Saugbrugsforeningen: Forskjell mellom sideversjoner

Selskapet var en videreføring av den flere hundre år gamle ''Fredrikshaldske Saugbrugercorporation'', men det nye samarbeidet var tettere og dette gjorde at de var i stand til drive mer rasjonelt og øke fortjenesten. Initiativtaker var trelasthandler og godseier [[Andreas Melchior Glückstad Wiel (1826–1900)|Andreas Wiel]] (1826–1900). Han gikk sammen  med de 11 største skogeierne i området som til sammen eide 30 sagbruk langs [[Haldenvassdraget]] og dannet aksjeselskapet. Selskapet dominerte helt trelastvirksomheten i landsdelen og ble et av de største trelastfirmaene i Norge.

De første 30 årene drev selskapet med sagbruk, snekkerifabrikk og høvleri, det siste fra [[1866]]. I [[1888]] ble tresliperiet i Tistedal etablert med fem slipesteiner og en årskapasitet på 11 000 tonn våtmasse. I tiåret mellom [[1895]] og [[1905]] etterspørselen innen trelast meget stor, også med eksport til Sør-Afrika og Australia. Utviklingen gjorde det også nødvendig med omfattende moderniseringer for å kunne holde følge med markedet, og dette ble igangsatt i 1905. Etablingen av [[Tistedalsfoss kraftverk]] ved [[Tistedalsfossen]] gjorde at selskapet kunne gå over til elektrisk drift, og oppstart av cellulosefabrikk med kapasitet på 12 000 tonn i [[1908]].  

I [[1915]] ble det etablert papirfabrikk, og kjøpte i 1916 tresliperiet [[Ørje Brug]] fra [[1886]]. I [[1936]] etablerte selskapet en kunsttrykkfabrikk og kjøpte samme år [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]] ved [[Gjøvik]] sammen med [[Norsk Hydro]], og kjøpte alle aksjene i 1978. I 1943 sto selskapet bak etableringen av [[Ørje kraftverk]] som i 1983 ble solgt til Marker og Rømskog elektrisitetsverk. Etter [[andre verdenskrig]] kom det i 1951 en kartongfabrikk og magasinpapirfabrikk i årene 1963–1968.