Schibbyeslaget: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Schibbye.jpg|Verkseier [[Lauritz Benedictus Schibbye]] fotografert med sin hustru Antonette Vilhelmine 26 år senere, samme år som de begge døde.|[[Gustav Borgen]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1906}}

'''[[Schibbyeslaget]]''' var et arbeideropprør 19.–21. mai 1880 på [[Ensjø (strøk)|Ensjø]] i [[Aker herred|Aker]]/[[Kampen (Oslo)|Kampen]] i [[Kristiania]] for høyere lønninger ved teglverkene i [[Aker herred|Aker]]. For at dette skulle skje, satte teglverkseiere som premiss at en slik lønnsøkning måtte gjelde alle teglverkene slik at de fikk de samme remmebetingelsene. Dette gikk eieren av av [[Ensjø teglverk]], [[Lauritz Benedictus Schibbye]] sterkt imot og teglverksarbeidernes sinne og aggresjon rettet seg dermed mot ham og hans teglverk og hjem ble åstedet for opprøret.

Da Schibbye ankom teglverket rundt kl 12:00 ble han reskt omringet av rundt 200 personer og forskanset seg da opp på ovnen bak en lukket dør, men fikk ikke stengt av trappen. En folkemengde utsyrt med stokker og steiner, og Schibbye bevæpnet seg da med en øks og sa han ville hugge ned den første som kom. En mann gikk fram og Schibbye hugget etter ham, som imidlertid hoppet tilbake og ble ikke truffet.

Utover kvelden samlet det seg stadig flere peroner rundt Schibbyes eiendom. Noen av disse var arbeidere som sluttet seg til de streikende, men de fleste var skuelystne. Kierulf oppholdt seg hele dagen med Schibbye og hans familie i boligen, og det var noen tilløpt til steinkasting mot boligen. Schibbye maste på mer politi, men Kierulf hevdet det ikke var grunnlag for dette da det ikke hadde kommet til noen vesentlige ulovligheter. Kierulf fryktet at et stort oppbud av uniformert politi ville kunne provosere fram en mer opphisset stemning.

Da Kierulf gikk ut for å snakke med folkemengden, ble han møtt av noe steinkasting, men mente at dette  var noen guttunger som sto bak, ikke de streikende arbeiderne. Men denne steinkastingen uløste den sterke aggresjonen blant arbeiderne og et voldsomt raseri ble rettet mot Schibbyes bolig. Mens fogden, Schibbye og hans familie barrikaderte seg i andre etasje, ble både første etasje og hagen rasert av den rasende folkemengden. Vinduer og sprosser ble knust, også alt av møbler, herunder bord og et piano, speil, bilder og fotografier ble knust. Likedan dueslaget i hagen, og alle duene var borte. Noen kalkunkyllinger lå med halsen vridd om under et tre. Et marmorbord i hagen var omhyggelig knust, verandaen, et springvann og prydbusker ble ødelagt.

Mns herjingene pågikk, hadde en av Schibbyes tjenestegutter klart å snike seg ut og løp ned ti politivakten på Vålerenga, og denne varslet den militære kommananten og store mengder politi og soldater ble sendt opp til Ensjø. Innen disse kom fram, var imidlertid raseringen avtatt og mengden sredte seg da de første politifolkene kom, og det var rolig innen soldatene rykket inn.

Den neste dagen var soldatene på plass allerede fram kl 05:00 om morgenen. Etter hvert kom folk til og det ble ståk og rop, og da figs Kierulf ville take til forsamlingen ble han møtte med hånlatter og steinkasting.

[[Straffeloven av 1842]], kap. 10 (Om Forbrydelser imod den offentlige Myndighed) § 9 - 11 måtte bli lest opp tre ganger før det kunne brukes militære styrker mot en folkegruppe. Første opplesnig gjorde ikke noe inntrykk for folkegruppen og da andre gangs opplesning ble begynt, ble dette stadig avbrudt av steinkasting. Det endte med at opplesningen ble foretatt bak et gjerde og bare en militær leder hørte det. Tredje gangs opplesning ble aldri noe av, da styrkene gikk til aksjon før det ble tid til opplesing. Men siden Opprørsloven hadde hadde blitt lest tre ganger, var det fortsatt de sivile myndigheter som hadde kommandoen, og fogd la ned forbud mot bruk av bajonetter og skarpe sverd, noe han fikk kritikk for i ettertid.

De militære styrkene drev folkemelngden over [[Hovinbekken]] og Normannsløkka opp mot [[Kampen park]]. Her kom ikke kavaleristene opp, da det haglet med stein over dem. Da solodatene trakk seg tilbake, kom menneskemengden etter, men ble rast slått tilbake da de var nede på sletta og ble drevet opp igjen. Da kom det militære forsterkninger i form av artillerister og de lyktes da med å få spredt folkemengden. To [[underoffiser]]er og 11 menige ble skadet. Antall skadet blant opprørerne er ikke kjent, bortsett fra en av de arresterte som ble sendt til [[Rikshospitalet]] på grunn av store sår i bakhodet.

Dag etter, søndag, møttes tegkverkseierne som ble enige om å slutte rekkene og heller legge ned enn å gå med på kravene. På mandagen begynte arbeiderne å komme tilbake, på onsdagen var 400 kommet tilbake og i løpet av uka var det meste tilbake til det normale.

Både øyenvitneskildringer fra både arbeidere og fra øvrighetspersonene, samt også de dømte tyder på at de pågående og aktive primært ikke var teglverksarbeidere, men særlig unge gutter, og også noen unge jenter. Guttene blir omtalt som gategutter og «unngdommelig Pøbel» i alderen 12 til 20 år.