322 982
redigeringer
→Sikringen av været
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 149: | Linje 149: | ||
== Sikringen av været == | == Sikringen av været == | ||
[[Bilde:Sandsundvær Havnevesenets merke på moloen.jpg|thumb|Havnevesenets merke i betongen på Vardtangen. I midten står det "1907" - året da moloen sto ferdig. {{byline|Børge Evensen}}]] | [[Bilde:Sandsundvær Havnevesenets merke på moloen.jpg|thumb|Havnevesenets merke i betongen på Vardtangen. I midten står det "1907" - året da moloen sto ferdig. {{byline|Børge Evensen}}]] | ||
Omfanget av ulykken i 1901 skyldtes delvis de dårlige havneforholdene i Sandsundvær. Væreier Evert Johannessen hadde allerede i 1898 tatt initiativ overfor [[Arbeidsdepartementet]] for å få bygget en molo. Herredsstyret, [[Søndre Helgelands fogderi]] og [[Nordlands amt]] stilte seg bak dette. Havnedirektøren hadde i sin programerklæring fra 1868/69 understreket at havner som var brukt til fiske skulle prioriteres med hensyn til iverksetting av utbedringstiltak, mens «[[Havnefondet]]», som ble opprettet i 1874, var øremerket utbygging av fiskerihavner.<ref>Kystverkets [http://www.kystverket.no/?aid=9030946 hjemmesider]</ref> Initiativer ble derfor positivt mottatt, og havnedirektøren fikk Sandsundvær kartlagt, og tiltaket kostnadberegnet, i 1900. Moloen ville komme på 63.000 kroner. (Mikal Jakobsen skriver at plan og kostnadsoverslag var utarbeidet allerede i 1898)<ref>M. Jakobsen 1922, side 211.</ref>. | Omfanget av ulykken i 1901 skyldtes delvis de dårlige havneforholdene i Sandsundvær. Væreier Evert Johannessen hadde allerede i 1898 tatt initiativ overfor [[Arbeidsdepartementet (1885–1946)|Arbeidsdepartementet]] for å få bygget en molo. Herredsstyret, [[Søndre Helgelands fogderi]] og [[Nordlands amt]] stilte seg bak dette. Havnedirektøren hadde i sin programerklæring fra 1868/69 understreket at havner som var brukt til fiske skulle prioriteres med hensyn til iverksetting av utbedringstiltak, mens «[[Havnefondet]]», som ble opprettet i 1874, var øremerket utbygging av fiskerihavner.<ref>Kystverkets [http://www.kystverket.no/?aid=9030946 hjemmesider]</ref> Initiativer ble derfor positivt mottatt, og havnedirektøren fikk Sandsundvær kartlagt, og tiltaket kostnadberegnet, i 1900. Moloen ville komme på 63.000 kroner. (Mikal Jakobsen skriver at plan og kostnadsoverslag var utarbeidet allerede i 1898)<ref>M. Jakobsen 1922, side 211.</ref>. | ||
Ulykken kom sikringsarbeidet i forkjøpet, men fremskyndet prosessen, til tross for at det ble uttrykt tvil (en tvil som vel skulle vise seg velbegrunnet etter hvert, se under) om hvorvidt været hadde fremtiden for seg. Statens [[havnevesen]] påbegynte arbeidet med moloen i 1902, og den sto ferdig i 1907.<ref>M. Jakobsen 1922, side 211; Moursund 2001, sidene 11-15; Solheim 1984</ref> Anton B. Jørgensen, en av de overlevende fra 1901, mente at moloen, ikke ville gjort store forskjellen om den hadde vært der ved ulykka i 1901. Ved uværet i 1913 (se under) skal den imidlertid ha vært med på å forhindre en gjentagelse av katastrofen i 1901.<ref>Hansen 2004:97; A. B. Jørgensen, i intervju fra 1951.</ref> | Ulykken kom sikringsarbeidet i forkjøpet, men fremskyndet prosessen, til tross for at det ble uttrykt tvil (en tvil som vel skulle vise seg velbegrunnet etter hvert, se under) om hvorvidt været hadde fremtiden for seg. Statens [[havnevesen]] påbegynte arbeidet med moloen i 1902, og den sto ferdig i 1907.<ref>M. Jakobsen 1922, side 211; Moursund 2001, sidene 11-15; Solheim 1984</ref> Anton B. Jørgensen, en av de overlevende fra 1901, mente at moloen, ikke ville gjort store forskjellen om den hadde vært der ved ulykka i 1901. Ved uværet i 1913 (se under) skal den imidlertid ha vært med på å forhindre en gjentagelse av katastrofen i 1901.<ref>Hansen 2004:97; A. B. Jørgensen, i intervju fra 1951.</ref> | ||