Selius Marselis: Forskjell mellom sideversjoner

På slutten av 1644 flyttet Marselis til Christiania. Trolig av den grunn at han stilte et orlogsskip til Norges krones tjeneste i krigen mot svenskene under Hannibalfeiden. Han fikk svært gode vilkår: Tolv års fritak fra å ta borgerskap, tre års skattefrihet, rett til å utøve sin religion (han og hans forfedre tilhørte den reformerte kirke, ikke den evangelisk-lutherske) og rett til å ta med seg hele sin formue ut av landet når han måtte ønske det. I 1659 ble disse rettighetene fornya, og han fikk også tollfrihet for både eksport og import. Dette gjorde ham upopulær blant andre Christianiaborgere, men med stattholderen [[Hannibal Sehested]] som støttespiller betydde det lite. Kronens avhengighet av leveranser fra Marselis kan illustreres med et eksempel fra 1644. Det ble da tegna kontrakt mellom Sehested på kongens vegne og Marselis om levering av fire fullt utrusta og bemanna orlogsskip. I forbindelse med handelen viste det seg at Marselis hadde snytt kronen for nærmere 50 000 riksdaler, en enorm sum. Men han ble aldri stilt til ansvar for dette, noe som bare kan forstås ut fra kronens fullstendige avhengighet av krigsviktige varer. I 1645 kom en ny kontrakt, nå på hele atten skip. Kronen betalte nå med trelast som ble lånt av trelasthandlerne. I 1648 ble enda en kontrakt betalt med jordeiendommer fra [[krongods]]et. Marselis ga selv lån til kronen, særlig i årene 1657–1660 da man slet med å finansiere krigføring. Han fikk betalt tilbake i form av pant på jordegods og del i toll og andre offentlige inntekter. Panten gjorde ham til reell eier av flere store eiendommer. Et eksempel er [[Frogner hovedgård|Frogner]] i Oslo som han fikk pantet på i 1659. Fra 1660 satt han på [[Bakke kloster len]] og [[Reins kloster len]]. Ettersom kronen aldri innfridde pantet ble den solgt videre i 1667.