Skribenter
95 092
redigeringer
→Historie: mer
(→Historie: mer) |
|||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Sandefjord er kjent for | Sandefjord fikk [[Kjøpstad|kjøpstadsrettigheter]] i [[1845]]. Dette har sin bakgrunn i overføringene var landområder i 1833 og 1841 fra [[Sandar prestegård]]. Disse overføringene hadde skapt en en uoversiktlig skattesituasjon. Bygrunnen tilhørte ladestedet, og innbyggerne betalte husskatt og andre avgifter til [[Leksikon:Magistrat|magistraten]], men overføringene hadde ikke medført at bygrunnen gikk ut av landets [[matrikkel]], og ladestedet betalte derfor landskatt for bygrunnen til [[Sandar kommune|Sandeherred kommune]], i tillegg til grunnleien stedet betalte til sognepresten i Sandeherred. For å komme ut av denne uklare situasjonen vedtok [[Stortinget]] at Sandefjord skulle skifte status fra [[ladested]] til [[kjøpstad]] og bygrunnen regnes som kjøpstadgrunn. Sandefjord fikk egen [[byfogd]] i [[1858]]. Kirkelig sognet imidlertid byens innbyggere fortsatt til [[Sandar kirke]], og [[Sandefjord kirke|byens egen kirke]] ble først bygget og sto klar i [[1872]], og fem år senere ble Sandefjord eget prestegjeld. Båndene til prestegården som byen hadde vokst fram på, var med dette brutt. | ||
Fra midten av 1800-tallet tok Sandefjord del i veksten i den internasjonale sjøfarten som følge av at denne ble liberalisert, og skip fra Sandefjord seilte i fraktfart over hele verden. Dette føre til en sterk vekst i byen, fra 749 innbyggere i 1845 til 2 452 i 1875. Den viktigste næringen var utvisomt sjøfart, i 1875 var 287 – eller to av fem - voksne menn sysselsatt i tilknytning til sjøfarten. Kurbadet [[Sandefjord bad]] var imidlertid byens største bedrift i 1870-årene. Sandefjord Sparebank kom i 1857, og byen ble utstyrt med distriktsfengsel i 1858. På 1850-tallet ble også de industrielle kommunikasjonene forbedret, da byen fikk [[Telegraf|telegrafstasjon]] i 1857, og i 1859 begynte dampskip å gå i trafikk til Tønsberg og Kristiania i sommerhalvåret. | |||
Sandefjord er også kjent for kjemisk industri. Historie fra [[skipsbygging]] og [[hvalfangst]] ble gjenspeilet i det lokale næringslivet med blant annet Jahres olje- og fettindustri, [[Framnæs Mekaniske Værksted]] og Jotun malingfabrikk. [[Jotun (konsern)|Jotun]] er i dag den største bedriften i Sandefjord. | |||
Sandefjord er en meget gammel havn og var [[ladested]] allerede i 1680. Byen ble et anerkjent kur- og badested etter at det i 1837 ble funnet svovelholdig vann og gytje. I 1845 fikk byen kjøpstadsrettigheter, men var alt fra 1837 bykommune. Sjøfart og hvalfangst ble de viktigste næringsveier for byen. | Sandefjord er en meget gammel havn og var [[ladested]] allerede i 1680. Byen ble et anerkjent kur- og badested etter at det i 1837 ble funnet svovelholdig vann og gytje. I 1845 fikk byen kjøpstadsrettigheter, men var alt fra 1837 bykommune. Sjøfart og hvalfangst ble de viktigste næringsveier for byen. | ||
| Linje 45: | Linje 49: | ||
I [[1901]] ble tre kvinner valgt inn i kommunestyret i Sandefjord, nemlig [[Henriette Ebbesen]] for [[Venstre]], og [[Maren Olsen]] og [[Erika Zimmermann]] for [[Høyre]]. | I [[1901]] ble tre kvinner valgt inn i kommunestyret i Sandefjord, nemlig [[Henriette Ebbesen]] for [[Venstre]], og [[Maren Olsen]] og [[Erika Zimmermann]] for [[Høyre]]. | ||
Sandefjord sentrum har vært utsatt for flere bybranner; i [[1882]], [[1900]], [[1915]] og [[1922]].<ref>Riksantikvaren: [http://www.fmfvestfold.net/andres%20uttalelser-4/nbregister%20sandefjord.pdf NB!-rapport Sandefjord]</ref> Den største brannen var [[16. mars]] [[1900]] som la store deler av sentrum i ruiner, foruten 55 hus brant også byens skole og første kirke fra 1875. Følgene av denne katastrofen var at byen med rekordfart fikk en reguleringsplan, med rektangulære kvartaler og murtvang. Bygningene ble gjennomgående oppført i stilartene [[historisme]] eller [[jugendstil]].<ref name=fgs>[http://www.gamlesandefjord.no/index.php/sandefjord ”Jugendbyen” Sandefjord], Foreningen Gamle Sandefjord, 5. mai 2015</ref> Den neste større brannen, i 1915, | Sandefjord sentrum har vært utsatt for flere bybranner; i [[1882]], [[1900]], [[1915]] og [[1922]].<ref>Riksantikvaren: [http://www.fmfvestfold.net/andres%20uttalelser-4/nbregister%20sandefjord.pdf NB!-rapport Sandefjord]</ref> Den største brannen var [[16. mars]] [[1900]] som la store deler av sentrum i ruiner, foruten 55 hus brant også byens skole og første kirke fra 1875. Følgene av denne katastrofen var at byen med rekordfart fikk en reguleringsplan, med rektangulære kvartaler og murtvang. Bygningene ble gjennomgående oppført i stilartene [[historisme]] eller [[jugendstil]].<ref name=fgs>[http://www.gamlesandefjord.no/index.php/sandefjord ”Jugendbyen” Sandefjord], Foreningen Gamle Sandefjord, 5. mai 2015</ref> Den neste større brannen, i 1915, ødela blant annet tre murgårder i Storgata som var reist etter brannen i 1900. Brannen i 1922 ble den siste av de store katastrofebrannene, og de nye bygningene ble stort sett oppført i [[funksjonalisme]].<ref name=fgs /> | ||
== Bygninger og steder av interesse == | == Bygninger og steder av interesse == | ||