Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 372
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Schaft oppførte rundt 1807 den store hovedbygningen, som fortsatt står, en av Oslos største tømmerbygninger. Den er i [[empirestil]]. Bygningen har adresse Zahlkasserer Schafts plass 1. En sidebygning mot vest - dagens Zahlkasserer Schafts plass 2 - ble oppført omtrent samtidig, men noe forhøyet i 1860-årene. Fra 1988 er denne barnehage. En annen sidebygning, mot nord, ble oppført i 1870-årene i sveitserstil. Denne er fra 1989 eldresenter, med adresse Zahlkasserer Schafts plass 3. | Schaft oppførte rundt 1807 den store hovedbygningen, som fortsatt står, en av Oslos største tømmerbygninger. Den er i [[empirestil]]. Bygningen har adresse Zahlkasserer Schafts plass 1. En sidebygning mot vest - dagens Zahlkasserer Schafts plass 2 - ble oppført omtrent samtidig, men noe forhøyet i 1860-årene. Fra 1988 er denne barnehage. En annen sidebygning, mot nord, ble oppført i 1870-årene i sveitserstil. Denne er fra 1989 eldresenter, med adresse Zahlkasserer Schafts plass 3. | ||
Løkkeeiendommen strakte seg opprinnelig over et stort område fra Kristinelund i vest til Elisenbergveien, Frognerveien og Bygdøy alle. Kjøpmann [[Sigvardt Blumenthal Petersen]] (1788-1865) kjøpte løkka i 1847. | Løkkeeiendommen strakte seg opprinnelig over et stort område fra Kristinelund i vest til Elisenbergveien, Frognerveien og Bygdøy alle. Kjøpmann [[Sigvardt Blumenthal Petersen]] (1788-1865) kjøpte løkka av Schafts enke i 1847. Han eide den til 1856, da [[Thomas Johannessen Heftye]] kjøpte den. Heftye utparsellerte eiendommen, og hovedbølet ble solgt til [[Fredrik Glad Balchen]], som hadde døveinstitutt her 1857-91. | ||
I 1910 ble Schafteløkka solgt til Frogner menighet, og husene ble brukt til prestebolig, menighetshus og hjem for eldre. Det forelå planer om riving av bygningene på 1970- og 80-tallet, men verneinteressene vant fram. | I 1910 ble Schafteløkka solgt til Frogner menighet, og husene ble brukt til prestebolig, menighetshus og hjem for eldre. Det forelå planer om riving av bygningene på 1970- og 80-tallet, men verneinteressene vant fram. | ||