Samtale:Hørta Meenseter

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Jeg hadde et par timers samtale med budeie Gunvor Karlsen i går 27/2-2014. Hennes første sommer på Hørta var i 1959. Hennes datter Torunns 5 års fødselsdag blei da feiret der i slutten av mai. Man var spesielt tidlig ute dette året. Årsaken var at man skulle fornye fjøset hjemme på gården (Det ble støpt nytt fjøsgulv med ny innredning.) Tilbyggene på nyfjøset var da allerede på plass. Steinar Meen var også 5år dette året. Han husker at disse tilbyggene ble til. Han husker spesielt at garasjen ikke var der før det og det der var en dør inn til den nedre delen av fjøset. Mye tyder vel på at melkebua og garasjen ble satt opp i 1958. (Tre år etter at Hans tok over gården i 1955.)

Gunvor forteller at den første sommeren var det ikke vann frem til melkebua. De måtte da ta med melkespanna bort mot kvea for å få kjøling på dem. Det neste året var det vann til melkebua og nesten opp til nystua. Dette gjorde både melkestell og matlaging enklere. Man slapp å hente drikkevann i brønnen. Mye tyder vel da på at også plastvannslangen fra Tinnmakerdalen ble lagt i 1958. Den lå stort sett oppå bakken.

På spørsmål om hvor man plukket markjorbær svarer Gunvor spesielt den lille rød hytta på den andre sida av veien, nærmere Hørtakrysset. Kirsten, dattera sier at de fant dem i lia ved brønn. I en annen sammenheng nevnes det at det var mange bær også ved en hytte ved Åsterødgrinda.

Gunvor forteller om stuten Borgen som var der det første året. Han het det fordi han kom fra Borgestad gård. Det var en god og snill stut. En kom det ei ung kvige som gikk på beite i skauen, seg over gjerdet og inn beitet på Hørta. Den store Borgen besteg denne lille kviga. Gunvor prøvde å få han fra det. Hun slo med en planke, men det nytta ikke. Borgen fullførte det han hadde begynt på. Det ble en hard medfart for den lille kviga. Hun klarte nesten ikke å gå etterpå. Hun ble satt på fjøset til rekreasjon og ble etterhvert fin igjen. Det hører med til historien at det resulatet blei en fin kalv.