Samtale:Hørta Meenseter

Jeg hadde et par timers samtale med budeie Gunvor Karlsen i går 27/2-2014. Hennes første sommer på Hørta var i 1959. Hennes datter Torunns 5 års fødselsdag blei da feiret der i slutten av mai. Man var spesielt tidlig ute dette året. Årsaken var at man skulle fornye fjøset hjemme på gården (Det ble støpt nytt fjøsgulv med ny innredning.) Tilbyggene på nyfjøset var da allerede på plass. Steinar Meen var også 5år dette året. Han husker at disse tilbyggene ble til. Han husker spesielt at garasjen ikke var der før det og det der var en dør inn til den nedre delen av fjøset. Mye tyder vel på at melkebua og garasjen ble satt opp i 1958. (Tre år etter at Hans tok over gården i 1955.)

Gunvor forteller at den første sommeren var det ikke vann frem til melkebua. De måtte da ta med melkespanna bort mot kvea for å få kjøling på dem. Det neste året var det vann til melkebua og nesten opp til nystua. Dette gjorde både melkestell og matlaging enklere. Man slapp å hente drikkevann i brønnen. Mye tyder vel da på at også plastvannslangen fra Tinnmakerdalen ble lagt i 1958. Den lå stort sett oppå bakken.

På spørsmål om hvor man plukket markjorbær svarer Gunvor spesielt den lille rød hytta på den andre sida av veien, nærmere Hørtakrysset. Kirsten, dattera sier at de fant dem i lia ved brønn. I en annen sammenheng nevnes det at det var mange bær også ved en hytte ved Åsterødgrinda.

Gunvor forteller om stuten Borgen som var der det første året. Han het det fordi han kom fra Borgestad gård. Det var en god og snill stut. En kom det ei ung kvige som gikk på beite i skauen, seg over gjerdet og inn beitet på Hørta. Den store Borgen besteg denne lille kviga. Gunvor prøvde å få han fra det. Hun slo med en planke, men det nytta ikke. Borgen fullførte det han hadde begynt på. Det ble en hard medfart for den lille kviga. Hun klarte nesten ikke å gå etterpå. Hun ble satt på fjøset til rekreasjon og ble etterhvert fin igjen. Det hører med til historien at det resulatet blei en fin kalv.

Gunvor forteller også om en gang de fant to for dødfødte kalver i beitet. De var veldig små, men man kunne se at det var kalver.

Melkedunkene var på 40 liter og hver morgen måtte de trilles ned og settes oppå melkerampa nede ved veien. Det var tunge løft, men kvinnfolka var sterke den gangen. Som oftest var det vel 5 dunker. På melketralla var det plass til 4, så de måtte da gå to ganger. Gunvor husker en historie veldig godt: De hadde også en dunk på 25 liter som ble brukt når det ikke var behov for en 40 liter. Denne gangen satte de denne lille dunken oppå de andre. Så skjedde det fatale: De kjørte på en stein. Den lille dunken falt ned og melka rant ut. Gunvor og jentene som hjalp til ble veldig lei seg og grua seg for hva Hans ville si. Seinere kom Hans. Han så den spilte melka og sa til Gunnvor "Har du melka på jordet i dag?" Gunvor beklaga seg, men Hans sa at det var hans feil som ikke hadde ordna ordenlig vei. "Hans var alltids så snill, han!" sier Gunvor. Det blir sagt flere ganger. Kirsten husker også dette.