Saude Bruk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Noe formatering, husk at førstesetningen skal gi en presis beskrivelse av artikkelens emne.)
Linje 22: Linje 22:
| digitalt        =[https://lhistb.midt-telemark-museum.no/lokalhistorisk/EBK-P-103.pdf Arkivkatalogen]
| digitalt        =[https://lhistb.midt-telemark-museum.no/lokalhistorisk/EBK-P-103.pdf Arkivkatalogen]
}}
}}
Det var mølle på stedet helt nede ved elvebredden på slutten av 1800 tallet. Det ble da bygd en demning lenger oppe i bekken med vassrenne ned til et skovlehjul. Rundt 1910 var det to investorer som la en del penger i en stor utbygging av bruket. Damanlegget ble utvidet og forsterket og nytt lukekammer ble bygd. Derfra ble det lagt rør av jern- 60 cm i diameter de ca 200 metrene ned til mølla. I ”kjelleren” var der en turbin som ga kraft til et stort drivhjul. Dette hadde en diameter på 2,5 m.. Derfra igjen ble krafta overført via reimdrift til mølledrifta. En regulator sørget for å holde jamn fart – og krafta nede på 50-60 hk. Møllehuset var i 3 etasjer + ”kjeller”. Mølla hadde stor kapasitet, opptil 30.000 kg pr måned. Mølla produserte flere sorter, fra grovt til finsiktet mel. Anlegget hadde eget elektrisitetsverk for å skaffe lys til eget bruk.
 
'''[[Saude Bruk]]''' var et møllebruk i [[Sauherad kommune|Sauherad]] i [[Telemark]]. Det var mølle på stedet helt nede ved elvebredden på slutten av 1800-tallet. Det ble da bygd en demning lenger oppe i bekken med vassrenne ned til et skovlehjul. Rundt 1910 var det to investorer som la en del penger i en stor utbygging av bruket. Damanlegget ble utvidet og forsterket og nytt lukekammer ble bygd. Derfra ble det lagt rør av jern- 60 cm i diameter de ca 200 metrene ned til mølla. I ”kjelleren” var der en turbin som ga kraft til et stort drivhjul. Dette hadde en diameter på 2,5 m.. Derfra igjen ble krafta overført via reimdrift til mølledrifta. En regulator sørget for å holde jamn fart – og krafta nede på 50-60 hk. Møllehuset var i 3 etasjer + ”kjeller”. Mølla hadde stor kapasitet, opptil 30.000 kg pr måned. Mølla produserte flere sorter, fra grovt til finsiktet mel. Anlegget hadde eget elektrisitetsverk for å skaffe lys til eget bruk.


Olav T. Furuvald var møller og sagmester. Han sto på til mølla stoppet ut på 1950 tallet. Før Furuvald var det en Ole” Møller” som dreiv. Etter krigen ca 1945-1950 var en som het Mørch, også ansatt der som møller. Mølla var i drift fram til 1955.
Olav T. Furuvald var møller og sagmester. Han sto på til mølla stoppet ut på 1950 tallet. Før Furuvald var det en Ole” Møller” som dreiv. Etter krigen ca 1945-1950 var en som het Mørch, også ansatt der som møller. Mølla var i drift fram til 1955.
Linje 28: Linje 29:
Et sagbruk med kjerrat var kombinert med mølla beskrevet over. Bygningen er borte. Sagblad og kjerratkjetting er tilbake. Saga var et tilbygg i 2 etasjer i søndre enden av bygget. Det var en kantebenk og en sagbenk for bord og plank. Materialene ble kastet ut på østsida og stablet der. Tømmerstokkene ble lagt i elva i tekster og ble dratt opp på en kjerrat.
Et sagbruk med kjerrat var kombinert med mølla beskrevet over. Bygningen er borte. Sagblad og kjerratkjetting er tilbake. Saga var et tilbygg i 2 etasjer i søndre enden av bygget. Det var en kantebenk og en sagbenk for bord og plank. Materialene ble kastet ut på østsida og stablet der. Tømmerstokkene ble lagt i elva i tekster og ble dratt opp på en kjerrat.


[[kategori:Mølle]]  
[[kategori:Møller]]  
[[Kategori:Etablert]]
[[Kategori:Etableringsår ukjent]]
[[Kategori:Opphør]]
[[Kategori:Opphør i 1955]]
[[Kategori:Sauherad]]
[[Kategori:Sauherad]]
[[Kategori:Midt-Telemark kommune]]
[[Kategori:Midt-Telemark kommune]]
[[Kategori:]]
[[Kategori:Næringsliv]]
{{nn}}
{{nn}}

Sideversjonen fra 6. mai 2021 kl. 06:27

Saude Bruk
Arkivinstitusjon: Evju Bygdetun
Arkiv-id: Saude Bruk arkiv
Fylke: Vestfold og Telemark
Kommune: Midt-Telemark
Stad: Kolahuset
Digitalt innhald: Arkivkatalogen

Saude Bruk var et møllebruk i Sauherad i Telemark. Det var mølle på stedet helt nede ved elvebredden på slutten av 1800-tallet. Det ble da bygd en demning lenger oppe i bekken med vassrenne ned til et skovlehjul. Rundt 1910 var det to investorer som la en del penger i en stor utbygging av bruket. Damanlegget ble utvidet og forsterket og nytt lukekammer ble bygd. Derfra ble det lagt rør av jern- 60 cm i diameter de ca 200 metrene ned til mølla. I ”kjelleren” var der en turbin som ga kraft til et stort drivhjul. Dette hadde en diameter på 2,5 m.. Derfra igjen ble krafta overført via reimdrift til mølledrifta. En regulator sørget for å holde jamn fart – og krafta nede på 50-60 hk. Møllehuset var i 3 etasjer + ”kjeller”. Mølla hadde stor kapasitet, opptil 30.000 kg pr måned. Mølla produserte flere sorter, fra grovt til finsiktet mel. Anlegget hadde eget elektrisitetsverk for å skaffe lys til eget bruk.

Olav T. Furuvald var møller og sagmester. Han sto på til mølla stoppet ut på 1950 tallet. Før Furuvald var det en Ole” Møller” som dreiv. Etter krigen ca 1945-1950 var en som het Mørch, også ansatt der som møller. Mølla var i drift fram til 1955.

Et sagbruk med kjerrat var kombinert med mølla beskrevet over. Bygningen er borte. Sagblad og kjerratkjetting er tilbake. Saga var et tilbygg i 2 etasjer i søndre enden av bygget. Det var en kantebenk og en sagbenk for bord og plank. Materialene ble kastet ut på østsida og stablet der. Tømmerstokkene ble lagt i elva i tekster og ble dratt opp på en kjerrat.