Veiledere, Administratorer
173 745
redigeringer
→Spritsmugling på Mjøsa i 1921
| Linje 71: | Linje 71: | ||
Trolig hadde spritsmuglingen på Mjøsa ett større omfang enn dette. Bakgrunnen var forbudstida. Spriten hopet seg opp på brenneriene. Flere brennerier fant et juridisk smutthull. De oppløste selskapene, delte ut spritlagrene til andelshaverne og startet på nytt igjen. Mange bønder fikk da utdelt store kvanta med 96 % sprit. I mjøsdistriket ble Atlungstad Brænderi oppløst i mai 1920. Natta mellom 13.-14.desember 1920 ble det foretatt utdeling av sprit fra Atlungstad Brænderi på Stange. Det ble delt ut 200 liter 96 % sprit, 100 liter akevitt og 40 liter krydderbrennevin pr. aksje. 50 mann var engasjert i utdelingen. Flere aksjonærer fikk mer enn 1000 liter brennevin den natta. Dette var juridisk sett en lovlig virksomhet. | Trolig hadde spritsmuglingen på Mjøsa ett større omfang enn dette. Bakgrunnen var forbudstida. Spriten hopet seg opp på brenneriene. Flere brennerier fant et juridisk smutthull. De oppløste selskapene, delte ut spritlagrene til andelshaverne og startet på nytt igjen. Mange bønder fikk da utdelt store kvanta med 96 % sprit. I mjøsdistriket ble Atlungstad Brænderi oppløst i mai 1920. Natta mellom 13.-14.desember 1920 ble det foretatt utdeling av sprit fra Atlungstad Brænderi på Stange. Det ble delt ut 200 liter 96 % sprit, 100 liter akevitt og 40 liter krydderbrennevin pr. aksje. 50 mann var engasjert i utdelingen. Flere aksjonærer fikk mer enn 1000 liter brennevin den natta. Dette var juridisk sett en lovlig virksomhet. | ||
Videresalg var ulovlig. Beretningene ovenfor viser at disse brennevinslagrene ble videresolgt illegalt i et godt organisert omsetningsledd. Mjøsa som ferdselsåre egnet seg godt for denne brennevinssmuglingen med liten kontroll fra politiets side. Det er helt klart at tusenvis av liter med sprit og brennevin ble fraktet med båt over Mjøsa i forbudstida. De edle dråpene gikk til et betalingsdyktig og uttørket marked både i mjøsdistriket og i Kristiania. Rektifikasjonsanlegget på Hamar fra 1931 I 1928 besto de norske rektifikasjonsanleggene av fire anlegg i Oslo, med bl.a. Oplandske Spritfabrikk og [[Løitens Destillasjon]], og H.Poulsen & Co.s destillasjon på Hamar, Stange (Atlungstad) Brænderi og [[Tangen Brænderi]]. Til disse destillasjonene hadde råspriten gått fra Mjøsbrenneriene i mange år. I 1930 vedtok Vinmonopolet å sentralisere denne finspritproduksjonen gjennom å bygge et nytt rektifikasjonsanlegg på [[Martodden]] på Hamar. Produksjonen startet i 1931 og pågikk helt til i 2008. Nopo sitt nye brenneri på Gjøvik tok da over all finspritproduksjonen. | Videresalg var ulovlig. Beretningene ovenfor viser at disse brennevinslagrene ble videresolgt illegalt i et godt organisert omsetningsledd. Mjøsa som ferdselsåre egnet seg godt for denne brennevinssmuglingen med liten kontroll fra politiets side. Det er helt klart at tusenvis av liter med sprit og brennevin ble fraktet med båt over Mjøsa i forbudstida. De edle dråpene gikk til et betalingsdyktig og uttørket marked både i mjøsdistriket og i Kristiania. | ||
== Rektifikasjonsanlegget på Hamar fra 1931 == | |||
I 1928 besto de norske rektifikasjonsanleggene av fire anlegg i Oslo, med bl.a. Oplandske Spritfabrikk og [[Løitens Destillasjon]], og H.Poulsen & Co.s destillasjon på Hamar, Stange (Atlungstad) Brænderi og [[Tangen Brænderi]]. Til disse destillasjonene hadde råspriten gått fra Mjøsbrenneriene i mange år. I 1930 vedtok Vinmonopolet å sentralisere denne finspritproduksjonen gjennom å bygge et nytt rektifikasjonsanlegg på [[Martodden]] på Hamar. Produksjonen startet i 1931 og pågikk helt til i 2008. Nopo sitt nye brenneri på Gjøvik tok da over all finspritproduksjonen. | |||
Samtidig fikk mange av de gamle brenneriene installert nye kolonneapparater som gjorde at de kunne produsere 94-96 % sprit. Flere av Totenbrenneriene fikk slike apparater i 1928 og 1929. I perioden fra 1931 til de gamle andelsbrenneriene ble lagt ned i 1957, gikk råspriten over Mjøsa til Vinmonopolets anlegg på Hamar. Produksjonen var stor og jaktene tøffet ofte inn til brygga på Hamar der pipene med den dyrebare lasta ble rullet om bord i lastebiler som sto for transporten helt fram til Martodden. | Samtidig fikk mange av de gamle brenneriene installert nye kolonneapparater som gjorde at de kunne produsere 94-96 % sprit. Flere av Totenbrenneriene fikk slike apparater i 1928 og 1929. I perioden fra 1931 til de gamle andelsbrenneriene ble lagt ned i 1957, gikk råspriten over Mjøsa til Vinmonopolets anlegg på Hamar. Produksjonen var stor og jaktene tøffet ofte inn til brygga på Hamar der pipene med den dyrebare lasta ble rullet om bord i lastebiler som sto for transporten helt fram til Martodden. | ||