Samuel Chipaka: Forskjell mellom sideversjoner

m
(→‎Sirkusarbeid i utlandet: Skrevet om, på grunnlag av flere kilder.)
Linje 30: Linje 30:
I Sverige har han satt flere spor etter seg, som artist, i form av avisannonser for opptredener. Her opptrer han over tid med ulike kunstnernavn (ofte kvalifisert som "(äkta) negern"), som f.eks. "Leumas Ackapisch" (hans egentlige navn baklengs) i 1896 og 1897. "Negerkomikern" og "fäktkostnären Lucamba" (1898) er sansynligvis også Samuel. Kanskje er det også han som i 1899 opptrer under artistnavnet "Nono Kalipi". I 1900 opptrer han under egne navn: Samuel Chipacka og Samuel Kalippi. "Negerfäktaren Dinga Samba" (1901) er trolig også Samuel, og i 1902 finner vi "Kongonegern Schipacka".<ref>Søk i svenske dagsaviser: https://tidningar.kb.se.</ref>
I Sverige har han satt flere spor etter seg, som artist, i form av avisannonser for opptredener. Her opptrer han over tid med ulike kunstnernavn (ofte kvalifisert som "(äkta) negern"), som f.eks. "Leumas Ackapisch" (hans egentlige navn baklengs) i 1896 og 1897. "Negerkomikern" og "fäktkostnären Lucamba" (1898) er sansynligvis også Samuel. Kanskje er det også han som i 1899 opptrer under artistnavnet "Nono Kalipi". I 1900 opptrer han under egne navn: Samuel Chipacka og Samuel Kalippi. "Negerfäktaren Dinga Samba" (1901) er trolig også Samuel, og i 1902 finner vi "Kongonegern Schipacka".<ref>Søk i svenske dagsaviser: https://tidningar.kb.se.</ref>


Samuels spesialitet var fektekunst med to sabler på en gang og det som avisene/annonsene kalte «negerkomikk» og «neger-exentrik. Opptredenen hans spilte på tilskuernes fascinasjon for det eksotiske Afrika, og han kunne opptre i «de afrikanske villmenns» klesdrakter og utføre krigsdans og komiske sanger på «sitt hjemlands språk. De artistene han oftest opptrådte sammen med var Lasse Jösse (Henry Lagerholm), [https://sv.wikipedia.org/wiki/Brazil_Jack Brasil-Jack], og Leopold Thorborn (Gustafsson?).
Samuels spesialitet var fektekunst med to sabler på en gang og det som avisene/annonsene kalte «negerkomikk» og «neger-exentrik. Opptredenen hans spilte på tilskuernes fascinasjon for det eksotiske Afrika, og han kunne opptre i «de afrikanske villmenns» klesdrakter og utføre krigsdans og komiske sanger på "sitt hjemlands språk". De artistene han oftest opptrådte sammen med var Lasse Jösse (Henry Lagerholm), [https://sv.wikipedia.org/wiki/Brazil_Jack Brasil-Jack], og Leopold Thorborn (Gustafsson?).


Hvor han oppholdt seg og eventuelt opptrådte de neste årene fram til 1910 vet vi ikke.
Hvor han oppholdt seg og eventuelt opptrådte de neste årene fram til 1910 vet vi ikke.


Hjemme i Kristiania holdt Kristina fortet og tjente til livets opphold som [[flaskeskyller]]<nowiki/>ske ved [[Ringnes Bryggeri|Ringnes bryggeri]], og oppdro døtrene, som etter hvert selv tjente som månedspiker (ref.) og som [[Nåtlerske|nåtle]]-elever. Til tross for at ekteparet var adskilt i så mange år ser det ut til at de fortsatt oppfatta seg som et par. Selv om han ikke bodde hjemme, valgte Kristine å føre ham opp i de kommunale tellingene 1899 og 1900 og i folketellinga i 1900. Også etter at hun sluttet å føre ham opp skrev hun seg i alle årene som «gift», selv om hun ikke visste nøyaktig hvor han var. I 1907 er det kanskje hun selv som har fylt ut folketellingsskjemaet for den kommunale folketellingen, det står: "Gift. Ved ikke vor han er".<ref>[https://www.digitalarkivet.no/of20130423156891 Kommunal folketelling 1.2.1907] for Kristiania kjøpstad, 1907, s. 48068.</ref>  
Hjemme i Kristiania holdt Kristina fortet og tjente til livets opphold som [[flaskeskyller]]<nowiki/>ske ved [[Ringnes Bryggeri|Ringnes bryggeri]], og oppdro døtrene, som etter hvert selv tjente som månedspiker (ref.) og som [[Nåtlerske|nåtle]]-elever. Til tross for at ekteparet var adskilt i så mange år ser det ut til at de fortsatt oppfatta seg som et par. Selv om han ikke bodde hjemme, valgte Kristine å føre ham opp i de kommunale tellingene 1899 og 1900 og i folketellinga i 1900. Også etter at hun sluttet å føre ham opp skrev hun seg i alle årene som "gift", selv om hun ikke visste nøyaktig hvor han var. I 1907 er det kanskje hun selv som har fylt ut folketellingsskjemaet for den kommunale folketellingen, det står: "Gift. Ved ikke vor han er".<ref>[https://www.digitalarkivet.no/of20130423156891 Kommunal folketelling 1.2.1907] for Kristiania kjøpstad, 1907, s. 48068.</ref>  


Kristine døde på sykehus 20. nov. 1910, 56 år gammel. Kanskje var det pga hennes sykdom Samuel nå vendte tilbake i Kristiania. I kirkeboka er Samuel oppført som enkemann og som forhenværende «cirkusmand».<ref>Kristines dødsfall: Paulus prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10871/F/Fa/L0018: Ministerialbok nr. 18, 1906-1915, [https://www.digitalarkivet.no/kb20060215010773 s. 95].</ref>
Kristine døde på sykehus 20. nov. 1910, 56 år gammel. Kanskje var det pga hennes sykdom Samuel nå vendte tilbake i Kristiania. I kirkeboka er Samuel oppført som enkemann og som forhenværende «"irkusmand".<ref>Kristines dødsfall: Paulus prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10871/F/Fa/L0018: Ministerialbok nr. 18, 1906-1915, [https://www.digitalarkivet.no/kb20060215010773 s. 95].</ref>


De neste tre årene bor Samuel med de voksne døtrene sine i Helgesens gate 12b. Samuelinde og Margrete er henholdsvis syerske og [[nåtler]]<nowiki/>ske, mens han har et ustabilt yrkesliv: I [https://www.digitalarkivet.no/ft60153514001352 1910-folketellingen] ) er han havnearbeider; det er han også i 1912 , men i 1913 er han oppført som arbeidsledig. I 1914 bor han ikke lenger med døtrene, men det er notert på folketellingsskjemaet: «Samuel Chipacka reisende».<ref>1912: [https://www.digitalarkivet.no/ef60030677038038 Kommunal folketelling 1.2.1912] for Kristiania, 1912, s. 38073. 1913: [https://www.digitalarkivet.no/ef60035495016636 Kommunal folketelling 1.2.1913] for Kristiania, 1913, s. 37764. 1914: [https://www.digitalarkivet.no/ef60047679005734 Kommunal folketelling 1.2.1914] for Kristiania, 1914, s. 38262.</ref> Heller ikke i 1915 (folketellingstidspunktet 1. februar) bor han hos døtrene, men senere på året bor han i Tomtegata 18, og yrket hans er da (ved dødsfallet) mekanisk arbeider. Han skal også ha bodd en stund på [[Hotel Kong Karl|Hotel Kong Carl]], Jernbanetorget.
De neste tre årene bor Samuel med de voksne døtrene sine i Helgesens gate 12b. Samuelinde og Margrete er henholdsvis syerske og [[nåtler]]<nowiki/>ske, mens han har et ustabilt yrkesliv: I [https://www.digitalarkivet.no/ft60153514001352 1910-folketellingen] ) er han havnearbeider; det er han også i 1912 , men i 1913 er han oppført som arbeidsledig. I 1914 bor han ikke lenger med døtrene, men det er notert på folketellingsskjemaet: "Samuel Chipacka reisende".<ref>1912: [https://www.digitalarkivet.no/ef60030677038038 Kommunal folketelling 1.2.1912] for Kristiania, 1912, s. 38073. 1913: [https://www.digitalarkivet.no/ef60035495016636 Kommunal folketelling 1.2.1913] for Kristiania, 1913, s. 37764. 1914: [https://www.digitalarkivet.no/ef60047679005734 Kommunal folketelling 1.2.1914] for Kristiania, 1914, s. 38262.</ref> Heller ikke i 1915 (folketellingstidspunktet 1. februar) bor han hos døtrene, men senere på året bor han i Tomtegata 18, og yrket hans er da (ved dødsfallet) mekanisk arbeider. Han skal også ha bodd en stund på [[Hotel Kong Karl|Hotel Kong Carl]], Jernbanetorget.


Samuel døde på Rikshospitalet i Kristiania 16. september 1915, litt over 50 år gammel.<ref>Vaterland prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10880/F/Fa/L0002: [https://www.digitalarkivet.no/kb20060213020821 Ministerialbok nr. 2, 1907-1921], s. 132. Oslo skifterett, SAO/A-10383/G/Ga/Gac/L0008: [https://www.digitalarkivet.no/sk20090515350564 Dødsfallsprotokoll], 1915-1917, s. 15. </ref>  
Samuel Chipaka døde på Rikshospitalet i Kristiania 16. september 1915, litt over 50 år gammel.<ref>Vaterland prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10880/F/Fa/L0002: [https://www.digitalarkivet.no/kb20060213020821 Ministerialbok nr. 2, 1907-1921], s. 132. Oslo skifterett, SAO/A-10383/G/Ga/Gac/L0008: [https://www.digitalarkivet.no/sk20090515350564 Dødsfallsprotokoll], 1915-1917, s. 15. </ref>  


==Kilder==
==Kilder==