Samuel Chipaka

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Tegningen fra 1898 forestiller en ikke nærere angitt Kristianiakafe. Teksten nevner Torggata, strøket der Samuel Chipaka arbeida som "opvarter" i omtrent denne perioden.
Foto: Wilhelm Peters

Samuel Chipaka, opprinnelig Kalipi Chipaka (f. i Cape Town 1864, d. 1915 i Kristiania). Han kom til Lier som barn, og i voksen alder bodde han både i Kristiania og i Sverige, Danmark og Tyskland. Han hadde en rekke forskjellige yrker gjennom livet. I perioder var han sjauer og industriarbeider, i andre perioder arbeida han i restaurantbransjen og på som rytter på sirkus. Samuel var gift med Kristine Olsdatter Chipaka, og hadde døtrene Samuelinde og Margrethe.

Barndom og oppvekst

Kalipi Chipaka ble født i Cape Town i 1864. Det eneste vi vet om den tidlige barndommen hans, er at han ble født av afrikanske foreldre.

Det er også usikkert hvordan han først kom til Norge. Som voksen fortalte han at han kom til Kristiania som fireåring “med Skibs Kaptein Guttorm Pettersen”, men han fortalte ikke hvorfor han reiste. Dermed er det vanskelig i ettertid å vite om han forlot fødebyen av eget valg eller om han ble bortført.

Boka Drammensere anno dengang refererer til to muntlig overleverte fortellinger: Den ene hevder at han var blindpassasjer på en bark ved navn Finland. Dette er ingen usannsynlig forklaring, men det passer ikke helt overens med at han bare var fire år da han reiste. Den andre fortellinga som refereres, er at Anthoni Capjon hadde byttet ham til seg på en av reisene sine. Det er mer grunn til å stole på Chipakas egen fortelling om at det var Guttorm Pettersen som tok ham med. Når det gjelder påstanden om at han var bytta til seg, hadde verken Norge eller Cape Town livegenskap på dette tidspunktet,[1] men det var ikke vanskelig å bli pleieforelder. I Norge satte man bort barn mot betaling, og for barn hvis pleieforeldre var motivert av et ønske om flere hender i arbeid kan grensene mellom omsorg og utnyttelse ha vært svært uklare.

Familien Capjon rundt århundreskiftet. Menneskenes klær forteller at bildet er tatt etter at Chipaka flytta fra familien.
Foto: Narve Skarpmoen

Det som er sikkert, er at Kalipi ble sakfører Jensens pleiesønn. Jensen bodde i samme hus som kaptein Guttorm Pettersen, og det var Pettersen Kalipi ser ut til å ha vært knytta til. Første gang Kalipi dukker opp i norske kilder er i folketellinga fra 1875, da den ni år gamle gutten fortsatt bodde med Guttorm Pettersen. Som voksen fortalte han at han "hele tiden levet hos ham og hos Anton Capjon paa Gaarden Reistad i Frogner i Lier".

Kildene forteller ikke nøyaktig når han flytta til familien Capjon, utover at det skjedde mellom 1875 og 1879. Han bodde hos dem dem da han i 1879 ble døpt i Frogner kirke i Lier. Da var han omtrent 15 år gammel. Dåpen skjedde uten påfølgende konfirmasjon, og en rekke medlemmer av Reistad-familien var faddere. For å markere religionsskiftet var det vanlig å bytte til et eksplisitt kristelig navn under dåpen. Kalipi bytta navn til Samuel. Han opptrer under fra dette navnet fra dåpen i 1879 til sin død.[2]

Det er ikke tydelig fra de tilgjengelige kildene om Samuel var tjener eller pleiebarn hos familien Capjon. Den eneste kilden som forteller om hvordan Samuel hadde det på Reistad er boka Drammensere anno dengang. Boka er skrevet i et tydelig rasistisk språk, og de muntlige overleveringene den er basert på reflekterer både rasistiske forestillinger hos tradisjonsbærerne og en rasistisk historisk virkelighet. Blant annet fortelles det at Samuel "insisterte på å få sove på en matte utenfor Anthonis soveromsdør og sjelden vek et skritt fra sin herre" at han var bytta til seg mot "noen blikkbokser", og at han bar "bikkjebånd" om halsen.[3] Men det fortelles også at familien på Reistad ansatte en guvernante til å gi ham norskopplæring, og at han kalte ekteparet Capjon for onkel Antoni og tante Ingeborg.[4]

Ekteskap, arbeid og familieliv

Sandakerveien rundt århundreskiftet. Huset i midten på dette bildet er nr. 28. Nr 31b der familien Chipaka bodde lå altså rett utafor bildekanten.
Foto: Narve Skarpmoen

21. juli 1889 gifta Samuel Chipaka seg med Kristine Olsdatter. Hun var jordbrukerdatter og opprinnelig fra Sverige. Om vi skal feste lit til Drammensere anno dengang var Kristine ei 35 år gammel budeie. Samuel var 25 år og sjømann. I en senere hjemstavnsforklaring beskrev han som yrkeshistorikk at “Han for tilsøs fra Drammen med Kjøsteruds og Capjons Skibe, men naar han har været i Land har han altid havt sit Tilhold i Frogner.”

Samuel og Kristine møttes altså i Lier og flytta sammen til Kristiania. Da de gifta seg hadde paret allerede den to år gamle dattera Samuelinde. I 1890 fulgte datter nummer to, Margrethe. Ifølge Drammensere anno dengang fikk Samuel industrijobb på Christiania Gjær og spritfabrikker. Dette kan stemme. Sandakerveien 31b , der familien bosatte seg, var i gangavstand fra gjærfabrikken, og to av fadderne ved Margrethes dåp, Nils Andersen og Ole Olsen, var pressgjærarbeidere.[5] Men arbeidet ved pressgjærfabrikken varte neppe lenge. Alt da Margrethe ble døpt hadde Samuel fått seg arbeid som oppvarter ved det trendy utestedet Bazarhallen. Kristina gikk hjemme mens hun bar på deres tredje barn.

I 1891 fikk Samuel lungebetennelse og ble lagt inn på sykehus i ei uke. Familiens midler strakk ikke til for å dekke sykehusoppholdet, og de måtte søke understøttelse fra fattigvesenet. Samuel avla hjemstavnsforklaring, men selv om han i korte trekk fortalte om livet sitt fortalte han ikke om kona, barna eller arbeidet sitt.[6] Samme år fikk ekteparet sitt tredje barn, sønnen John, men dette dette er eneste gang han dukker opp i kildene.

Sirkusarbeid i utlandet

I 1899 bodde Kristine og barna i Seilduksgata 13. Husstanden var en felleshusholdning for flere ektepar i arbeiderklasseyrker. Kristine selv arbeida som flaskeskyllerske ved Ringnes bryggeri. På dette tidspunktet bodde ikke Samuel sammen med henne og barna. Et hjemstavnsforhør fra 1913 forteller at Samuel forlot familien omkring 1894 og at han etter det bodde i Sverige, København og Tyskland. Dette kan bety at han og Kristine skilte lag.[7]

Samuels yrke i 1900 var "cirkusberider". Dette er et yrke som innebærer konstant turneliv, og dermed kan det også ha vært dette som førte til at ekteparet bodde hver for seg. Det er mulig at Samuel og Kristine fortsatt oppfatta seg som et par mens Samuel turnerte i Europa. Selv om han ikke bodde hjemme, valgte Kristine å føre ham opp i folketellinga i 1900, og når Kristine i 1910 ble syk og lagt inn på sykehus, kom Samuel tilbake til Kristiania tidsnok til å rekke dødsleiet hennes.

Kristine døde på sykehus i 1910. Etter dette ser Samuel ut til å ha blitt værende i Kristiania. En tid bodde han med de voksne døtrene sine i Helgesens gate 12b. Senere bodde han en stund på Hotel Kong Karl ved jernbanetorget. Begge døtrene hadde industrijobber, og også Samuel var mekanisk arbeider fra han var 45 til han fylte 50.

Samuel døde som 50-åring i 1915.

Kilder

Referanser

  1. Slaveriet i Cape Town ble stansa i 1834. Cape Colony på Engelsk wikipedia.
  2. Ministerialbok, Lier 1875-1882. SAKO/A-230/F/Fa/L0014
  3. "De kalte ham Sam" i Drammensere anno dengang s: 123-131 Digital versjonNettbiblioteket
  4. "De kalte ham Sam" i Drammensere anno dengang s: 123-131 Digital versjonNettbiblioteket
  5. Margrethes dåp i Klokkerbok for Sagene prestegjeld 1880-1891 (0301M19)
  6. Oslo byarkiv, Fattigvesenet, Hjemstavnsforhør, 33/254. Samuel Chipaka, 1891.
  7. Oslo byarkiv, Fattigvesenet, Hjemstavnsforhør, 109/117. Samuel Chipaka, 1913.