276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
(→Barndom og oppvekst: satt til manglende komma.) |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Kildene forteller ikke nøyaktig når han flytta til familien Capjon, utover at det skjedde mellom 1876 og 1879. Han bodde hos dem dem da han i 1879 ble døpt i [[Frogner kirke (Lier)|Frogner kirke]] i [[Lier kommune|Lier]]. Da var han omtrent 15 år gammel. Dåpen skjedde uten påfølgende konfirmasjon, og en rekke medlemmer av Reistad-familien var faddere. For å markere religionsskiftet var det vanlig å bytte til et eksplisitt kristelig navn under dåpen. Kalipi tok navnet Samuel. Med få unntak opptrer han under dette navnet fra dåpen i 1879 til sin død.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/5886/30086/80 Ministerialbok, Lier 1875-1882]. SAKO/A-230/F/Fa/L0014 </ref> | Kildene forteller ikke nøyaktig når han flytta til familien Capjon, utover at det skjedde mellom 1876 og 1879. Han bodde hos dem dem da han i 1879 ble døpt i [[Frogner kirke (Lier)|Frogner kirke]] i [[Lier kommune|Lier]]. Da var han omtrent 15 år gammel. Dåpen skjedde uten påfølgende konfirmasjon, og en rekke medlemmer av Reistad-familien var faddere. For å markere religionsskiftet var det vanlig å bytte til et eksplisitt kristelig navn under dåpen. Kalipi tok navnet Samuel. Med få unntak opptrer han under dette navnet fra dåpen i 1879 til sin død.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/5886/30086/80 Ministerialbok, Lier 1875-1882]. SAKO/A-230/F/Fa/L0014 </ref> | ||
Det er ikke tydelig fra de tilgjengelige kildene om Samuel var tjener eller pleiebarn hos familien Capjon. Den eneste kilden som forteller om hvordan Samuel hadde det på Reistad er boka ''Drammensere anno dengang''. Boka er skrevet i et tydelig rasistisk språk, og de muntlige overleveringene den er basert på reflekterer både rasistiske forestillinger hos tradisjonsbærerne og en rasistisk historisk virkelighet. Blant annet fortelles det at Samuel "insisterte på å få sove på en matte utenfor Anthonis soveromsdør og sjelden vek et skritt fra sin herre", at han var bytta til seg mot "noen blikkbokser", og at han bar "bikkjebånd" om halsen.<ref>"De kalte ham Sam" i Ludvig Throndsen, ''Drammensere anno dengang'', Brakar, Drammen 1995, s: 123-131 Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]. Kapitlet "De kalte ham Sam" ble først trykket i Drammens Tidende og Buskeruds blad 21. mars 1987 (<nowiki>https://www.nb.no/items/17b3cf362288519c401f78486b10e245?page=19</nowiki>).</ref> Men det fortelles også at han kalte ekteparet Capjon for onkel Antoni og tante Ingeborg, og at familien på Reistad ansatte en guvernante til å gi ham norskopplæring.<ref>"De kalte ham Sam" i ''Drammensere anno dengang'' s: 123-131 {{ | Det er ikke tydelig fra de tilgjengelige kildene om Samuel var tjener eller pleiebarn hos familien Capjon. Den eneste kilden som forteller om hvordan Samuel hadde det på Reistad er boka ''Drammensere anno dengang''. Boka er skrevet i et tydelig rasistisk språk, og de muntlige overleveringene den er basert på reflekterer både rasistiske forestillinger hos tradisjonsbærerne og en rasistisk historisk virkelighet. Blant annet fortelles det at Samuel "insisterte på å få sove på en matte utenfor Anthonis soveromsdør og sjelden vek et skritt fra sin herre", at han var bytta til seg mot "noen blikkbokser", og at han bar "bikkjebånd" om halsen.<ref>"De kalte ham Sam" i Ludvig Throndsen, ''Drammensere anno dengang'', Brakar, Drammen 1995, s: 123-131 Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]. Kapitlet "De kalte ham Sam" ble først trykket i Drammens Tidende og Buskeruds blad 21. mars 1987 (<nowiki>https://www.nb.no/items/17b3cf362288519c401f78486b10e245?page=19</nowiki>).</ref> Men det fortelles også at han kalte ekteparet Capjon for onkel Antoni og tante Ingeborg, og at familien på Reistad ansatte en guvernante til å gi ham norskopplæring.<ref>"De kalte ham Sam" i ''Drammensere anno dengang'' s: 123-131 {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010112508060}} </ref> Angående det siste er det som berettes i Drammens Tidende i forbindelse med Kalipis/Samuels dåp mer troverdig. Ifølge avisen lot Capjon ham få undervisning sammen med sine egne barn “av en dertil engageret Guvernante, med det Maal for Øie, at faa bibragt ham den kristelige Børnelærdom …".<ref>[https://www.nb.no/items/4144a29d3c7de858e713fac6f8ff97a9?page=2 "En Negerguts Daab"]</ref> | ||
==Ekteskap, arbeid og familieliv== | ==Ekteskap, arbeid og familieliv== | ||