Sanna (Træna gnr. 4): Forskjell mellom sideversjoner

Sanna (Træna gnr. 4) (vis kilde)

Sideversjonen fra 20. jul. 2018 kl. 08:15

958 byte lagt til , 20. jul. 2018

ingen redigeringsforklaring

Andreas Martinsen (Andreas Mar-Nor)

7 559

redigeringer

@@ Linje 31: / Linje 31: @@
 {{Thumb|Lovund og Træna fra Dønna.jpg|Sanna sett fra nordlige [[Dønna kommune|Dønna]] i [[2009]]}}
-Øyens navn var opprinnelig Træna ([[Gammelnorsk|gno.]] ''Þriðna'', jf. ''þrír'' ɔ: tallet tre), som er utledet fra fjellene [[Mjåtinden (Sanna)|Mjåtinden]], [[Breitinden (Sanna)|Breitinden]] og [[Trænstaven]]. I [[middelalderen]] ble gården hetende ''Sande'' (gno. [[Maskulinum|m.]] [[Pluralis|pl.]] ''Sandar''),<ref name="Rygh Sande"/> som senest fra [[1700-tallet]] også skrives ''Sanna''. For [[nederlandsk]]e [[sjøfolk]] kjennes øyen historisk som ''Traen oog'' (tidligere ''Traen ooch'', ''Tranogh'' med mer; [[Norsk|no.]] ''Trænas øy''). Øyen har også navn på [[Latin|nylatin]], nemlig ''Trinacia'', som først nevnes i ''[[Ulysses & Otinus]]'' ([[1702]]).<ref>Ramus 1702:154.</ref>
+Øyens navn var opprinnelig Træna ([[Gammelnorsk|gno.]] ''Þriðna'', jf. ''þrír'' ɔ: tallet tre), som er utledet fra fjellene [[Mjåtinden (Sanna)|Mjåtinden]], [[Breitinden (Sanna)|Breitinden]] og [[Trænstaven]]. I [[middelalderen]] ble gården hetende ''Sande'' (gno. [[Maskulinum|m.]] [[Pluralis|pl.]] ''Sandar''),<ref name="Rygh Sande"/> som senest fra [[1700-tallet]] også skrives ''Sanna''.
+For [[nederlandsk]]e [[sjøfolk]] kjennes øyen historisk som ''Traen oog'' (tidligere ''Traen ooch'', ''Tranogh'' med mer; [[Norsk|no.]] ''Trænas øy''). Øyen har også navn på [[Latin|nylatin]], nemlig [https://en.wikipedia.org/wiki/Thrinacia Trinacia], som først nevnes i ''[[Ulysses & Otinus]]'' ([[1702]]) av [[Jonas Ramus]].<ref>Ramus 1702:154.</ref> Dette er et navn som Sanna deler med [[italiensk]]e Sicilia, som på grunn av sin trekantform kalles [https://en.wikipedia.org/wiki/Trinacria Trinacria].
 {{Sitat|Nihil qvidem hic certi ausim statuere, sed tamen verisimile mihi videtur insulam Træn seu Traenen/Hollandis Tranoogh, pro Thrinacia accipi|[[Jonas Ramus]] ([[1713]])<ref>Ramus 1713:137.</ref>}}
@@ Linje 68: / Linje 70: @@
 [[Lensregnskap]]er viser at Sanna i [[1647]] hadde sju bofaste brukere.<ref>Skattematrikkelen 1647.</ref> I [[1665]] var det åtte brukere på Sanna, mens Husøya hadde ti.<ref name="Hutchinson 1997 p 119"/> Sanna var med andre ord stadig blant de tettest bebyggede områdene på Helgelandskysten.
+I slutten av [[1600-tallet]] arbeidet [[Jonas Ramus]] med en teori om at handlingene i det greske oldtidsverket ''[[Odysseen]]'' av Homer egentlig fant sted i [[Nordland]]. Verkets helteskikkelse Ulysses var den samme som guden [[Odin]], mente Ramus, mens [https://en.wikipedia.org/wiki/Thrinacia Thrinacia] slett ikke var trekantformede Sicilia (som også heter [https://en.wikipedia.org/wiki/Trinacria Trinacria]), men Sanna i Træna. – Nihil qvidem hic certi ausim statuere, sed tamen verisimile mihi videtur insulam Træn seu Traenen/Hollandis Tranoogh, pro Thrinacia accipi, skrev Ramus i boken ''[[Ulysses & Otinus]]'' ([[1713]]).<ref>Ramus 1713:137.</ref> Dette kan saktens stemme, men bør ansees som ubevist og som mindre sannsynlig.
 Fra [[1700]] vokste antallet bruk fra fem til elleve.<ref name="Hutchinson 1997 p 163"/> Det kan dermed synes som at man på Sanna istedenfor husmannsplasser valgte bruksdeling som tilnærmelse til befolkningsvekst. Nærhet til fiskeriene var trolig det som tillot oppstykking av brukene på Sanna.