magnus Berrføtts gate. I et målebrev fra 1920-tallet het faktisk gaten fortsatt Magnus Barfotsgade, deretter fikk den i en periode navnet Magnus Barfotsgate (om jeg husker riktig) og til sist dagens samnorskfom en gang på 1950-tallet (tror i 1953 eller 55). Så her har Oslo byleksikon en stor oppgave foran seg, da veldig mange gater feilaktig ikke omtales med riktige former for riktige perioder. Nikolai Sandved (Sandved) 18. okt 2009 kl. 15:43 (CEST)