276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
(kategorisering) |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Sandnesgauk''' er et blåseinstrument, gjerne laget av keramikk. Den norske produksjonen av leirgauker er knyttet til den rike pottemakertradisjonen vi finner i [[Sandnes]] i [[Rogaland]]. I løpet av 1800-tallet ble formen på gauken utviklet til slik vi kjenner den i dag, som [[Simon Pottemaker]] sin ''”Sandnesgauken”.'' | '''[[Sandnesgauk]]''' er et blåseinstrument, gjerne laget av keramikk. Den norske produksjonen av leirgauker er knyttet til den rike pottemakertradisjonen vi finner i [[Sandnes]] i [[Rogaland]]. I løpet av 1800-tallet ble formen på gauken utviklet til slik vi kjenner den i dag, som [[Simon Pottemaker]] sin ''”Sandnesgauken”.'' | ||
[[Fil:1102 Sandnes komm.png|miniatyr|Sandnesgauken er sentral i Sandnes sitt kommunevåpen. Vedtatt 1972]] | [[Fil:1102 Sandnes komm.png|miniatyr|Sandnesgauken er sentral i Sandnes sitt kommunevåpen. Vedtatt 1972]] | ||
Sandnes har Sandnesgauken sentralt i sitt kommunevåpen. Kommunevåpenet ble vedtatt i 1972. | Sandnes har Sandnesgauken sentralt i sitt kommunevåpen. Kommunevåpenet ble vedtatt i 1972. | ||
== Historien bak gauken == | == Historien bak gauken == | ||
Det verserer to ulike teorier om Sandnesgaukens forbilde og opphav. Trolig er historien som forteller at Sandnesgauken er knyttet til | Det verserer to ulike teorier om Sandnesgaukens forbilde og opphav. Trolig er historien som forteller at Sandnesgauken er knyttet til Simon Asbjørnsen, seinere kalt Simon Pottemaker, den korrekte. Den er iallfall den mest kjente og brukte historien. Han Simon kom roende fra Haustveit i Hardanger til Sandnes som ung gutt for å gå i læra hos pottemaker [[Hermann Zimmermann]]. Zimmermann var sønn til den første pottemakermesteren, [[Christoffer Zimmermann]] ved [[Gamlaværket]], anlagt i 1783. Han brakte med seg tysk/svensk potteritradisjon til Sandnes. | ||
Simon Pottemaker skapte etter hvert sitt eget potteri ved navn [[Sandnæs potteri]]. Her satte han i gang en storstilt produksjon av Sandnesgauken, og står også bak videreføring av potteritradisjonen helt fram til i dag. Hans etterkommere arbeider fremdeles som pottemakere i byen. Ruth K. S. Gundersen er 7. generasjon pottemaker i familien og har sitt verksted og utsalg i Langgata. Hun har som første ledd tatt fagbrev innen pottemakerfaget med nettopp Sandnesgauken som spesialitet. | Simon Pottemaker skapte etter hvert sitt eget potteri ved navn [[Sandnæs potteri]]. Her satte han i gang en storstilt produksjon av Sandnesgauken, og står også bak videreføring av potteritradisjonen helt fram til i dag. Hans etterkommere arbeider fremdeles som pottemakere i byen. Ruth K. S. Gundersen er 7. generasjon pottemaker i familien og har sitt verksted og utsalg i Langgata. Hun har som første ledd tatt fagbrev innen pottemakerfaget med nettopp Sandnesgauken som spesialitet. | ||
| Linje 39: | Linje 37: | ||
* Sandnes kommune: [https://web.archive.org/web/20170314154113/https://www.sandnes.kommune.no/Globalmeny/om-kommunen/Om-Sandnes/Sandnesgauken/ ''Sandnesgauken''], publisert på Sandnes kommunes hjemmesider 23.02.2011. Besøkt 22.08.2019 | * Sandnes kommune: [https://web.archive.org/web/20170314154113/https://www.sandnes.kommune.no/Globalmeny/om-kommunen/Om-Sandnes/Sandnesgauken/ ''Sandnesgauken''], publisert på Sandnes kommunes hjemmesider 23.02.2011. Besøkt 22.08.2019 | ||
* Simonsen, Tor M: ''Lyd i leire : historien om Sandnesgauken''. Rocon, 1995. ISBN 8291008116. {{ | * Simonsen, Tor M: ''Lyd i leire : historien om Sandnesgauken''. Rocon, 1995. ISBN 8291008116. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017112048565}} | ||
[[Kategori:Sandnes kommune]] | [[Kategori:Sandnes kommune]] | ||
[[Kategori:Blåseinstrument]] | [[Kategori:Blåseinstrument]] | ||
{{bm}} | |||