7 559
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 73: | Linje 73: | ||
=== Bruk før 1838 === | === Bruk før 1838 === | ||
Fra [[1838]] er det vanskelig å følge bruk og brukere bakover i tid. Grunnen er at brukene på Sanna etter alt å dømme ikke hadde faste grenser. Isteden synes brukene å ha hatt faste bøl med skiftende mengde bygslet jord. | Fra [[1838]] er det vanskelig å følge bruk og brukere bakover i tid. Grunnen er at brukene på Sanna etter alt å dømme ikke hadde faste grenser. Isteden synes brukene å ha hatt faste bøl med skiftende mengde bygslet jord. | ||
[[Lensregnskap]]er viser at Sanna i [[1647]] hadde åtte brukere. En av disse het Jens Durup, som trolig var fra [[Danmark]].<ref>Skattematrikkelen 1747.</ref> | |||
På [[1700-tallet]] er [[pant]]ebøkene nesten tause om brukene på Sanna. Først i [[1786]] trer brukene frem: Petter Angell, eier av [[Trængodset]], tinglyste da åtte bygselavtaler på rad.<ref>Helgeland sorenskriveri. Panteregister nr. 3 (1783-1792). PP. 47-49.</ref> Fra [[1788]] til [[1790]] fulgte ytterligere fem avtaler. Dette tyder på at Sanna i [[1780-årene|1780-]] og [[1790-årene]] hadde tolv brukere. Ved [[folketellingen 1801]] var det ti brukere på Sanna, noe som viser at antallet gikk opp og ned. | |||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
| Linje 123: | Linje 127: | ||
=== Dagens bruk === | === Dagens bruk === | ||
Fra [[1838]] kan Sanna regnes å ha tolv faste bruk, nemlig nr. 1-12. De to siste brukene, nemlig nr. 14-15, ble opprettet i [[1949]]. | |||
{| class="wikitable sortable" | {| class="wikitable sortable" | ||
| Linje 159: | Linje 163: | ||
{{Thumb|1835-4 Sanna kart øygrupper.png|(1) [[Arværet]], (2) [[Kangvadskjæran]], (3) [[Sannaværet]], (4) Sanna og Reinsøya, (5) bl.a. Svartskjæret, Spanna, Kvaløya og Hiøya, (6) bl.a. Haugøya, Selsholmen, Litlselsholmen og Fløttingen, (7) Froværet, Gjersholmen og Flatskjæret og (8) Brakvad, Merra og Sørholmen (med [[Træna fyrstasjon|Træna fyr]])|bredde=620}} | {{Thumb|1835-4 Sanna kart øygrupper.png|(1) [[Arværet]], (2) [[Kangvadskjæran]], (3) [[Sannaværet]], (4) Sanna og Reinsøya, (5) bl.a. Svartskjæret, Spanna, Kvaløya og Hiøya, (6) bl.a. Haugøya, Selsholmen, Litlselsholmen og Fløttingen, (7) Froværet, Gjersholmen og Flatskjæret og (8) Brakvad, Merra og Sørholmen (med [[Træna fyrstasjon|Træna fyr]])|bredde=620}} | ||
Brukene eier all utmark på Sanna, herunder rett til å sanke egg, dun, torv, rakved, sand med mer, rett til å jakte fugl, kobbe med mer og rett til å anlegge hjellbruk med mer. I tillegg finnes det jordsameier mellom brukene. | |||
Brukene er også er de eneste som får holde storfe og småfe på Sanna. Se artikkelen om [[Sanna beitestyre]]. | |||
Sanna har flere hundre øyer, holmer, skjær, fleser, banker med mer. Følgende oversikt viser øygrupper, nes, svaberg med mer som er i jordsameie. Utmark kommer i tillegg. Tidligere var også Merrahella jordsameie (''sølandingsplads og sildfjære fælleds''). Merrahella ble i eller etter [[1960-årene]] oppdelt i selvstendige teiger for bruk nr. 1-3, 5-7, 9 og 12. | Sanna har flere hundre øyer, holmer, skjær, fleser, banker med mer. Følgende oversikt viser øygrupper, nes, svaberg med mer som er i jordsameie. Utmark kommer i tillegg. Tidligere var også Merrahella jordsameie (''sølandingsplads og sildfjære fælleds''). Merrahella ble i eller etter [[1960-årene]] oppdelt i selvstendige teiger for bruk nr. 1-3, 5-7, 9 og 12. | ||
| Linje 200: | Linje 208: | ||
| Pålneset (4) || 1 || 2 || 3 || 4 || 5 || 6 || 7 || 8 || 9 || 10 || 11 || 12 || 14 || 15 | | Pålneset (4) || 1 || 2 || 3 || 4 || 5 || 6 || 7 || 8 || 9 || 10 || 11 || 12 || 14 || 15 | ||
|} | |} | ||
Se også: | Se også: | ||