Sebine Persdatter (1817–1901): Forskjell mellom sideversjoner

Sebine Persdatter (1817–1901) (vis kilde)

Sideversjonen fra 21. mai 2018 kl. 19:37

4 byte lagt til , 21. mai 2018

ingen redigeringsforklaring

Andreas Martinsen (Andreas Mar-Nor)

7 559

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''[[Sebine Persdatter (1817–1901)|Sebine Persdatter]]''' (født [[1817]], død [[5. mars]] [[1901]]) var datter av [[leilending]]sbonde Per Kristian Olsen og Karen Maria Benonisdatter i [[Meisfjord (Leirfjord gnr. 44)|Meisfjord]] i [[Stamnes kommune]], [[Nordlands amt]]. Hun hadde tvillingsøsteren Karen Maria og de eldre søstrene Kristianna, Karen Tanche og Oline. Noen år senere kom også brødrene Per og Anders til. Sebine vokste opp i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]], hvor hun hørte til et miljø av ansette [[bonde]]slekter som dessuten var [[lagrettemenn]]. Oldemoren var [[Anne Tanche (sk. 1788)|Anne Tanche]] fra [[Sund (Leirfjord gnr. 77)|Sund]], og Sebine var også niese av [[styrmann]] Tor Kristian Olsen og Berethe [[Dass]] på [[Valla (Leirfjord gnr. 52)|Valla]].
-Sebine Persdatter giftet seg den [[15. november]] [[1846]] med Hans Kristian Hanssen. De fikk i [[1849]] tvillingdøtrene Johanne og Marie. Av disse var det bare Johanna som klarte seg. I [[1853]] fødte Sebine enda en datter, som ble døpt Marie. Deretter fulgte Kristian i [[1856]], [[Barbro Edvardsen (1858–1942)|Barbro]] i [[1858]] og Jakob i [[1861]].
+Sebine Persdatter giftet seg den [[15. november]] [[1846]] med Hans Kristian Johanssen. De fikk i [[1849]] tvillingdøtrene Johanne og Marie. Av disse var det bare Johanna som klarte seg. I [[1853]] fødte Sebine enda en datter, som ble døpt Marie. Deretter fulgte Kristian i [[1856]], [[Barbro Edvardsen (1858–1942)|Barbro]] i [[1858]] og Jakob i [[1861]].
-Sebine Persdatter og mannen ble [[husmann]]sfolk på Neset og deretter på Lavollen under [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]]. I tillegg til [[fiske]] drev Hans Hanssen litt [[jordbruk]], som i [[1865]] omfattet tre [[kyr]], to [[sau]]er og nok land til å høste en firedels tønne [[blandkorn]] og en tønne [[potet]]. Motsetningen var stor til Sebines oppvekst i Leirfjord. Det var trange kår på [[Sandnessjøen]], men ikke verre enn at de maktet å oppdra en barneflokk på fem. Som mange andre måtte de ofte nøye seg med [[salt]]et potet til middag.
+Sebine Persdatter og mannen ble [[husmann]]sfolk på Neset og deretter på Lavollen under [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]]. I tillegg til [[fiske]] drev Hans Johanssen litt [[jordbruk]], som i [[1865]] omfattet tre [[kyr]], to [[sau]]er og nok land til å høste en firedels tønne [[blandkorn]] og en tønne [[potet]]. Motsetningen var stor til Sebines oppvekst i Leirfjord. Det var trange kår på [[Sandnessjøen]], men ikke verre enn at de maktet å oppdra en barneflokk på fem. Som mange andre måtte de ofte nøye seg med [[salt]]et potet til middag.
 De var på mange måter nybyggere på Sandnessjøen, som da [[Det store hamskiftet|var i vekst]] som følge av økt flytting fra bygdene. På denne tiden var Sandnessjøens bebyggelse preget av små og enkle [[hus]], og det var i hovedsak fiskere, [[skomaker]]e, [[smed]]er, [[snekker]]e, [[tømmermenn]] og andre [[håndverker]]e som bodde der. Man må anta at Sebine selv drev med [[husflid]] av noe slag, men dette går ikke frem av noen kilder. Men stedet hadde også [[fogd]], [[handelsmann]] og andre offentlige funksjoner: en sosioøkonomisk blandet befolkning som viste at Sandnessjøen var i ferd med å bli noe mer enn et handelssted.