276 462
redigeringer
Sandsundvær: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Robot: Erstatter mal: Reflist
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Vefsnholmen.jpg|Vefsnholmen i Sandsundvær|Børge Evensen, 2006}} | <onlyinclude>{{thumb|Vefsnholmen.jpg|Vefsnholmen i Sandsundvær|Børge Evensen, 2006}} | ||
'''[[Sandsundvær]]''' er en samling lave, nesten jordløse holmer, skjær og fluer langt ute i havet, utenfor [[Skibbåtsvær|Skibbåtsværet]] nordvest i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy kommune]] på [[Helgeland]]. De viktigste holmene i Sandsundvær er Vardtangen, Innerloddet, Hjerthaugen, Ytterloddet og Påskeskjæret, som ligger kloss inntil hverandre, og danner en naturlig havn med form som en lang kile, derav navnet Kila (eller “Kilo” på lokal dialekt). Noen steder kan en gå fra ene holmen til den andre ved fjære sjø. I dag er dessuten de sentrale holmene forbundet med molo eller steinfylling. I tillegg til Vefsnholmen og [[Skarholmen fyr|Skarholmen]] er det disse holmene som har hatt bebyggelse. Høyeste punktet på de holmene der folk har holdt til er på Hjarthaugen, 5-7 meter over havet. Skarholmen, der fyret står, er 14 meter over havet på det høyeste.</onlyinclude><ref>E. P. Jakobsen 1975; Moursund 2001, side 4</ref> | '''[[Sandsundvær]]''' er en samling lave, nesten jordløse holmer, skjær og fluer langt ute i havet, utenfor [[Skibbåtsvær|Skibbåtsværet]] nordvest i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy kommune]] på [[Helgeland]]. De viktigste holmene i Sandsundvær er Vardtangen, Innerloddet, Hjerthaugen, Ytterloddet og Påskeskjæret, som ligger kloss inntil hverandre, og danner en naturlig havn med form som en lang kile, derav navnet Kila (eller “Kilo” på lokal dialekt). Noen steder kan en gå fra ene holmen til den andre ved fjære sjø. I dag er dessuten de sentrale holmene forbundet med molo eller steinfylling. I tillegg til Vefsnholmen og [[Skarholmen fyr|Skarholmen]] er det disse holmene som har hatt bebyggelse. Høyeste punktet på de holmene der folk har holdt til er på Hjarthaugen, 5-7 meter over havet. Skarholmen, der fyret står, er 14 meter over havet på det høyeste.</onlyinclude><ref>E. P. Jakobsen 1975; Moursund 2001, side 4</ref> | ||
| Linje 20: | Linje 11: | ||
[[Bilde:Signaturen til Evert Johannessen.jpg|thumb|left|Signaturen til væreier Evert Johannessen {{byline|Kystverkmusea}}]] | [[Bilde:Signaturen til Evert Johannessen.jpg|thumb|left|Signaturen til væreier Evert Johannessen {{byline|Kystverkmusea}}]] | ||
[[Bilde:Evert Johannessen.jpg|thumb|[[Evert Johannessen]], Tenneset.{{byline|Ukjent}}]] | [[Bilde:Evert Johannessen.jpg|thumb|[[Evert Johannessen]], Tenneset.{{byline|Ukjent}}]] | ||
På 1700-tallet ble Skibbåtsvær forpaktet av [[Jørgen Sverdrup]] på [[Nord-Herøy]], på vegne av eieren, [[baron de Pettersen]] i Amsterdam. Væreiere i Sandsundvær fra 1870-tallet av var [[lensmann]] [[Conrad Magnus Havig|C.M. Havig]] på [[Nord-Herøy#Nyheim|Nyheim]] i Silvalen, senere [[Evert Johannessen]] på [[Tenna|Tenneset]], som kjøpte det i 1897 for 7000 kroner. I 1914 ble det solgt videre til interesser – Clement Johnsen A/S – i [[Bergen]]. Været ble igjen kjøpt for 10.000 kroner av Trygve Sivertsen fra [[Løkta]] og Anders Zahl Reines fra [[Leirfjord kommune|Leirfjord]], i 1931.<ref>Moursund 2001, side 18; P. Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref> Trygve Sivertsens datter Liv, og mannen Petter Hestmo, [[Namsos]] er i dag eiere av været sammen med Jan Bergum, også fra Namsos. | På 1700-tallet ble Skibbåtsvær forpaktet av [[Jørgen Sverdrup]] på [[Nord-Herøy]], på vegne av eieren, [[baron de Pettersen]] i [[Amsterdam]]. Væreiere i Sandsundvær fra 1870-tallet av var [[lensmann]] [[Conrad Magnus Havig|C.M. Havig]] på [[Nord-Herøy#Nyheim|Nyheim]] i Silvalen, senere [[Evert Johannessen]] på [[Tenna|Tenneset]], som kjøpte det i 1897 for 7000 kroner. I 1914 ble det solgt videre til interesser – Clement Johnsen A/S – i [[Bergen]]. Været ble igjen kjøpt for 10.000 kroner av Trygve Sivertsen fra [[Løkta]] og Anders Zahl Reines fra [[Leirfjord kommune|Leirfjord]], i 1931.<ref>Moursund 2001, side 18; P. Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref> Trygve Sivertsens datter Liv, og mannen Petter Hestmo, [[Namsos]] er i dag eiere av været sammen med Jan Bergum, også fra Namsos. | ||
== Den tidligste bruken av været == | == Den tidligste bruken av været == | ||
| Linje 158: | Linje 149: | ||
== Sikringen av været == | == Sikringen av været == | ||
[[Bilde:Sandsundvær Havnevesenets merke på moloen.jpg|thumb|Havnevesenets merke i betongen på Vardtangen. I midten står det "1907" - året da moloen sto ferdig. {{byline|Børge Evensen}}]] | [[Bilde:Sandsundvær Havnevesenets merke på moloen.jpg|thumb|Havnevesenets merke i betongen på Vardtangen. I midten står det "1907" - året da moloen sto ferdig. {{byline|Børge Evensen}}]] | ||
Omfanget av ulykken i 1901 skyldtes delvis de dårlige havneforholdene i Sandsundvær. Væreier Evert Johannessen hadde allerede i 1898 tatt initiativ overfor [[Arbeidsdepartementet]] for å få bygget en molo. Herredsstyret, [[Søndre Helgelands fogderi]] og [[Nordlands amt]] stilte seg bak dette. Havnedirektøren hadde i sin programerklæring fra 1868/69 understreket at havner som var brukt til fiske skulle prioriteres med hensyn til iverksetting av utbedringstiltak, mens «[[Havnefondet]]», som ble opprettet i 1874, var øremerket utbygging av fiskerihavner.<ref>Kystverkets [http://www.kystverket.no/?aid=9030946 hjemmesider]</ref> Initiativer ble derfor positivt mottatt, og havnedirektøren fikk Sandsundvær kartlagt, og tiltaket kostnadberegnet, i 1900. Moloen ville komme på 63.000 kroner. (Mikal Jakobsen skriver at plan og kostnadsoverslag var utarbeidet allerede i 1898)<ref>M. Jakobsen 1922, side 211.</ref>. | Omfanget av ulykken i 1901 skyldtes delvis de dårlige havneforholdene i Sandsundvær. Væreier Evert Johannessen hadde allerede i 1898 tatt initiativ overfor [[Arbeidsdepartementet (1885–1946)|Arbeidsdepartementet]] for å få bygget en molo. Herredsstyret, [[Søndre Helgelands fogderi]] og [[Nordlands amt]] stilte seg bak dette. Havnedirektøren hadde i sin programerklæring fra 1868/69 understreket at havner som var brukt til fiske skulle prioriteres med hensyn til iverksetting av utbedringstiltak, mens «[[Havnefondet]]», som ble opprettet i 1874, var øremerket utbygging av fiskerihavner.<ref>Kystverkets [http://www.kystverket.no/?aid=9030946 hjemmesider]</ref> Initiativer ble derfor positivt mottatt, og havnedirektøren fikk Sandsundvær kartlagt, og tiltaket kostnadberegnet, i 1900. Moloen ville komme på 63.000 kroner. (Mikal Jakobsen skriver at plan og kostnadsoverslag var utarbeidet allerede i 1898)<ref>M. Jakobsen 1922, side 211.</ref>. | ||
Ulykken kom sikringsarbeidet i forkjøpet, men fremskyndet prosessen, til tross for at det ble uttrykt tvil (en tvil som vel skulle vise seg velbegrunnet etter hvert, se under) om hvorvidt været hadde fremtiden for seg. Statens [[havnevesen]] påbegynte arbeidet med moloen i 1902, og den sto ferdig i 1907.<ref>M. Jakobsen 1922, side 211; Moursund 2001, sidene 11-15; Solheim 1984</ref> Anton B. Jørgensen, en av de overlevende fra 1901, mente at moloen, ikke ville gjort store forskjellen om den hadde vært der ved ulykka i 1901. Ved uværet i 1913 (se under) skal den imidlertid ha vært med på å forhindre en gjentagelse av katastrofen i 1901.<ref>Hansen 2004:97; A. B. Jørgensen, i intervju fra 1951.</ref> | Ulykken kom sikringsarbeidet i forkjøpet, men fremskyndet prosessen, til tross for at det ble uttrykt tvil (en tvil som vel skulle vise seg velbegrunnet etter hvert, se under) om hvorvidt været hadde fremtiden for seg. Statens [[havnevesen]] påbegynte arbeidet med moloen i 1902, og den sto ferdig i 1907.<ref>M. Jakobsen 1922, side 211; Moursund 2001, sidene 11-15; Solheim 1984</ref> Anton B. Jørgensen, en av de overlevende fra 1901, mente at moloen, ikke ville gjort store forskjellen om den hadde vært der ved ulykka i 1901. Ved uværet i 1913 (se under) skal den imidlertid ha vært med på å forhindre en gjentagelse av katastrofen i 1901.<ref>Hansen 2004:97; A. B. Jørgensen, i intervju fra 1951.</ref> | ||
| Linje 181: | Linje 172: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references /> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 198: | Linje 189: | ||
[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]] | [[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Øyer]] | ||
{{bm}} | |||
{{f2}} | {{f2}} | ||