Skribenter
465
redigeringer
(→Galleri: fotograf) |
(Litt mer korrekt historie) |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Schafteløkken]]''' – eller Schafteløkka - opprinnelig ''Elisenberg'', er en [[Byløkker i Oslo|løkkeeiendom]] med adresse [[Zahlkasserer Schafts plass]] 1-3, tidligere Solheimsgata 2b, i Oslo, bydel Frogner. | '''[[Schafteløkken]]''' – eller Schafteløkka - opprinnelig ''Elisenberg'', er en [[Byløkker i Oslo|løkkeeiendom]] med adresse [[Zahlkasserer Schafts plass]] 1-3, tidligere Solheimsgata 2b, i Oslo, bydel Frogner. | ||
Eiendommen | Eiendommen var en [[husmannsplass]] og senere en [[løkke]] under [[Frogner hovedgård]], som i 1791 ble forpaktet av prokurator Henrik Bull. I 1799 ble overtatt av zahlkasserer [[Andreas Schaft]] (1760-1826). Han fikk i 1806 arvefeste etter løfte fra avdøde eier [[Bernt Anker]]. Schaft kalte eiendommen ''Elisenberg'' etter datteren, men den har siden fått kallenavn etter ham selv. | ||
Schaft oppførte rundt 1807 den store hovedbygningen, som fortsatt står, en av Oslos største tømmerbygninger. | Schaft oppførte rundt 1807 den store hovedbygningen, som fortsatt står, en av Oslos største tømmerbygninger. Den er i [[empirestil]]. Bygningen har adresse Zahlkasserer Schafts plass 1. En sidebygning mot vest - dagens Zahlkasserer Schafts plass 2 - ble oppført omtrent samtidig, men noe forhøyet i 1860-årene. Fra 1988 er denne barnehage. En annen sidebygning, mot nord, ble oppført i 1870-årene i sveitserstil. Denne er fra 1989 eldresenter, med adresse Zahlkasserer Schafts plass 3. | ||
Løkkeeiendommen strakte seg opprinnelig over et stort område | Løkkeeiendommen strakte seg opprinnelig over et stort område mellom Nobels gate i vest, Elisenbergveien i sør ogFrognerveien i øst. Kjøpmann [[Sigvardt Blumenthal Petersen]] (1788-1865) kjøpte løkka av Schafts enke i 1847. Han eide den til 1856, da [[Thomas Johannessen Heftye]] kjøpte den. Heftye utparsellerte eiendommen, og hovedbølet ble solgt til [[Fredrik Glad Balchen]], som hadde døveinstitutt her 1857-91. | ||
I 1910 ble Schafteløkka solgt til Frogner menighet, og husene ble brukt til prestebolig, menighetshus og hjem for eldre. Det forelå planer om riving av bygningene på 1970- og 80-tallet, men verneinteressene vant fram. | I 1910 ble Schafteløkka solgt til Frogner menighet, og husene ble brukt til prestebolig, menighetshus og hjem for eldre. Det forelå planer om riving av bygningene på 1970- og 80-tallet, men verneinteressene vant fram. |