Sandsundværulykka: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Sandsundvær2.jpg|Sandsundvær, noen år etter ulykka. {{byline|Ukjent}}}}'''[[Sandsundværulykka]]''' inntraff tirsdag den [[22. januar]] [[1901]], som følge av en uheldig kombinasjon av springflo, storm og dårlige havneforhold. Resultatet ble det som antagelig er den største ulykka i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøys]] nyere historie, der 34 mennesker omkom i et av få eksempler på at havet har tatt livet av fiskere på land. Ulykkas uvanlige beskaffenhet har gitt den en spesiell plass i folks bevissthet også utenfor Herøy.</onlyinclude>

== Opptakten ==

[[Bilde:Skarholmen.jpg|thumb|Skarholmen. {{byline|Børge Evensen}}]]

Selv om folket i været evakuerte til de høyest beliggende stedene, viste det seg at dette ikke var tilstrekkelig på alle holmene. På det verste var det omtrent bare toppen på Hjerthaugen som stakk opp, de andre holmene var under vann<ref>Andersen, intervju u.å.; Moursund 2001, side 6.</ref> Det var særlig tre kjempebølger som gjorde de største skadene i været. Selv [[Skarholmen fyr|Skarholmen]], der det høyeste punktet er 16,5 meter over middelvannsstanden, skal disse bølgene ha slått over<ref>Jørgensen 1951, intervju 1951; E. P. Jakobsen 1975; Moursund 2001, side 11.</ref> Flere mennesker ble observert sittende på takene av buer, andre holdt seg fast i tauene som var spent ut. Til tider var det nesten umulig å se noe på grunn av sjøsprøyten.<ref>Jørgensen, intervju 1951; Moursund 2001, side 10-11.</ref>

Rester av rorbuer, båter, [[Leksikon:Hjell|fiskehjell]], ved, utstyrskister, stamper og annet ble drefset i mellom av vannet, og fløy over holmene der flere av fiskerne som forsøkte å holde seg fast i tauene antagelig ble slått ihjel av dette vrakgodset. Av samme grunn ble det også stadig vanskeligere å oppholde seg i båt. Selv mannsløftstore steiner ble trillet i mellom av de enorme kreftene.<ref>E. P. Jakobsen 1975; Jørgensen 1951, intervju 1951; Karlsen 1961; Moursund 2001, side 7.</ref> Verst var det på Innerloddet og Vardtangen.

=== Innerloddet ===

[[Bilde:Innerloddet.jpg|thumb|Innerloddet, med de to buene som fortsatt står i været. {{byline|Børge Evensen}}]]

28 menn skal ha holdt til på Innerloddet, i to bygninger<ref>Andersen, intervju u.å.</ref> 18 av disse skal ha prøvd å komme seg over slukta til Hjarthaugen, der man ved [[fjære]] normalt kunne gå tørrskodd over. Dette lyktes ikke. De atten<ref>Karlsen 1961</ref> mennene – Paul E. Andersen og Mikal Jakobsen hevder tjueåtte,<ref>Andersen intervju u.å., M. Jakobsen 1922, side 211.</ref> mens Reidar Moursund skriver åtte<ref>Moursund 2001, side 7</ref> – ble i steden stående å holde seg fast i det samme tauet. Flere «mannshøyder» høye sjøer skyllet over disse mennene, og de måtte ofte slippe tauet for å skyve vekk vrakgods. Dreggen, som var kilt i en revne i berget, må antagelig ha løsnet til slutt, for samtlige ble plutselig borte da den siste storsjøen – 7-8 meter høy, i følge Andersen<ref>Andersen, intervju u.å.</ref> – gikk over plassen der de stod.<ref>Andersen, intervju u.å.; M. Jakobsen 1922, side 211; E. P. Jakobsen 1975; Karlsen 1961; Moursund 2001, side 7.</ref>

=== Påskeskjæret ===

== Etterdønninger ==

Hadde det ikke vært for at Skarholmen tok noe av for tungsjøen kunne det nok gått med langt flere av de 254 menneskene som var i Sandsundværet denne dagen. 34 (Jakobsen skriver 35<ref>M. Jakobsen 1922, side 211</ref>) mennesker hadde likevel druknet eller blitt slått i ihjel av vrakgodset som ble slengt i mellom av vannmassene i de par ettermiddagstimene den 22. januar. De fleste var fra [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]], men også noen fra [[Leirfjord kommune|Leirfjord]], [[Dønna kommune|Dønna]] (etter dagens kommunegrenser) og [[Nærøy]]. 26 storbåter var ødelagt, bare en [[listerbåt]] og to [[Leksikon:åttring|åttringer]] lå igjen i fortøyningene den 23. januar. 7 av 16 rorbuer var borte, de resterende ramponerte. Det fortelles at havet hadde vært så vilt at det hadde skyllet i land mengder av uer, torsk og brosme.<ref>M. Jakobsen 1922, side 211; E. P. Jakobsen 1975; Jørgensen 1951, intervju 1951; Karlsen 1961; Moursund 2001, sidene 10-11.</ref>

[[Bilde:Fredrik Elster Schreiner.jpg|thumb|Sogneprest Fredrik Schreiner.{{byline|Aune, Trondheim}}]]

Etter at uværet hadde gitt seg ble det sendt folk utover igjen for å lete etter de omkomne, og berge det som kunne berges av redskaper.<ref>Moursund 2001, side 11.</ref> Paul E. Andersen var med på dette, og husker at de var tre mann på en [[Leksikon:Bunkerømming|halvfjerderømming]] (en mellomstor lister- eller [[nordlandsbåt]]) som lette med vannkikkert etter lik.<ref>Andersen, intervju u.å.</ref> 27 av de 34 ofrene – tjuefem i følge Moursund<ref>Moursund 2001, side 20</ref> – ble funnet, samtlige nord-øst for Hjerthaugen. Likene ble fisket opp, og lagt i en bu som senere ble kjent som “daumannsbua”. Denne bua, der gulvplankene var gjennomtrukket av blod etter likene som var blitt lagt der, ble senere flyttet fra været og brukt som [[fjøs]] og [[naust]] – folk ville ikke bo der lenger. Anna Marselie og seks av mennene ble aldri funnet.<ref>E. P. Jakobsen 1975; Karlsen 1961; Moursund 2001, side 11.</ref> [[Sogneprest]] [[Fredrik Elster Schreiner]] må ha vært til stede i været da sokningen etter de omkomne foregikk, og tilstedeværelsen skal ha vært av stor betydning for de som måtte utføre det tunge og uhyggelige arbeidet: «Vi skulle ikkje fått folk til å hjælpe oss, hadde ikkje præsten vorre dær», fortalte Paul E. Andersen senere i et intervju.<ref>Andersen, intervju u.å.; Moursund 2001, side 11.</ref> Den samme Andersen var også på plass i været vinteren 1902, og da fant han beinrestene etter enda en mann, på innsida av Vefsnholmen.<ref>Andersen, intervju u.å.</ref>

== Årsakene til ulykka i januar 1901 ==

hviler i det vaade Hav,<br />

Sover indtil Herren raaber.<br />

== Referanser ==

== Kilder ==

*Moursund, Reidar: ''Sandsundværulykken 22. januar 1901'', 2001.

*Reines, Henrik Danielsen: ''En Sang om den sørgelige Ulykke som hændte i Sandsundvær i Herø Præstegjæld paa Søndre Helgeland den 22de Januar 1901, da den ødelæggende Stormflod og svære Sjøgang bortskyllede Rorboder, løssled og sønderslog Baadene og 34 Mennesker nedlagde Vandringsstaven og sluttede Verdens møisommelige Vandring, efterladende 22 Enker, sørgende Forældre og mange faderløse Børn''. Eget forlag, 1901.

[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]

[[Kategori:1901]]