Sandbanen fra Berger til Leirsund: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Takk for fin artikkel, Nils! Wikifiserer innledningen pluss litt korrektur.)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
Etter at jernbanen mellom [[Kristiania]] og [[Eidsvoll]] ble bygget i [[1854]], var det noen driftige menn som så mulighetene jernbanen ga. En av disse var Johan Kjus Enger. Han var eier av søndre [[Enger gård]] tidlig på 1900-tallet og eide skogen opp mot Bergergårdene i [[Skedsmo]].  I dette området var det store forekomster av sand.  På denne tiden var det stort behov for sand til husbygging i hovedstaden, men å få fraktet sanden til byen var vanskelig fordi lastebiler og veier foreløpig ikke var egnet for slik transport.
Etter at jernbanen mellom [[Kristiania]] og [[Eidsvoll]] ble bygget i [[1854]], var det noen driftige menn som så mulighetene jernbanen ga. En av disse var Johan Kjus Enger. Han var eier av søndre [[Enger gård]] tidlig på 1900-tallet og eide skogen opp mot Bergergårdene i [[Skedsmo]].  I dette området var det store forekomster av sand.  På denne tiden var det stort behov for sand til husbygging i hovedstaden, men å få fraktet sanden til byen var vanskelig fordi lastebiler og veier foreløpig ikke var egnet for slik transport.


For å få sanda inn til Kristiania bygde [[Johan Kjus Enger]] i [[1905]] en smalsporet jernbane (600mm) fra [[Berger]] og ned til en sandsilo i Engerdalen like vest for [[Nedre Enger]].  Derfra gikk det et 600 meter langt sidesport til [[Leirsund stasjon]]. Sanden ble lastet på ordinære jernbanevogner ved sandsiloen og fraktet til Kristiania.
For å få sanda inn til Kristiania bygde [[Johan Kjus Enger]] i [[1905]] en smalsporet jernbane (600 mm) fra [[Berger]] og ned til en sandsilo i Engerdalen like vest for [[Nedre Enger]].  Derfra gikk det et 600 meter langt sidespor til [[Leirsund stasjon]]. Sanden ble lastet på ordinære jernbanevogner ved sandsiloen og fraktet til Kristiania.


Det var utforbakke fra Berger og ned til sandsiloen.  På den 1,9 km lange strekningen var det en høydeforskjell på 60 m.  På et par steder gikk banen omtrent flatt, slik at det enkelte steder måtte være relativt bratte kneiker.  Således kunne vognene trille ned, men måtte trekkes opp igjen med hester.
Det var utforbakke fra Berger og ned til sandsiloen.  På den 1,9 km lange strekningen var det en høydeforskjell på 60 m.  På et par steder gikk banen omtrent flatt, slik at det enkelte steder måtte være relativt bratte kneiker.  Således kunne vognene trille ned, men måtte trekkes opp igjen med hester.


Fullastede vogner ble to om gangen sendt utfor med en mann som betjente bremsene.  Av og til kunne farten bli for stor, og det skjedde at av vognene gikk gjennom veggene i silotårnet. Dette skjedde heldigvis uten fatale personskader da "bremseren" klarte å hoppe av før det smalt.
Fullastede vogner ble to om gangen sendt utfor med en mann som betjente bremsene.  Av og til kunne farten bli for stor, og det hendte at vognene gikk gjennom veggene i silotårnet. Dette skjedde heldigvis uten fatale personskader da "bremseren" klarte å hoppe av før det smalt.


I [[1919]] solgte Johan Kjus Enger sandtaket til [[Kristiania kommune]]. Året etter ble det anskaffet et damplokomotiv som trakk vognene.  Like etter ble det også anskaffet et bensinlokomotiv, men dette ble mest brukt på stasjonsområdet.  Denne smalsporede jernbanen i Engerhagan var i drift frem til ca [[1950]]. Lokomotivene ble solgt til en skraphandler og skinnegangen bl senere fjernet, men traseen ligger forsatt og blir nå brukt som treningsbane for traverhestene på Enger. Rester etter sandsiloen står fortsatt i Engerdalen som en minne om aktivitet på stedet 100 år tilbake i tiden.
I [[1919]] solgte Johan Kjus Enger sandtaket til [[Kristiania kommune]]. Året etter ble det anskaffet et damplokomotiv som trakk vognene.  Like etter ble det også anskaffet et bensinlokomotiv, men dette ble mest brukt på stasjonsområdet.  Denne smalsporede jernbanen i Engerhagan var i drift frem til ca [[1950]]. Lokomotivene ble solgt til en skraphandler og skinnegangen ble senere fjernet, men traseen ligger der forsatt og blir nå brukt som treningsbane for traverhestene på Enger. Rester etter sandsiloen står fortsatt i Engerdalen som et minne om aktivitet på stedet 100 år tilbake i tiden.


Etter nedleggelsen av den smalsporede banen ble det i en kort periode kjørt sand med lastebiler fra Berger til Leirsund stasjon. Der var det sidespor med lasterampe slik at bilene kunne tippe sanda i spesialbygde jernbanevogner.
Etter nedleggelsen av den smalsporede banen ble det i en kort periode kjørt sand med lastebiler fra Berger til Leirsund stasjon. Der var det sidespor med lasterampe slik at bilene kunne tippe sanda i spesialbygde jernbanevogner.
Linje 21: Linje 21:


==Kilder==
==Kilder==
* Hans Martin Faller: ''Johan J. Kjus, fra velstand til ruin'' - upublisert ukjent årstall
* Hans Martin Faller: ''Johan J. Kjus, fra velstand til ruin''. Upublisert. Ukjent årstall
* Jens Ekeberg: ''Mine besteforeldre'' - upublisert ukjent årstall
* Jens Ekeberg: ''Mine besteforeldre''. Upublisert. Ukjent årstall
* Ulf Berntsen: ''Sandsporet ved Leirsund''
* Ulf Berntsen: ''Sandsporet ved Leirsund''


Linje 28: Linje 28:
[[Kategori: Jernbane]]
[[Kategori: Jernbane]]
[[Kategori: Etableringer i 1905]]
[[Kategori: Etableringer i 1905]]
[[Kategori: Bedrifter i Skedsmo]]
Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640

redigeringer