Skribenter
53 309
redigeringer
m
→Bedehus ble kirke: Om Berggravs juvelskrin
m (Korrektur) |
m (→Bedehus ble kirke: Om Berggravs juvelskrin) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
== Bedehus ble kirke == | == Bedehus ble kirke == | ||
Sandtorg menighet fikk overtatt sveitserhuset i 1 ¾ etasje, som i mange år var brukt som bedehus. Huset som sto der kirka står i dag, tilfredsstilte ikke Kirkedeparetementets krav til kirkebygg, derfor måtte det skapes om. Kommunekassa i gamle Sandtorg herred var skrapet, men fikk uventet tilskudd ved at en banksjef ble ilignet ekstraskatt. Arkitekt Sigurd Bjørhovde ble satt på jobben, og dermed var arbeidet ferdig, så å si med en gang! Selvsagt med bistand fra mer enn én arbeider! | Sandtorg menighet fikk overtatt sveitserhuset i 1 ¾ etasje, som i mange år var brukt som bedehus. Huset som sto der kirka står i dag, tilfredsstilte ikke Kirkedeparetementets krav til kirkebygg, derfor måtte det skapes om. Kommunekassa i gamle Sandtorg herred var skrapet, men fikk uventet tilskudd ved at en banksjef ble ilignet ekstraskatt. Arkitekt Sigurd Bjørhovde ble satt på jobben, og dermed var arbeidet ferdig, så å si med en gang! Selvsagt med bistand fra mer enn én arbeider! | ||
Biskop Berggrav ble svært begeistret for kirka han vigde. Han roste arkitekten for godt utført arbeid med å forandre det gamle og stygge bedehuset til et gudshus. «Han har virkelig omskapt en pakkasse til et juvelskrin», var Berggravs sluttreplikk | |||
Sandtorg kirke er preget av den nordiske nybarokken, med rettlinjet, spiss tårnhette og kirkeskipets rene flater med et tønnehvelv som løfter seg over midten. Takrytteren er plassert tilnærmet midt på bygget, med tilbygg for kor og våpenhus i hver sin ende. Jens Christian Eldal forklarer dette som nasjonalromantisk uttrykk med forbilder fra 1600 og 1700-tallet. | Sandtorg kirke er preget av den nordiske nybarokken, med rettlinjet, spiss tårnhette og kirkeskipets rene flater med et tønnehvelv som løfter seg over midten. Takrytteren er plassert tilnærmet midt på bygget, med tilbygg for kor og våpenhus i hver sin ende. Jens Christian Eldal forklarer dette som nasjonalromantisk uttrykk med forbilder fra 1600 og 1700-tallet. | ||