Veiledere, Skribenter
2 969
redigeringer
(Innhald) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 5: | Linje 5: | ||
Allereie i 1890 vart det skipa eit smørmeieri i [[Seljord kommune]], men dette var berre i drift i nokre få år. Seinare ordna [[Seljord Handelslag]] til eit smørlag som vart ei kjærkomen hjelp i mange år. Fyrst i 1937 vart det skipa eit ordentleg meieri i Seljord.<ref>Benterud, 1956, s. 47.</ref> | Allereie i 1890 vart det skipa eit smørmeieri i [[Seljord kommune]], men dette var berre i drift i nokre få år. Seinare ordna [[Seljord Handelslag]] til eit smørlag som vart ei kjærkomen hjelp i mange år. Fyrst i 1937 vart det skipa eit ordentleg meieri i Seljord.<ref>Benterud, 1956, s. 47.</ref> | ||
Meierilaget overtok [[Borgen]] frå [[Seljord Sparebank]] sitt konkursbo i 1937. Staten hjalp til med både bidrag og lån. Disponent Benterud var konsulent ved innreiing og montering av kjelleretasjen til meieri. Ein sette også inn utstyr til å lage geitmysost. Meieriet vart meldt inn i mjølkesentralen og fekk ta i mot mjølk og fløte frå 1. februar 1939.<ref>Benterud, 1956, s. 47.</ref> | Meierilaget overtok [[Borgen (Seljord)|Borgen]] frå [[Seljord Sparebank]] sitt konkursbo i 1937. Staten hjalp til med både bidrag og lån. Disponent Benterud var konsulent ved innreiing og montering av kjelleretasjen til meieri. Ein sette også inn utstyr til å lage geitmysost. Meieriet vart meldt inn i mjølkesentralen og fekk ta i mot mjølk og fløte frå 1. februar 1939.<ref>Benterud, 1956, s. 47.</ref> | ||
Formålet til meieriet var å ta i mot mjølk og mjølkeprodukt frå andelseigarane, og å foredle og omsette produkta til høgste pris. I 1939 produserte meieriet 242715 kg mjølk.<ref>Sætherskar, 1949, s. 137.</ref> Mengda vaks til 318248 kg i 1940, i tillegg til 9124 kg setersmør.<ref>Sætherskar, 1949, s. 882ff.</ref> Meieribygningen hadde ei grunnflate på 235 m<sup>2</sup>. | Formålet til meieriet var å ta i mot mjølk og mjølkeprodukt frå andelseigarane, og å foredle og omsette produkta til høgste pris. I 1939 produserte meieriet 242715 kg mjølk.<ref>Sætherskar, 1949, s. 137.</ref> Mengda vaks til 318248 kg i 1940, i tillegg til 9124 kg setersmør.<ref>Sætherskar, 1949, s. 882ff.</ref> Meieribygningen hadde ei grunnflate på 235 m<sup>2</sup>. |