Schwachs gate (Skien): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Skien, Schwachs gate-1.jpg|Schwachs gate sett nordover fra Schwachs gate i Hjellen.|[[Roy Olsen]]|2018}}
{{thumb|Skien, Schwachs gate-1.jpg|Schwachs gate sett nordover fra Schwachs gate i Hjellen.|[[Roy Olsen]]|2018}}


'''[[Schwachs gate (Skien)|Schwachs gate]]''' på [[Bakken (Skien)|Bakken ]]/[[Hjellen (Skien)|Hjellen]] i [[Skien]] går fra [[Nedre Hjellegate]] til [[Fløtninga (vei i Skien)|Fløtninga]].
'''[[Schwachs gate (Skien)|Schwachs gate]]''' på [[Bakken (Skien)|Bakken ]]/[[Hjellen (Skien)|Hjellen]] i [[Skien]] går fra [[Nedre Hjellegate]] til [[Fløtninga (vei i Skien)|Fløtninga]] og er 65 meter lang.


Gata er 65 m lang og er oppkalt etter jurist og dikter [[Conrad Nicolai Schwach (1793–1860)|Conrad Nicolai Schwach]] (1793–1860). Gatenavnet ble vedtatt i 1899.
Gata er oppkalt etter jurist og dikter [[Conrad Nicolai Schwach (1793–1860)|Conrad Nicolai Schwach]] (1793–1860) og ble navnsatt i 1899.


Schwach var født i Ringsaker, men vokste opp, først på Hurum prestegård og deretter i [[Solum kommune|Solum]], der hans far var sokneprest fra 1805. Schwach tok juridisk embetseksamen i 1817 og kom ikke tilbake til Skien og Solum før i 1848, da han ble sorenskriver i Nedre Telemark. Han fikk en del kritikk for sin diktning. Kritikerne krevde originalitet, mens Schwachs dikt var bevisst etterliknende. Han var først og fremst klassisist, i en tid da dette hadde blitt umoderne. Et dikt han har skrevet, er om den store furua på Kapittelberget. Det skrev han da han bodde på Bratsberg gård.
Schwach var født i Ringsaker, men vokste opp, først på Hurum prestegård og deretter i [[Solum kommune|Solum]], der hans far var sokneprest fra 1805. Schwach tok juridisk embetseksamen i 1817 og kom ikke tilbake til Skien og Solum før i 1848, da han ble sorenskriver i Nedre Telemark. Han fikk en del kritikk for sin diktning. Kritikerne krevde originalitet, mens Schwachs dikt var bevisst etterliknende. Han var først og fremst klassisist, i en tid da dette hadde blitt umoderne. Et dikt han har skrevet, er om den store furua på Kapittelberget. Det skrev han da han bodde på Bratsberg gård.