Samtale:Vekkelsespredikant
Hopp til navigering
Hopp til søk
Anekdote
På 1920-tallet var det mange såkalte emissærer som reiste rundt på bygdene. Så også i Nord-Trøndelag. En gang møtte min far opp på et slikt vekkelsesmøte - det var utendørs, noe som ikke var uvanlig. Mye folk var møtt fram og predikanten ble ettervert så glødd av egen fortreffelighet at han kom til å forsnakke seg:
| Ta tu dåkk hjarte å gnu det! - - - Nei, nei, det må dåkk itj gjær, ferr da kaijnn di døy!! | ||
Historien forteller ikke mer ....
Eg tillet meg å flytte denne anekdoten (Gunnar E. Kristiansen) frå artikkelen til denne samtalesida, men er usikker på den høyrer heime her også. Hans P. Hosar 14. feb 2011 kl. 19:32 (CET)