Sektorhistorie: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>[[Bilde:Stemne Telemark Folkehøgskule.jpg|thumb|Stemne på [[Telemark Folkehøgskule]] i 1917. Det å skrive om skulene i ei bygd er eit døme på sektorhistorie.]]
<onlyinclude>[[Bilde:Stemne Telemark Folkehøgskule.jpg|thumb|Stemne på [[Telemark Folkehøgskule]] i 1917. Det å skrive om skulene i ei bygd er eit døme på sektorhistorie. Men skriv man om berre ein skule er det heller [[Metode:Lokal bedrifts-, organisasjons- og institusjonshistorie|institusjonshistorie]].]]
Når ein granskar og framstiller historia til ein utvald del eller eit enkeltaspekt av lokalsamfunnet, kan vi kalle det '''sektorhistorie'''. Det kan vere ei bestemt næring, ei sosialt eller kulturelt distinkt gruppe, eit kulturfenomen eller noko anna.  
Når ein granskar og framstiller historia til ein utvald del eller eit enkeltaspekt av lokalsamfunnet, kan vi kalle det '''sektorhistorie'''. Det kan vere ei bestemt næring, ei sosialt eller kulturelt distinkt gruppe, eit kulturfenomen eller noko anna.  


Linje 10: Linje 10:
*Walberg, Øystein: ''Skogbruk og sagbruk i Verdal.'' Verdalsboka, band 6, 1982-1983.
*Walberg, Øystein: ''Skogbruk og sagbruk i Verdal.'' Verdalsboka, band 6, 1982-1983.
*Ystad, Andreas: ''Soga om husmenn, plassar og strandbuarar.'' Inderøy bygdebok, band 3, 1964.
*Ystad, Andreas: ''Soga om husmenn, plassar og strandbuarar.'' Inderøy bygdebok, band 3, 1964.
Grensene frå sektorhistorie til andre sjangrar er på mange vis flytande: Den emnedelte, [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie#Bygdehistorie|generelle bygdeboka]] kan seiast å vere samansett av fleire sektorhistorier. [[Hjelp:Lokal bedrifts-, organisasjons- og institusjonshistorie|Lokal institusjons-, bedrifts- og organisasjonshistorie]] er også spesialvariantar av sektorhistorie. T.d. inneheld mange jubileumsberetningar for lokale sparebankar så mykje bygdehistorie at ein kan vere i tvil om dei skal sjangerbestemmast som «bedriftshistorie» eller «sektorhistorie». Det same kan seiast om historia om lokale eller regionale elektrisitetsverk.
Grensene frå sektorhistorie til andre sjangrar er på mange vis flytande: Den emnedelte, [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie#Bygdehistorie|generelle bygdeboka]] kan seiast å vere samansett av fleire sektorhistorier. [[Metode:Lokal bedrifts-, organisasjons- og institusjonshistorie|Lokal institusjons-, bedrifts- og organisasjonshistorie]] er også spesialvariantar av sektorhistorie. T.d. inneheld mange jubileumsberetningar for lokale sparebankar så mykje bygdehistorie at ein kan vere i tvil om dei skal sjangerbestemmast som «bedriftshistorie» eller «sektorhistorie». Det same kan seiast om historia om lokale eller regionale elektrisitetsverk.


Mange [[Hjelp:Gards- og slektshistorie|gards- og slektshistoriebøker]] er likeins sektorhistorier i den forstand at dei legg einsidig vekt på den reint agrare delen av bygdesamfunnet. Dei aller fleste artiklane i [[Hjelp:Lokalhistoriske årbøker|lokalhistoriske årbøker]] handlar om delemne innan lokalhistoria.
Mange [[Hjelp:Gards- og slektshistorie|gards- og slektshistoriebøker]] er likeins sektorhistorier i den forstand at dei legg einsidig vekt på den reint agrare delen av bygdesamfunnet. Dei aller fleste artiklane i [[Hjelp:Lokalhistoriske årbøker|lokalhistoriske årbøker]] handlar om delemne innan lokalhistoria.