Skribenter
94 694
redigeringer
Sandefjord kommune: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Historie
| (26 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Sandefjord kommune | | navn = Sandefjord kommune | ||
| våpen = | | våpen = Sandefjord komm 2017.png | ||
| bilde = | | bilde = | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = | | bildetekst = | ||
| historisknavn = | | historisknavn = | ||
| kommunenummer = | | kommunenummer = 3804 | ||
| fylke = [[Vestfold]] | | fylke = [[Vestfold og Telemark fylke|Vestfold og Telemark]] | ||
| administrasjonssenter = [[Sandefjord]] | | administrasjonssenter = [[Sandefjord]] | ||
| grunnlagt = | | grunnlagt = | ||
| sammenslåing = [[1968]]: [[Sandar kommune]] | | sammenslåing = [[1968]]: [[Sandar kommune|Sandar]]<br/>[[2017]]: [[Andebu kommune|Andebu]] og [[Stokke kommune|Stokke]] | ||
| fradeling = | | fradeling = | ||
| målform = Bokmål | | målform = Bokmål | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
| annet = | | annet = | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>'''[[Sandefjord kommune]]''' er en kommune i | <onlyinclude><includeonly>[[Fil:0706 Sandefjord komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Sandefjord kommune]]''' er en kommune i [[Vestfold og Telemark fylke]] (tidligere [[Vestfold]]). Kommunen grenser til [[Færder kommune|Færder]] i øst, til [[Tønsberg kommune|Tønsberg]] i nord og til [[Larvik kommune]] i vest. Kommunesenteret er byen [[Sandefjord]]. Sandefjord sentrum ligger ved enden av [[Sandefjordsfjorden]]. | ||
Sandefjord | Tettstedet og administrasjonssenteret Sandefjord strekker seg fra bysenteret sørover på begge sider av Sandefjordsfjorden. Det hadde 44 368 innbyggere i 2019.</onlyinclude><ref>{{SSB Tettsteder 2019}}</ref> | ||
== Sammenslåinger == | == Sammenslåinger == | ||
I 1968 ble landkommunen [[Sandar kommune]], som omslutta Sandefjord by på alle kanter og da var på 120 km², innlemma i Sandefjord kommune. Ved tre tidligere anledninger - 1889, 1931 og 1950 - hadde mindre deler blitt overført ved byutvidelser:<ref>{{Juvkam 1999}}</ref><ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnervar1995.html Roar L. Tollnes: Sandefjords grenser og grenseutvidelser], Sandar historielag, gr. 2.9, vår 1995</ref> | I 1968 ble landkommunen [[Sandar kommune]], som omslutta Sandefjord by på alle kanter og da var på 120 km², innlemma i Sandefjord kommune. Ved tre tidligere anledninger - 1889, 1931 og 1950 - hadde mindre deler blitt overført ved byutvidelser:<ref>{{Juvkam 1999}}</ref><ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnervar1995.html Roar L. Tollnes: Sandefjords grenser og grenseutvidelser], Sandar historielag, gr. 2.9, vår 1995</ref> | ||
*1889: Hjertnes, Pukkestad og Grønli lagt til byen, byen omfattet da også omtåder utenfor den tidligere grunnen til Sandar prestegård | *1889: Hjertnes, [[Pukkestad (gård)|Pukkestad]] og Grønli lagt til byen, byen omfattet da også omtåder utenfor den tidligere grunnen til [[Sandar prestegård]] | ||
*1931: Deler av Solvang, Hauan og Ekeberg, samt Preståsen, inklusive [[Brydedammen]] ble innlemmet i byen | *1931: Deler av Solvang, Hauan og Ekeberg, samt Preståsen, inklusive [[Brydedammen]] ble innlemmet i byen | ||
*1950: Bugården, Lunden, Kolonihagen og Stub i vest, og Kamfjordkilen i øst, for å bøte på mangelen på boligtomter | *1950: Bugården, Lunden, Kolonihagen og Stub i vest, og Kamfjordkilen i øst, for å bøte på mangelen på boligtomter | ||
| Linje 33: | Linje 31: | ||
Ved sammenslåingen med Sandar i 1968 hadde Sandefjord 5 694 innbyggere, mens den nye, sammenslåtte kommune fikk 31 930 innbyggere. | Ved sammenslåingen med Sandar i 1968 hadde Sandefjord 5 694 innbyggere, mens den nye, sammenslåtte kommune fikk 31 930 innbyggere. | ||
Sandefjord, Stokke og Andebu leverte søknad om sammenslåing 6. februar 2015 | Som følge av [[kommunereformen 2014–2018]] vedtok Sandefjord, Stokke og Andebu leverte søknad om sammenslåing 6. februar 2015.<ref>[https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/kommunalministeren-mottek-forste-soknad-om-samanslaing-fredag/id2394490/ Kommunalministeren mottek første søknad om samanslåing fredag], regjeringen.no, 5. februar 2015</ref> Dette ble besluttet i statsråd [[24. april]] [[2015]] med virkning fra [[1. januar]] [[2017]].<ref>[https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/forste-sammenslaing-i-kommunereformen/id2408424/ Første sammenslåing i kommunereformen]</ref> Vear-området i [[Stokke]] ble ikke med i den nye kommunen, men ble overført til [[Tønsberg kommune]] fra 1. januar 2017. | ||
== Fortidsminner == | == Fortidsminner == | ||
| Linje 39: | Linje 37: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Gården Sandar var prestegård i [[middelalderen]]. [[Sandar kirke]] er nevnt første gang i [[1345]]. Det lå en ladeplass til bøndene i [[Sandeherred]] på stranden under Oddefjell (sørlige del av [[Preståsen (Sandefjord)|Preståsen]]) nedenfor kirken, på en allmenning kalt Sperrebakken. Denne ladeplassen er omtalt flere steder i brev fra slutten av 1300-tallet og begynnelsen av 1400-tallet som er bevart bevarte brev. Disse behandler en konflikt mellom bøndene og presten i Sande, en konflikt zom ble løst av [[Eystein Aslaksson|biskop Eystein]] i [[Oslo bispedømme|Oslo]]. | {{thumb|Militært Situations Cart over Lade Pladsen Sandefjord tilligemed de - no-nb krt 00889.jpg|Sandefjord på et militært kart fra 1801|Juell/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
{{thumb|Sandar kirke og prestegård.jpg|[[Sandar kirke]] med det opprinnelige tårnet som sto til 1868. Til høyre for kirken [[Sandar (gård i Sandefjord)|Sandar prestegård]]|[[Oslo Museum]]|ca 1865}} | |||
Fjorden gikk i [[vikingtiden]] over to meter høyere enn i dag, og da [[Olav Geirstadalv]] ble gravlagt i [[Gokstadskipet|skipet sitt]] i [[Gokstadhaugen]] rundt år 900, gikk vannet mye nærmere gravhaugen. Både [[Vesterøya]] og [[Østerøya]] var uten landforbindelse, og skipsleden mellom [[Tønsbergfjorden]] og [[Sandefjordsfjorden]] gikk via en indre led. | |||
[[Sandar (gård i Sandefjord)|Gården Sandar]] var prestegård i [[middelalderen]]. [[Sandar kirke]] er nevnt første gang i [[1345]]. Det lå en ladeplass til bøndene i [[Sandeherred]] på stranden under Oddefjell (sørlige del av [[Preståsen (Sandefjord)|Preståsen]]) nedenfor kirken, på en [[Leksikon:Allmenning|allmenning]] kalt Sperrebakken. Denne ladeplassen er omtalt flere steder i brev fra slutten av 1300-tallet og begynnelsen av 1400-tallet som er bevart bevarte brev. Disse behandler en konflikt mellom bøndene og presten i Sande, en konflikt zom ble løst av [[Eystein Aslaksson|biskop Eystein]] i [[Oslo bispedømme|Oslo]]. | |||
Etter [[reformasjonen]] fortsatte den ubebodde ladeplassen nedenfor Oddefjell å fungere som opplagsplass for trelast. Utover på første halvdel av [[1600-tallet]] begynte imidlertid [[strandsitter]]e å bosette seg der, mot å betale leie til presten i Sandar. Også myndighetene viste handelen i området oppmerksomhet, og fra [[1620]] var Sandefjord tollsted med egen tollbetjent. Den nye bebyggelsene av strandsittere fortrengte imidlertid bøndene fra deres gamle opplagsplasser, og på 1650-årene reiste bøndene sak mot strandsitterne og hevdet at de hadde blitt fratatt retten til å bruke stranden som allmenning. Bøndene fikk medhold i dette og strandsitterne måte flytte lengre vest på prestegårdens grunn. I [[1661]] var Sandefjord en husklynge med fjorten hus og omkring 70 innbyggere. I [[1671]] ble stedet [[ladested]] under den nye kjøpstaden [[Larvik]]. | Etter [[reformasjonen]] fortsatte den ubebodde ladeplassen nedenfor Oddefjell å fungere som opplagsplass for trelast. Utover på første halvdel av [[1600-tallet]] begynte imidlertid [[strandsitter]]e å bosette seg der, mot å betale leie til presten i Sandar. Også myndighetene viste handelen i området oppmerksomhet, og fra [[1620]] var Sandefjord tollsted med egen tollbetjent. Den nye bebyggelsene av strandsittere fortrengte imidlertid bøndene fra deres gamle opplagsplasser, og på 1650-årene reiste bøndene sak mot strandsitterne og hevdet at de hadde blitt fratatt retten til å bruke stranden som allmenning. Bøndene fikk medhold i dette og strandsitterne måte flytte lengre vest på prestegårdens grunn. I [[1661]] var Sandefjord en husklynge med fjorten hus og omkring 70 innbyggere. I [[1671]] ble stedet [[ladested]] under den nye kjøpstaden [[Larvik]]. | ||
Sandefjord fikk sine første styrende organer mot slutten av [[1700-tallet]], da en borgersamling, bestående av ladestedets huseiere, er første gang nevnt i kilder fra [[1790]], og i [[1813]] fikk byen et eget, offentlig budsjett, utskilt fra Larviks. Ansvaret for den politiske og økonomiske styringen gitt en gruppe [[ | Sandefjord fikk sine første styrende organer mot slutten av [[1700-tallet]], da en borgersamling, bestående av ladestedets huseiere, er første gang nevnt i kilder fra [[1790]], og i [[1813]] fikk byen et eget, offentlig budsjett, utskilt fra Larviks. Ansvaret for den politiske og økonomiske styringen gitt en gruppe [[eligerte menn]]. Allerede på denne tiden skal Sandefjord ha hatt en egen branninspektør, skolevesen og fattigvesen. Stedets øverste sivile myndighet var fremdeles [[Byfogder i Larvik|byfogden i Larvik]], som ble representert med underfogd i Sandefjord. Allerede på første halvdel av 1800-tallet fantes det et [[teglverk]], en [[mølle]], to tobakkspinnerier og et brennevinsbrenneri i ladestedet. | ||
{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031426013-21.jpg|Havnen i Sandefjord i 1868, med [[Sandefjord bad]] til høyre ved vannet|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031426013-21.jpg|Havnen i Sandefjord i 1868, med [[Sandefjord bad]] til høyre ved vannet|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
{{thumb|Kart over Sandefjord 1902 - No-nb krt 01279.jpg|[[Nicolay Solner Krum|N. S. Krum]]s kart over Sandefjord fra 1902.|[[Nicolay Solner Krum|N. S. Krum]]}} | |||
{{thumb|Sandefjord bad badehus.jpg|Badehuset til [[Sandefjord bad]], byens største bedrift i 1870-årene.|Fra bildeboken ''Bad Sandefjord og Bad Modum i Norge''/[[Norsk Folkemuseum]]}} | |||
{{thumb|Sandefjord stasjon Backlin.jpg|Oversikt over Sandefjord mellom 1890 og 1900, sett fra åsen bak [[Sandefjord stasjon]] i forgrunnen|[[T. H. Backlin]]}} | |||
Både [[Sandar kommune]], og Sandefjord ble egen bykommune i 1838 da de nylig vedtatte [[formannskapslovene]] la grunnlaget for innføringen av det kommunale selvstyre. Sandefjord fikk da som følge av dette et formannskap. Sandefjord fikk [[Kjøpstad|kjøpstadsrettigheter]] i [[1845]]. Dette har sin bakgrunn i overføringene var landområder i 1833 og 1841 fra [[Sandar prestegård]]. Disse overføringene hadde skapt en en uoversiktlig skattesituasjon. Bygrunnen tilhørte ladestedet, og innbyggerne betalte husskatt og andre avgifter til [[Leksikon:Magistrat|magistraten]], men overføringene hadde ikke medført at bygrunnen gikk ut av landets [[matrikkel]], og ladestedet betalte derfor landskatt for bygrunnen til [[Sandar kommune|Sandeherred kommune]], i tillegg til grunnleien stedet betalte til sognepresten i Sandeherred. For å komme ut av denne uklare situasjonen vedtok [[Stortinget]] at Sandefjord skulle skifte status fra [[ladested]] til [[kjøpstad]] og bygrunnen regnes som kjøpstadgrunn. | Både [[Sandar kommune]], og Sandefjord ble egen bykommune i 1838 da de nylig vedtatte [[formannskapslovene]] la grunnlaget for innføringen av det kommunale selvstyre. Sandefjord fikk da som følge av dette et formannskap. Sandefjord fikk [[Kjøpstad|kjøpstadsrettigheter]] i [[1845]]. Dette har sin bakgrunn i overføringene var landområder i 1833 og 1841 fra [[Sandar prestegård]]. Disse overføringene hadde skapt en en uoversiktlig skattesituasjon. Bygrunnen tilhørte ladestedet, og innbyggerne betalte husskatt og andre avgifter til [[Leksikon:Magistrat|magistraten]], men overføringene hadde ikke medført at bygrunnen gikk ut av landets [[matrikkel]], og ladestedet betalte derfor landskatt for bygrunnen til [[Sandar kommune|Sandeherred kommune]], i tillegg til grunnleien stedet betalte til sognepresten i Sandeherred. For å komme ut av denne uklare situasjonen vedtok [[Stortinget]] at Sandefjord skulle skifte status fra [[ladested]] til [[kjøpstad]] og bygrunnen regnes som kjøpstadgrunn. | ||
| Linje 52: | Linje 57: | ||
Sandefjord Sparebank ble opprettet i 1857, og byen ble utstyrt med distriktsfengsel i 1858. På 1850-tallet ble også de industrielle kommunikasjonene forbedret, da byen fikk [[Telegraf|telegrafstasjon]] i 1857, og i 1859 begynte dampskip å gå i trafikk til Tønsberg og Kristiania i sommerhalvåret. | Sandefjord Sparebank ble opprettet i 1857, og byen ble utstyrt med distriktsfengsel i 1858. På 1850-tallet ble også de industrielle kommunikasjonene forbedret, da byen fikk [[Telegraf|telegrafstasjon]] i 1857, og i 1859 begynte dampskip å gå i trafikk til Tønsberg og Kristiania i sommerhalvåret. | ||
Krisen på 1880-tallet førte også til økt industrisatsing. Særlig viste byggingen av [[Vestfoldbanen]] å være viktig, da denne knyttet byen til jernbanenettet mellom Vestfold-byene, [[Drammen]] og [[Kristiania]]. [[Sandefjord stasjon|Jernbanestasjonen i Sandefjord]] stod ferdig i 1881, på det tidspunktet riktignok utenfor byens grenser, og det ble i tilegg bygget en godslinje mellom stasjonen og havneområdet. Jernbanen bidro til flere nyetableringer i byen, som Sandefjord trævarefabrikk (1896), Nordmanden sykkelfabrikk (1897), og [[Grans bryggeri|Sandefjord Bryggeri og Mineralvandfabrik A/S]] (1899). Mellom 1909 og 1913 ble også strømforsyningen bygd ut til hele byen. | Trelasthandelen ble mindre utover på 1870-tallet, og sammen med dårlige konjukturer i internasjonal sjøfart ble det krise, konkurser og omstilling i byen. Mellom 1881 og 1885 gikk 28 handlende og håndverkere konkurs, etterfulgt av 17 i 1886 og 30 i 1887. Praktisk talt all skipsbygging på de ulike verftene rundt i byen opphørte i løpet av 1880- og 1890-tallet. Dette førte til omstilling, i stedet for trelasrt ble det satset sel- og hvalfangst på [[Finnmark]]skysten og [[Færøyene]]. Den tidligere skipsbyggingen på Framnes ble omdannet til [[Framnæs Mekaniske Værksted]] og begynte å bygge om skuter til sel- og hvalfangst. Den første selfangstskuten fra Framnes var ferdig i 1881, og fra 1893 begynte Framnes også å bygge stål- og jernskip til hvalfangstindustrien, og var i årtier byens største arbeidsplass. I løpet av 1890-tallet ble Sandefjord den ledende hvalfangerbyen i Norge og verden. I 1913 skapte byen halvparten av verdiene av Norges hvalfangst, og sysselsatte 2 000 mann. Sel- og hvalfangsten førte til utvikling av kjemisk industri Sandefjord. Senere kom virksomheter som blant annet Jahres olje- og fettindustri og Jotun malingfabrikk. [[Jotun (konsern)|Jotun]] er i dag den største bedriften i Sandefjord. | ||
Krisen på 1880-tallet førte også til økt industrisatsing. Særlig viste byggingen av [[Vestfoldbanen]] å være viktig, da denne knyttet byen til jernbanenettet mellom Vestfold-byene, [[Drammen]] og [[Kristiania]]. [[Sandefjord stasjon|Jernbanestasjonen i Sandefjord]] stod ferdig i 1881, på det tidspunktet riktignok utenfor byens grenser, og det ble i tilegg bygget en godslinje «havnesporet» mellom stasjonen og havneområdet. Jernbanen bidro til flere nyetableringer i byen, som Sandefjord trævarefabrikk (1896), Nordmanden sykkelfabrikk (1897), og [[Grans bryggeri|Sandefjord Bryggeri og Mineralvandfabrik A/S]] (1899). Mellom 1909 og 1913 ble også strømforsyningen bygd ut til hele byen. | |||
Både Gokstadskip-kopien «Gaia» og hvalbåten [[«Southern Actor»]] har Sandefjord som hjemmehavn. Fullriggeren [[SS «Christian Radich»]] ble bygget ved Framnæs Mekaniske Værksted i byen. Her ble også Ernest Shackletons ekspedisjonsskip «Endurance» bygget i 1912. | Både Gokstadskip-kopien «Gaia» og hvalbåten [[«Southern Actor»]] har Sandefjord som hjemmehavn. Fullriggeren [[SS «Christian Radich»]] ble bygget ved Framnæs Mekaniske Værksted i byen. Her ble også Ernest Shackletons ekspedisjonsskip «Endurance» bygget i 1912. | ||
| Linje 64: | Linje 69: | ||
== Bygninger og steder av interesse == | == Bygninger og steder av interesse == | ||
{{thumb|Hvalfangstmuseet Sandefjord fra 1917.jpg|[[Hvalfangstmuseet]] på et bilde fra 1922. Ark.: [[Niels Winge Grimnes]]|Sigurd Risting}} | |||
* [[Freberg-gården]] | * [[Freberg-gården]] | ||
* [[Sandefjord kirke]] | * [[Sandefjord kirke]] | ||
| Linje 69: | Linje 75: | ||
* [[Midtåsen]], [[Anders Jahre]]s [[Arnstein Arneberg|Arneberg]]-tegnede villa | * [[Midtåsen]], [[Anders Jahre]]s [[Arnstein Arneberg|Arneberg]]-tegnede villa | ||
* [[Hvalfangstmuseet]] | * [[Hvalfangstmuseet]] | ||
* [[Hjertnes kino og kulturhus]] | |||
* [[Folehavna fort]] på [[Vesterøya]] | * [[Folehavna fort]] på [[Vesterøya]] | ||
* [[Tønsberg tønne]] på [[Østerøya]] | * [[Tønsberg tønne]] på [[Østerøya]] | ||
| Linje 74: | Linje 81: | ||
== Organisasjonsliv == | == Organisasjonsliv == | ||
[[Gokstad kystlag]], et lokallag av [[Forbundet KYSTEN]], holder til på [[Huvikslippen]]. | [[Gokstad kystlag]], et lokallag av [[Forbundet KYSTEN]], holder til på [[Huvikslippen]]. | ||
==Se også== | |||
[[Gater og veier i Sandefjord kommune]] | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
| Linje 87: | Linje 97: | ||
* Olstad, Finn. 1995. ''Sandefjords historie. 1. Strandsitter og verdensborger''. | * Olstad, Finn. 1995. ''Sandefjords historie. 1. Strandsitter og verdensborger''. | ||
* Olstad, Finn. 1997. ''Sandefjords historie. 2. En vanlig småby?'' | * Olstad, Finn. 1997. ''Sandefjords historie. 2. En vanlig småby?'' | ||
{{F-merkingsforslag}} | |||
[[kategori:Sandefjord kommune| ]] | [[kategori:Sandefjord kommune| ]] | ||
{{bm}} | |||