Sandefjord kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(17 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
| bgfarge              =  
| bgfarge              =  
| navn                  = Sandefjord kommune
| navn                  = Sandefjord kommune
| våpen                = 0706 Sandefjord komm.png
| våpen                = Sandefjord komm 2017.png
| bilde                =  
| bilde                =  
| bildestr              =  
| bildestr              =  
| bildetekst            =  
| bildetekst            =  
| historisknavn        =
| historisknavn        =
| kommunenummer        = 0706
| kommunenummer        = 3804
| fylke                = [[Vestfold]]
| fylke                = [[Vestfold og Telemark fylke|Vestfold og Telemark]]
| administrasjonssenter = [[Sandefjord]]
| administrasjonssenter = [[Sandefjord]]
| grunnlagt            =  
| grunnlagt            =  
| sammenslåing          = [[1968]]: [[Sandar kommune]]
| sammenslåing          = [[1968]]: [[Sandar kommune|Sandar]]<br/>[[2017]]: [[Andebu kommune|Andebu]] og [[Stokke kommune|Stokke]]
| fradeling            =
| fradeling            =
| målform              = Bokmål
| målform              = Bokmål
Linje 17: Linje 17:
| annet                =  
| annet                =  
}}
}}
<onlyinclude>'''[[Sandefjord kommune]]''' er en kommune i den sørlige delen av [[Vestfold fylke]]. Kommunen grenser til [[Tjøme kommune]] i øst, til [[Stokke kommune]] i nordøst, til [[Andebu kommune]] i nordvest og til [[Larvik kommune]] i vest. Kommunesenteret er byen [[Sandefjord]]. Sandefjord sentrum ligger ved enden av [[Sandefjordsfjorden]]. Med halvøyene [[Østerøya]] og [[Vesterøya]] har kommunen en kystlinje på 146 km.  
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0706 Sandefjord komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Sandefjord kommune]]''' er en kommune i [[Vestfold og Telemark fylke]] (tidligere [[Vestfold]]). Kommunen grenser til [[Færder kommune|Færder]] i øst, til [[Tønsberg kommune|Tønsberg]] i nord og til [[Larvik kommune]] i vest. Kommunesenteret er byen [[Sandefjord]]. Sandefjord sentrum ligger ved enden av [[Sandefjordsfjorden]].  


Sandefjord kommune er etter folketall den største kommunen i [[Vestfold]]. I 2005 bodde 94 % av kommunens befolkning i tettstedet [[Sandefjord]], som strekker seg fra bysenteret sørover på begge sider av Sandefjordsfjorden. I perioden 2000-15 hadde Sandefjord en befolkningstilvekst på 15,2 % mot 14,0 % for fylket som helhet. Administrasjonssenteret og tettstedet Sandefjord hadde 42&nbsp;650 innbyggere i 2015.
Tettstedet og administrasjonssenteret Sandefjord strekker seg fra bysenteret sørover på begge sider av Sandefjordsfjorden. Det hadde 44&nbsp;368 innbyggere i 2019.</onlyinclude><ref>{{SSB Tettsteder 2019}}</ref>
 
1&nbsp;400 [[dekar]] med 39 personer fordelt på 12 hus og bondegårder på det såkalte Himbergområdet tilhørende Sandefjord kommune er en enklave inne i [[Larvik kommune]].</onlyinclude>


== Sammenslåinger ==
== Sammenslåinger ==
I 1968 ble landkommunen [[Sandar kommune]], som omslutta Sandefjord by på alle kanter og da var på 120 km², innlemma i Sandefjord kommune. Ved tre tidligere anledninger - 1889, 1931 og 1950 - hadde mindre deler blitt overført ved byutvidelser:<ref>{{Juvkam 1999}}</ref><ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnervar1995.html Roar L. Tollnes: Sandefjords grenser og grenseutvidelser], Sandar historielag, gr. 2.9, vår 1995</ref>
I 1968 ble landkommunen [[Sandar kommune]], som omslutta Sandefjord by på alle kanter og da var på 120 km², innlemma i Sandefjord kommune. Ved tre tidligere anledninger - 1889, 1931 og 1950 - hadde mindre deler blitt overført ved byutvidelser:<ref>{{Juvkam 1999}}</ref><ref>[https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnervar1995.html Roar L. Tollnes: Sandefjords grenser og grenseutvidelser], Sandar historielag, gr. 2.9, vår 1995</ref>
*1889: Hjertnes, Pukkestad og Grønli lagt til byen, byen omfattet da også omtåder utenfor den tidligere grunnen til Sandar prestegård
*1889: Hjertnes, [[Pukkestad (gård)|Pukkestad]] og Grønli lagt til byen, byen omfattet da også omtåder utenfor den tidligere grunnen til [[Sandar prestegård]]
*1931: Deler av Solvang, Hauan og Ekeberg, samt Preståsen, inklusive [[Brydedammen]] ble innlemmet i byen
*1931: Deler av Solvang, Hauan og Ekeberg, samt Preståsen, inklusive [[Brydedammen]] ble innlemmet i byen
*1950: Bugården, Lunden, Kolonihagen og Stub i vest, og Kamfjordkilen i øst, for å bøte på mangelen på boligtomter
*1950: Bugården, Lunden, Kolonihagen og Stub i vest, og Kamfjordkilen i øst, for å bøte på mangelen på boligtomter
Linje 39: Linje 37:


== Historie ==
== Historie ==
Gården Sandar var prestegård i [[middelalderen]]. [[Sandar kirke]] er nevnt første gang i [[1345]]. Det lå en ladeplass til bøndene i [[Sandeherred]] på stranden under Oddefjell (sørlige del av [[Preståsen (Sandefjord)|Preståsen]]) nedenfor kirken, på en [[Leksikon:Allmenning|allmenning]] kalt Sperrebakken. Denne ladeplassen er omtalt flere steder i brev fra slutten av 1300-tallet og begynnelsen av 1400-tallet som er bevart bevarte brev. Disse behandler en konflikt mellom bøndene og presten i Sande, en konflikt zom ble løst av [[Eystein Aslaksson|biskop Eystein]] i [[Oslo bispedømme|Oslo]].
{{thumb|Militært Situations Cart over Lade Pladsen Sandefjord tilligemed de - no-nb krt 00889.jpg|Sandefjord på et militært kart fra 1801|Juell/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
{{thumb|Sandar kirke og prestegård.jpg|[[Sandar kirke]] med det opprinnelige tårnet som sto til 1868. Til høyre for kirken [[Sandar (gård i Sandefjord)|Sandar prestegård]]|[[Oslo Museum]]|ca 1865}}
Fjorden gikk i [[vikingtiden]] over to meter høyere enn i dag, og da [[Olav Geirstadalv]] ble gravlagt i [[Gokstadskipet|skipet sitt]] i [[Gokstadhaugen]] rundt år 900, gikk vannet mye nærmere gravhaugen. Både [[Vesterøya]] og [[Østerøya]] var uten landforbindelse, og skipsleden mellom [[Tønsbergfjorden]] og [[Sandefjordsfjorden]] gikk via en indre led.
 
[[Sandar (gård i Sandefjord)|Gården Sandar]] var prestegård i [[middelalderen]]. [[Sandar kirke]] er nevnt første gang i [[1345]]. Det lå en ladeplass til bøndene i [[Sandeherred]] på stranden under Oddefjell (sørlige del av [[Preståsen (Sandefjord)|Preståsen]]) nedenfor kirken, på en [[Leksikon:Allmenning|allmenning]] kalt Sperrebakken. Denne ladeplassen er omtalt flere steder i brev fra slutten av 1300-tallet og begynnelsen av 1400-tallet som er bevart bevarte brev. Disse behandler en konflikt mellom bøndene og presten i Sande, en konflikt zom ble løst av [[Eystein Aslaksson|biskop Eystein]] i [[Oslo bispedømme|Oslo]].


Etter [[reformasjonen]] fortsatte den ubebodde ladeplassen nedenfor Oddefjell å fungere som opplagsplass for trelast. Utover på første halvdel av [[1600-tallet]] begynte imidlertid [[strandsitter]]e å bosette seg der, mot å betale leie til presten i Sandar. Også myndighetene viste handelen i området oppmerksomhet, og fra [[1620]] var Sandefjord tollsted med egen tollbetjent. Den nye bebyggelsene av strandsittere fortrengte imidlertid bøndene fra deres gamle opplagsplasser, og på 1650-årene reiste bøndene sak mot strandsitterne og hevdet at de hadde blitt fratatt retten til å bruke stranden som allmenning. Bøndene fikk medhold i dette og strandsitterne måte flytte lengre vest på prestegårdens grunn. I [[1661]] var Sandefjord en husklynge med fjorten hus og omkring 70 innbyggere. I [[1671]] ble stedet [[ladested]] under den nye kjøpstaden [[Larvik]].  
Etter [[reformasjonen]] fortsatte den ubebodde ladeplassen nedenfor Oddefjell å fungere som opplagsplass for trelast. Utover på første halvdel av [[1600-tallet]] begynte imidlertid [[strandsitter]]e å bosette seg der, mot å betale leie til presten i Sandar. Også myndighetene viste handelen i området oppmerksomhet, og fra [[1620]] var Sandefjord tollsted med egen tollbetjent. Den nye bebyggelsene av strandsittere fortrengte imidlertid bøndene fra deres gamle opplagsplasser, og på 1650-årene reiste bøndene sak mot strandsitterne og hevdet at de hadde blitt fratatt retten til å bruke stranden som allmenning. Bøndene fikk medhold i dette og strandsitterne måte flytte lengre vest på prestegårdens grunn. I [[1661]] var Sandefjord en husklynge med fjorten hus og omkring 70 innbyggere. I [[1671]] ble stedet [[ladested]] under den nye kjøpstaden [[Larvik]].  


Sandefjord fikk sine første styrende organer mot slutten av [[1700-tallet]], da en borgersamling, bestående av ladestedets huseiere, er første gang nevnt i kilder fra [[1790]], og i [[1813]] fikk byen et eget, offentlig budsjett, utskilt fra Larviks. Ansvaret for den politiske og økonomiske styringen gitt en gruppe [[Leksikon:Eligerte menn|eligerte menn]]. Allerede på denne tiden skal Sandefjord ha hatt en egen branninspektør, skolevesen og fattigvesen. Stedets øverste sivile myndighet var fremdeles [[Byfogder i Larvik|byfogden i Larvik]], som ble representert med underfogd i Sandefjord. Allerede på første halvdel av 1800-tallet fantes det et [[teglverk]], en [[mølle]], to tobakkspinnerier og et brennevinsbrenneri i ladestedet.  
Sandefjord fikk sine første styrende organer mot slutten av [[1700-tallet]], da en borgersamling, bestående av ladestedets huseiere, er første gang nevnt i kilder fra [[1790]], og i [[1813]] fikk byen et eget, offentlig budsjett, utskilt fra Larviks. Ansvaret for den politiske og økonomiske styringen gitt en gruppe [[eligerte menn]]. Allerede på denne tiden skal Sandefjord ha hatt en egen branninspektør, skolevesen og fattigvesen. Stedets øverste sivile myndighet var fremdeles [[Byfogder i Larvik|byfogden i Larvik]], som ble representert med underfogd i Sandefjord. Allerede på første halvdel av 1800-tallet fantes det et [[teglverk]], en [[mølle]], to tobakkspinnerier og et brennevinsbrenneri i ladestedet.  
{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031426013-21.jpg|Havnen i Sandefjord i 1868, med [[Sandefjord bad]] til høyre ved vannet|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031426013-21.jpg|Havnen i Sandefjord i 1868, med [[Sandefjord bad]] til høyre ved vannet|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
{{thumb|Kart over Sandefjord 1902 - No-nb krt 01279.jpg|[[Nicolay Solner Krum|N. S. Krum]]s kart over Sandefjord fra 1902.|[[Nicolay Solner Krum|N. S. Krum]]}}
{{thumb|Kart over Sandefjord 1902 - No-nb krt 01279.jpg|[[Nicolay Solner Krum|N. S. Krum]]s kart over Sandefjord fra 1902.|[[Nicolay Solner Krum|N. S. Krum]]}}
{{thumb|Sandefjord bad badehus.jpg|Badehuset til [[Sandefjord bad]], byens største bedrift i 1870-årene.|Fra bildeboken ''Bad Sandefjord og Bad Modum i Norge''/[[Norsk Folkemuseum]]}}
{{thumb|Sandefjord stasjon Backlin.jpg|Oversikt over Sandefjord mellom 1890 og 1900, sett fra åsen bak [[Sandefjord stasjon]] i forgrunnen|[[T. H. Backlin]]}}
{{thumb|Sandefjord stasjon Backlin.jpg|Oversikt over Sandefjord mellom 1890 og 1900, sett fra åsen bak [[Sandefjord stasjon]] i forgrunnen|[[T. H. Backlin]]}}
Både [[Sandar kommune]], og Sandefjord ble egen bykommune i 1838 da de nylig vedtatte [[formannskapslovene]] la grunnlaget for innføringen av det kommunale selvstyre. Sandefjord fikk da som følge av dette et formannskap. Sandefjord fikk [[Kjøpstad|kjøpstadsrettigheter]] i [[1845]]. Dette har sin bakgrunn i overføringene var landområder i 1833 og 1841 fra [[Sandar prestegård]]. Disse overføringene hadde skapt en en uoversiktlig skattesituasjon. Bygrunnen tilhørte ladestedet, og innbyggerne betalte husskatt og andre avgifter til [[Leksikon:Magistrat|magistraten]], men overføringene hadde ikke medført at bygrunnen gikk ut av landets [[matrikkel]], og ladestedet betalte derfor landskatt for bygrunnen til [[Sandar kommune|Sandeherred kommune]], i tillegg til grunnleien stedet betalte til sognepresten i Sandeherred. For å komme ut av denne uklare situasjonen vedtok [[Stortinget]] at Sandefjord skulle skifte status fra [[ladested]] til [[kjøpstad]] og bygrunnen regnes som kjøpstadgrunn.  
Både [[Sandar kommune]], og Sandefjord ble egen bykommune i 1838 da de nylig vedtatte [[formannskapslovene]] la grunnlaget for innføringen av det kommunale selvstyre. Sandefjord fikk da som følge av dette et formannskap. Sandefjord fikk [[Kjøpstad|kjøpstadsrettigheter]] i [[1845]]. Dette har sin bakgrunn i overføringene var landområder i 1833 og 1841 fra [[Sandar prestegård]]. Disse overføringene hadde skapt en en uoversiktlig skattesituasjon. Bygrunnen tilhørte ladestedet, og innbyggerne betalte husskatt og andre avgifter til [[Leksikon:Magistrat|magistraten]], men overføringene hadde ikke medført at bygrunnen gikk ut av landets [[matrikkel]], og ladestedet betalte derfor landskatt for bygrunnen til [[Sandar kommune|Sandeherred kommune]], i tillegg til grunnleien stedet betalte til sognepresten i Sandeherred. For å komme ut av denne uklare situasjonen vedtok [[Stortinget]] at Sandefjord skulle skifte status fra [[ladested]] til [[kjøpstad]] og bygrunnen regnes som kjøpstadgrunn.  
Linje 66: Linje 69:


== Bygninger og steder av interesse ==
== Bygninger og steder av interesse ==
{{thumb|Hvalfangstmuseet Sandefjord fra 1917.jpg|[[Hvalfangstmuseet]] på et bilde fra 1922. Ark.: [[Niels Winge Grimnes]]|Sigurd Risting}}
* [[Freberg-gården]]
* [[Freberg-gården]]
* [[Sandefjord kirke]]
* [[Sandefjord kirke]]
Linje 77: Linje 81:
== Organisasjonsliv ==
== Organisasjonsliv ==
[[Gokstad kystlag]], et lokallag av [[Forbundet KYSTEN]], holder til på [[Huvikslippen]].
[[Gokstad kystlag]], et lokallag av [[Forbundet KYSTEN]], holder til på [[Huvikslippen]].
==Se også==
[[Gater og veier i Sandefjord kommune]]


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 92: Linje 99:
{{F-merkingsforslag}}
{{F-merkingsforslag}}
[[kategori:Sandefjord kommune|  ]]
[[kategori:Sandefjord kommune|  ]]
{{bm}}
Skribenter
94 698

redigeringer

Navigasjonsmeny