Sauda III: Forskjell mellom sideversjoner

→‎Vasskraftarkitektur: retter feil i kode
({{nn}})
(→‎Vasskraftarkitektur: retter feil i kode)
Linje 15: Linje 15:


== Vasskraftarkitektur ==
== Vasskraftarkitektur ==
Kraftstasjonen Sauda III føyar seg altså inn i rekkja av arkitektteikna kraftstasjonar, men stikk seg samstundes ut – som ein atypisk, moderne og påkosta kraftverksbygning<ref name=":0" />.
Kraftstasjonen Sauda III føyar seg altså inn i rekkja av arkitektteikna kraftstasjonar, men stikk seg samstundes ut – som ein atypisk, moderne og påkosta kraftverksbygning


I den tidlege vasskraftarkitekturen, særskild før 1900, vart inspirasjon og førebilete henta i borg- og kyrkjearkitektur. Utover på 1900-talet vart arkitektar sett på oppgåva i å formgje kraftstasjonane. Dette var ein ny type bygning, og ein ville finna fram til eit arkitektonisk formsvar som stod til kraftstasjonen si funksjon, og til tida og samfunnet generelt.
I den tidlege vasskraftarkitekturen, særskild før 1900, vart inspirasjon og førebilete henta i borg- og kyrkjearkitektur. Utover på 1900-talet vart arkitektar sett på oppgåva i å formgje kraftstasjonane. Dette var ein ny type bygning, og ein ville finna fram til eit arkitektonisk formsvar som stod til kraftstasjonen si funksjon, og til tida og samfunnet generelt.


Kraftstasjonen sine funksjonelle krav la sterke føringar og rammer for form og uttrykk. Maskinsalen er det største rommet i lengd, breidd og høgd. I dei eldre anlegga oftast turbin og generator (aggregat) kopla saman med ein horisontal aksel, og begge er då plassert i maskinsalen<ref name=":0" />. Desse kraftstasjonane (slik som Sauda III) har ei vertikal oppstilling, der berre toppen av generatoren er synleg i maskinsalen, og resten av maskineriet ligg i etasjane under.  
Kraftstasjonen sine funksjonelle krav la sterke føringar og rammer for form og uttrykk. Maskinsalen er det største rommet i lengd, breidd og høgd. I dei eldre anlegga oftast turbin og generator (aggregat) kopla saman med ein horisontal aksel, og begge er då plassert i maskinsalen. Desse kraftstasjonane (slik som Sauda III) har ei vertikal oppstilling, der berre toppen av generatoren er synleg i maskinsalen, og resten av maskineriet ligg i etasjane under.  


Maskinane er tunge, og med dei kraftige rotasjonskreftene dei set i sving er det trong for solid fundamentering. Maskinane utviklar dessutan varme, og kraftstasjonane må ha gode ventilasjonssystem. For tilsyn, vedlikehald og installasjon følgjer det òg ei rekkje krav: Ein må ha godt lys, gjerne dagslys. Vidare treng ein store portar for å få utstyr inn og ut, god takhøgd, og system med traverskran i taket for løfting. Traverskrana i maskinsalen legg så føringar for veggkonstruksjon og plassering av glasopningar.<ref name=":0" />
Maskinane er tunge, og med dei kraftige rotasjonskreftene dei set i sving er det trong for solid fundamentering. Maskinane utviklar dessutan varme, og kraftstasjonane må ha gode ventilasjonssystem. For tilsyn, vedlikehald og installasjon følgjer det òg ei rekkje krav: Ein må ha godt lys, gjerne dagslys. Vidare treng ein store portar for å få utstyr inn og ut, god takhøgd, og system med traverskran i taket for løfting. Traverskrana i maskinsalen legg så føringar for veggkonstruksjon og plassering av glasopningar.


Arkitektane søkte å tilføra kraftstasjonane noko meir enn rein funksjon. Kraftstasjonane fekk slik uttrykk frå ulike stilretningar innanføre arkitekturen: [[Nasjonalromantikk]], [[Jugendstil|jugend]], [[nybarokk]], [[nyklassisisme]], [[art nouveau]], [[art deco]], [[funksjonalisme]], [[brutalisme]]. Desse kraftstasjonane ligg i dagen, og ikkje i fjell som moderne kraftstasjonar gjer.
Arkitektane søkte å tilføra kraftstasjonane noko meir enn rein funksjon. Kraftstasjonane fekk slik uttrykk frå ulike stilretningar innanføre arkitekturen: [[Nasjonalromantikk]], [[Jugendstil|jugend]], [[nybarokk]], [[nyklassisisme]], [[art nouveau]], [[art deco]], [[funksjonalisme]], [[brutalisme]]. Desse kraftstasjonane ligg i dagen, og ikkje i fjell som moderne kraftstasjonar gjer.