322 969
redigeringer
({{nn}}) |
(→Vasskraftarkitektur: retter feil i kode) |
||
Linje 15: | Linje 15: | ||
== Vasskraftarkitektur == | == Vasskraftarkitektur == | ||
Kraftstasjonen Sauda III føyar seg altså inn i rekkja av arkitektteikna kraftstasjonar, men stikk seg samstundes ut – som ein atypisk, moderne og påkosta kraftverksbygning | Kraftstasjonen Sauda III føyar seg altså inn i rekkja av arkitektteikna kraftstasjonar, men stikk seg samstundes ut – som ein atypisk, moderne og påkosta kraftverksbygning | ||
I den tidlege vasskraftarkitekturen, særskild før 1900, vart inspirasjon og førebilete henta i borg- og kyrkjearkitektur. Utover på 1900-talet vart arkitektar sett på oppgåva i å formgje kraftstasjonane. Dette var ein ny type bygning, og ein ville finna fram til eit arkitektonisk formsvar som stod til kraftstasjonen si funksjon, og til tida og samfunnet generelt. | I den tidlege vasskraftarkitekturen, særskild før 1900, vart inspirasjon og førebilete henta i borg- og kyrkjearkitektur. Utover på 1900-talet vart arkitektar sett på oppgåva i å formgje kraftstasjonane. Dette var ein ny type bygning, og ein ville finna fram til eit arkitektonisk formsvar som stod til kraftstasjonen si funksjon, og til tida og samfunnet generelt. | ||
Kraftstasjonen sine funksjonelle krav la sterke føringar og rammer for form og uttrykk. Maskinsalen er det største rommet i lengd, breidd og høgd. I dei eldre anlegga oftast turbin og generator (aggregat) kopla saman med ein horisontal aksel, og begge er då plassert i maskinsalen | Kraftstasjonen sine funksjonelle krav la sterke føringar og rammer for form og uttrykk. Maskinsalen er det største rommet i lengd, breidd og høgd. I dei eldre anlegga oftast turbin og generator (aggregat) kopla saman med ein horisontal aksel, og begge er då plassert i maskinsalen. Desse kraftstasjonane (slik som Sauda III) har ei vertikal oppstilling, der berre toppen av generatoren er synleg i maskinsalen, og resten av maskineriet ligg i etasjane under. | ||
Maskinane er tunge, og med dei kraftige rotasjonskreftene dei set i sving er det trong for solid fundamentering. Maskinane utviklar dessutan varme, og kraftstasjonane må ha gode ventilasjonssystem. For tilsyn, vedlikehald og installasjon følgjer det òg ei rekkje krav: Ein må ha godt lys, gjerne dagslys. Vidare treng ein store portar for å få utstyr inn og ut, god takhøgd, og system med traverskran i taket for løfting. Traverskrana i maskinsalen legg så føringar for veggkonstruksjon og plassering av glasopningar. | Maskinane er tunge, og med dei kraftige rotasjonskreftene dei set i sving er det trong for solid fundamentering. Maskinane utviklar dessutan varme, og kraftstasjonane må ha gode ventilasjonssystem. For tilsyn, vedlikehald og installasjon følgjer det òg ei rekkje krav: Ein må ha godt lys, gjerne dagslys. Vidare treng ein store portar for å få utstyr inn og ut, god takhøgd, og system med traverskran i taket for løfting. Traverskrana i maskinsalen legg så føringar for veggkonstruksjon og plassering av glasopningar. | ||
Arkitektane søkte å tilføra kraftstasjonane noko meir enn rein funksjon. Kraftstasjonane fekk slik uttrykk frå ulike stilretningar innanføre arkitekturen: [[Nasjonalromantikk]], [[Jugendstil|jugend]], [[nybarokk]], [[nyklassisisme]], [[art nouveau]], [[art deco]], [[funksjonalisme]], [[brutalisme]]. Desse kraftstasjonane ligg i dagen, og ikkje i fjell som moderne kraftstasjonar gjer. | Arkitektane søkte å tilføra kraftstasjonane noko meir enn rein funksjon. Kraftstasjonane fekk slik uttrykk frå ulike stilretningar innanføre arkitekturen: [[Nasjonalromantikk]], [[Jugendstil|jugend]], [[nybarokk]], [[nyklassisisme]], [[art nouveau]], [[art deco]], [[funksjonalisme]], [[brutalisme]]. Desse kraftstasjonane ligg i dagen, og ikkje i fjell som moderne kraftstasjonar gjer. |
redigeringer