Skribenter
94 695
redigeringer
→Historie
| Linje 37: | Linje 37: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Gården Sandar var prestegård i [[middelalderen]]. [[Sandar kirke]] er nevnt første gang i [[1345]]. Det lå en ladeplass til bøndene i [[Sandeherred]] på stranden under Oddefjell nedenfor kirken, på en allmenning kalt Sperrebakken. Denne ladeplassen er omtalt flere steder i brev fra slutten av 1300-tallet og begynnelsen av 1400-tallet som er bevart bevarte brev. Disse behandler en konflikt mellom bøndene og presten i Sande, en konflikt zom ble løst av [[Eystein Aslaksson|biskop Eystein]] i [[Oslo bispedømme|Oslo]]. | Gården Sandar var prestegård i [[middelalderen]]. [[Sandar kirke]] er nevnt første gang i [[1345]]. Det lå en ladeplass til bøndene i [[Sandeherred]] på stranden under Oddefjell (sørlige del av [[Preståsen (Sandefjord)|Preståsen]]) nedenfor kirken, på en allmenning kalt Sperrebakken. Denne ladeplassen er omtalt flere steder i brev fra slutten av 1300-tallet og begynnelsen av 1400-tallet som er bevart bevarte brev. Disse behandler en konflikt mellom bøndene og presten i Sande, en konflikt zom ble løst av [[Eystein Aslaksson|biskop Eystein]] i [[Oslo bispedømme|Oslo]]. | ||
Etter [[reformasjonen]] fortsatte den ubebodde ladeplassen nedenfor Oddefjell å fungere som opplagsplass for trelast. Utover på første halvdel av [[1600-tallet]] begynte imidlertid [[strandsitter]]e å bosette seg der, mot å betale leie til presten i Sandar. Også myndighetene viste handelen i området oppmerksomhet, og fra [[1620]] var Sandefjord tollsted med egen tollbetjent. Den nye bebyggelsene av strandsittere fortrengte imidlertid bøndene fra deres gamle opplagsplasser, og på 1650-årene reiste bøndene sak mot strandsitterne og hevdet at de hadde blitt fratatt retten til å bruke stranden som allmenning. Bøndene fikk medhold i dette og strandsitterne måte flytte lengre vest på prestegårdens grunn. I [[1661]] var Sandefjord en husklynge med fjorten hus og omkring 70 innbyggere. I [[1671]] ble stedet [[ladested]] under den nye kjøpstaden [[Larvik]]. | Etter [[reformasjonen]] fortsatte den ubebodde ladeplassen nedenfor Oddefjell å fungere som opplagsplass for trelast. Utover på første halvdel av [[1600-tallet]] begynte imidlertid [[strandsitter]]e å bosette seg der, mot å betale leie til presten i Sandar. Også myndighetene viste handelen i området oppmerksomhet, og fra [[1620]] var Sandefjord tollsted med egen tollbetjent. Den nye bebyggelsene av strandsittere fortrengte imidlertid bøndene fra deres gamle opplagsplasser, og på 1650-årene reiste bøndene sak mot strandsitterne og hevdet at de hadde blitt fratatt retten til å bruke stranden som allmenning. Bøndene fikk medhold i dette og strandsitterne måte flytte lengre vest på prestegårdens grunn. I [[1661]] var Sandefjord en husklynge med fjorten hus og omkring 70 innbyggere. I [[1671]] ble stedet [[ladested]] under den nye kjøpstaden [[Larvik]]. | ||