Sanna (Træna gnr. 4): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 170: Linje 170:


Frivillige salg fant også sted. Etter forhandling mellom [[Karl Vibe-Müller]] og grunneierne fikk [[Tromsø Museum]] i [[1973]] kjøpe [[Kirkhellaren]] med omliggende land. Det ble i alt gitt 115.000 kroner for 87.700 m² land.<ref>Brev av den 12.10.1973 fra Karl Vibe-Müller, Oslo. «Grunneierne av gård nr 4 bnr 1-15 Sanna Træna». I privat eie.</ref><ref>Brev av den 03.12.1973 fra Leif Holmen, 8770 Træna, til Karl Vibe-Müller, Oslo 2. «Fornminnefelt Træna.» I privat eie.</ref> Grunneierne på Sanna var ikke kjent for å gi fra seg viktig beite- eller slåtteland, som det allerede var knapphet på. Derfor må salget også ha bygget på forståelse for den enestående arkeologiske attraksjonen som Kirkhellaren var.
Frivillige salg fant også sted. Etter forhandling mellom [[Karl Vibe-Müller]] og grunneierne fikk [[Tromsø Museum]] i [[1973]] kjøpe [[Kirkhellaren]] med omliggende land. Det ble i alt gitt 115.000 kroner for 87.700 m² land.<ref>Brev av den 12.10.1973 fra Karl Vibe-Müller, Oslo. «Grunneierne av gård nr 4 bnr 1-15 Sanna Træna». I privat eie.</ref><ref>Brev av den 03.12.1973 fra Leif Holmen, 8770 Træna, til Karl Vibe-Müller, Oslo 2. «Fornminnefelt Træna.» I privat eie.</ref> Grunneierne på Sanna var ikke kjent for å gi fra seg viktig beite- eller slåtteland, som det allerede var knapphet på. Derfor må salget også ha bygget på forståelse for den enestående arkeologiske attraksjonen som Kirkhellaren var.
I [[1994]] fant det kanskje første bryllupet i Kirkhellaren sted da en mann fra [[Lurøy kommune]] og en kvinne fra [[Alstahaug kommune]] ble viet.<ref>Rødsten 1994.</ref> Fra [[Rana kommune|Rana]] reiste [[sorenskriveren på Nord-Helgeland]], sorenskriverens kone og en stor del av brudefølget ut til Træna, mens andre kom fra Lurøy og fra Alstahaug. Fremme på Sanna ble brudefølget møtt av forloveren, som landet i fallskjerm, før de til trompetmusikk vandret til Hellarvika. Brudebuketten ble selvsagt plukket fra lokal flora. Under vielsen fremførte sorenskriveren en [[Petter Dass]]-inspirert tale som hans kone hadde skrevet. Med årene kom mange flere til å gifte seg i Kirkhellaren.
{{Sitat|Vær hilset i Kirkehelleren brudgom og brud hvor I står omgitt av storslått natur som i tusinder av år er oss givet. Vær hilset alle som rundt her står|[[Sorenskriveren på Nord-Helgeland]] ([[1994]])}}


{{Thumb|Sannas Venner 14.03.2014 bårebukett.png|Båreblomst fra [[Sannas Venner]] i [[2014]]|align=left|bredde=250px}}
{{Thumb|Sannas Venner 14.03.2014 bårebukett.png|Båreblomst fra [[Sannas Venner]] i [[2014]]|align=left|bredde=250px}}
Linje 438: Linje 442:
* [[Hilde Roland|Roland, Hilde]] [[1995]]. «Menneskenes landskap : Om boplassen på Træna i yngre steinalder». I ''[[Årbok for Helgeland]]'', redigert av [[Ørnulf Kibsgaard]]. [[Mosjøen]]: [[Helgeland Historielag]]. (PP. 41-48)
* [[Hilde Roland|Roland, Hilde]] [[1995]]. «Menneskenes landskap : Om boplassen på Træna i yngre steinalder». I ''[[Årbok for Helgeland]]'', redigert av [[Ørnulf Kibsgaard]]. [[Mosjøen]]: [[Helgeland Historielag]]. (PP. 41-48)
* [[O. Rygh|Rygh, O.]] [[1905]]. «Sande». ''[[Norske Gaardnavne]]'', 16: 162.
* [[O. Rygh|Rygh, O.]] [[1905]]. «Sande». ''[[Norske Gaardnavne]]'', 16: 162.
* [[Leonid Rødsten|Rødsten, Leonid]] [[1994]]. «Tri heile dagar til ende». ''[[Helgelands Blad]]''(?), [[2. august]].
* [[K.E. Schreiner|Schreiner, K.E.]] [[1943]]. «Skjelettene». I  ''Træn-funnene'', redigert av [[Guttorm Gjessing]]. [[Oslo]]: [ukjent forlag].
* [[K.E. Schreiner|Schreiner, K.E.]] [[1943]]. «Skjelettene». I  ''Træn-funnene'', redigert av [[Guttorm Gjessing]]. [[Oslo]]: [ukjent forlag].
* [[K.E. Schreiner|Schreiner, K.E.]] [[1946]]. ''Crania Norvegica''. [Sider 4-10.]
* [[K.E. Schreiner|Schreiner, K.E.]] [[1946]]. ''Crania Norvegica''. [Sider 4-10.]