Selvær (Træna gnr. 8): Forskjell mellom sideversjoner

| førstnevnt    =  

| postnr        =  

'''[[Selvær (Træna gnr. 8)|Selvær]]''' er en [[gård]] og et tidligere [[Handelssted|handels-]] og [[skipper]]sete i [[Træna kommune]], [[Nordland]]. Som en av storgårdene i [[Lurøy prestegjeld]] var Selvær senest fra [[senmiddelalderen]] til [[1900-tallet]] bebodd av kjente og velstående [[slekt]]er på [[Helgeland]], herunder [[Durup]] på [[1600-tallet]], [[Storch]] og [[Gording]] på [[1700-tallet]] og [[Mechlenborg]], [[Zahl (slekt fra Selvær)|Zahl]] og Olsen på og etter [[1800-tallet]].

[[Den yngre edda]] fra omkring [[1220]] nevner under ''Eyja heiti'' en rekke øyer, blant andre «þriðna».

[[Aslak Bolt]]s [[Aslak Bolts jordebok|jordebok]] fra [[1430-årene]] nevner [[Sanna (Træna gnr. 4)|Sanna]], [[Husøya (Træna gnr. 1)|Husøya]] og [[Ærøya (Træna gnr. 2)|Ærøya]] blant gårdene som [[Nidaros bispedømme|erkebispestolen i Nidaros]] eiet i [[Hålogaland]]: «Af Sandom j Thridnom, viij spon, bygt fire lx fisk oc iiij spon smør. Faller her landvordhor», det vil si «Av Sande i Træna, 8 spann, bygslet for 60 fisker og 4 spann smør. Det må her betales [[landvarde]]».<ref>Jørgensen 1997:340.</ref> Det at et rikt [[fiskevær]] som Selvær ikke nevnes, kan bety at gården befant seg i slektseie. Selvær nevnes nemlig heller ikke i [[Olav Engelbrektsson]]s [[Olav Engelbrektssons jordebok|jordebok]] fra [[1536]].<ref>Hutchinson 1997:26.</ref> Men gården kan også ha tilhørt kongen.

Gudmund og Karen nevnes i [[1521]] i forbindelse med [[tiendepengeskatt]]. Hver betalte 20 lodd sølv.<ref>Hutchinson 1997:23.</ref> Dette var store penger, og har fått [[Alan Hutchinson]] til å anta at folket i Selvær like mye som [[bønder]] kunne ha vært [[borger]]e.<ref>Hutchinson 1997:37-39.</ref> Nesten femti år senere, nemlig i [[1567]], betalte gården full [[leding]]. De store mengdene skatt som folket i Selvær var i stand til å yte, mener Hutchinson taler for fraktvirksomhet.<ref>Hutchinson 1997:39.</ref> Samme år var [[Hans Holst (Selvær)|Hans Holst]] bruker der, og [[feste]]t da tre [[våg]]er for en [[daler]]s [[skyld]].<ref>Hutchinson 1997:69.</ref>

{{Thumb|Norlandia 1 Helgeland.jpg|''Selvær'' i kartet [[Norlandia (kart)|Norlandia]] fra rundt 1750}}

I første halvdel av [[1600-tallet]] var Selvær sete for slekten [[Durup]]. De eiet [[jord]] i [[Nordland]] og i [[Trøndelag]],<ref>Hutchinson 1997:74.</ref> og drev i tillegg [[handel]] sammen med [[jektefart]]. Slekten var storfolk som blant annet pleiet omgang med [[lensherre]] Frans [[Kaas]] til [[Bodø (Bodø)|Bodø]], herunder som [[dåpsfadder]] for lensherrens sønn, og trolig med [[fogd]] [[Jens Mechlenborg (d. 1626)|Jens Mechlenborg]] på nabogården [[Lurøya (Lurøy)|Lurøya]].<ref>Hutchinson 1997:80.</ref> Under [[Jens Durup]] var Selvær et økonomisk sentrum i Træna.<ref>Hutchinson 1997:74.</ref> Durup byttet i [[1624]] til seg Selvær og Dørvær mot at kongen til gjengjeld fikk tre gårder i [[Gildeskål]].<ref>Hutchinson 1997:74.</ref> Han skal ha hatt fire-fem husmenn i Selvær.<ref>Hutchinson 1997:76.</ref> Disse kan til gjengjeld ha hatt [[skyssplikt]] for eller avstått deler av fiskefangsten til Durup.

Etter Durups død rundt [[1639]] ble fiskeoppkjøp og -frakt overtatt av sønnen [[Jens Durup d.y.|Jens Durup]]. I [[1645]] skal Durups husholdning ha talt tretten personer over tolv år.<ref>Hutchinson 1997:120.</ref> [[Forlis]] eller liknende i [[1646]] gjorde at skipsfarten ble innstilt, før den i slutten av [[1640-årene]] ble gjenopptatt.<ref>Hutchinson 1997:96.</ref> Durup døde omkring [[1650]]. Da ble Selvær solgt til herr Oluf Wangberg til [[Saltdal]]. Durups søster, som eiet [[Dørvær (Træna gnr. 7)|Dørvær]], makeskiftet da to tredjedeler i Dørvær mot en tredjedel i Selvær.<ref>Hutchinson 1997:96.</ref>

I [[1660-årene]] nevnes det i Selvær en [[kremmer]] av navn Ole.<ref>Hutchinson 1997:98.</ref> [[Jens Albrigtsen]], som i [[1670-årene]] skal ha flyttet nordover som godsbestyrer for [[Jochum Irgens (1611–1675)|Jochum Irgens]] eller for Irgens' enke, giftet seg med fogdedatter Kirsten Falch, og ble dermed del av det [[aristokrati]]ske [[miljø]]et på [[Tjøttagodset]]. Albrigtsen slo seg ned på gården Åkvika, som han ved kjøp i [[1679]] gjorde til sete for sin kommende jordesamling. Allerede rundt [[1680]] skal Albrigtsen ha kjøpt [[Trængodset]] da [[Irgensgodset]] ble delt. I tillegg fikk han hånd om Selvær, idet eieren Ole Olsen satt i stor gjeld.<ref>Hutchinson 1997:185.</ref> I [[1690-årene]] ble Margrethe Ellingsdatter av satt til å bestyre handelen i Selvær på vegne av Albrigtsen. Hun fikk for øvrig åtte [[riksdaler]] i årslønn,<ref>Hutchinson 1997:175.</ref> noe som var forholdsvis mye. Albrigtsen ansatte også tre kvinner til å drive jordbruket, herunder femten kyr, to kviger, to okser og to hester.<ref>Hutchinson 1997:185.</ref>

Gjennom Jens Albrigtsens arveskifte i [[1683]] gikk Selvær over til svigerbroren [[Gjert Lange|Giert Lange]], som i [[1697]] solgte og overdro været til Ole Storch. Dermed begynte slekten Storchs tid i Selvær. Ole var sønn av handelsmann Arent Storch i Selsøyvika og handelsmannsdatter Johanna Monsdatter fra Lovund.<ref>Hutchinson 1997:98.</ref> Ole Storch giftet seg med Synnøve Grøn, og fikk blant andre datteren Johanna Storch.

En av Oles handelsbetjenter var nittenårige Johan fra [[Pommern]], og på handelsstedet Støtt lengre nord tjente for øvrig Nils fra [[Kristiania]].<ref>Hutchinson 1997:130.</ref> Handelsbestyrer og -handelsbetjent var ikke noe som allmuen i Træna uten videre ble. Slike stillinger var i hovedsak forbeholdt innflyttere, oftest av borgerslekt.<ref>Hutchinson 1997:175.</ref> Træna hadde stort internasjonalt preg, blant annet med tyskere, dansker og skotter. Dette så man ikke minst i Selvær. Ole Storch drev stedet frem til [[[1716]], da han formedelst fattigdom flyttet fra Selvær.<ref>Hutchinson 1997:254.</ref> I [[1717]] tok han over farens handelssted i Selsøyvika. Likevel forble han sittende som jordeier, og i [[1720]] pantsatte han Selvær til broren Peder Storch for 140 riksdaler.<ref>Hutchinson 1997:254.</ref>

Peder Grimlund kjøpte i [[1736]] Selvær på auksjon.<ref>Hutchinson 1997:261.</ref> Han var svigerbror til skipper Mogens Johansen på Nordnesøya, og var siden [[1725]] selv skipper i Risvær.<ref>Hutchinson 1997:261.</ref> Ole Storchs sønn Arnt Storch lyste i [[1737]] [[odel]]srett på gården. Storch synes ikke å ha nådd frem, for i [[1739]] tok Grimlunds enke Berit Johansdatter over. Hun giftet seg straks med Jørgen Gording. Berit døde rundt [[1749]], og Gording giftet seg opp med Randine Norum, som var datter av ovennevnte Johanna Storch. Dermed kom Storchene delvis tilbake til Selvær.

Noen dager før jul i [[1756]] var det storbrann i Selvær.<ref>Hutchinson 1997:257.</ref> Ti bygninger, herunder alt av møbler, klær og mat, gikk tapt i flammene. Til tross for håpløsheten gikk Gording i gang med å gjenoppbygge stedet, og etter to år var både handel og jektebruk atter i gang. Selvær ble overtatt av Gordings sønn Ole Norum og dennes kone Ellen Middelstrøm. Det ble i [[1779]] oppsatt vindmølle i Selvær,<ref>Hutchinson 1997:246.</ref> trolig i mangel på vannkraft.<ref>Hutchinson 1997:333.</ref> Selvær ble i [[1790]] nedlagt som [[gjestgiver]]sted.<ref>Hutchinson 1997:323.</ref> Grunnen var myndighetenes innstramming av den gamle frihandelen i Nordland.

=== Mechlenborg, Zahl og Olsen ===

Senest i [[1801]] kom [[Christen Mechlenborg (1749–1829)|Christen Mechlenborg]] til Selvær, hvor han foruten å drive jordbruk var [[styrmann]]. Den samtidige brukeren Ole Norum var også styrmann. Fra [[1814]] eller [[1815]] til [[1854]] var [[Jens Jørgen Zahl (1785–1863)|Jens Jørgen Zahl]] bruker i Selvær, og senest i [[1838]] var Zahl enebruker der, noe som kan ha funnet sted etter naboen Christen Mechlenborgs død i [[1829]]. Zahl kom fra skippersetet Handnes i [[Nesna kommune|Nesna]], og var blant andre gift med [[Martha Olsdatter (d. 1828)|Martha Olsdatter]]. Ved sin død i [[1863]] skal Zahl ha blitt begravet under gulvet i [[Træna kirke]]. Zahls enke [[Sirianna Ingebriktsdatter (1797–1885)|Sirianna Ingebriktsdatter]] forble kårkone. Siriannas sønn [[Ole Nilssen (1821–1903)|Ole Kristian Nilssen]], som var gift med Zahls datter [[Jørgine Zahl (1833–1862)|Jørgine]], hadde i 1854 overtatt bygselen i Selvær etter svigerfaren, og bestyrte i tillegg [[fiskevær]]et for [[Niels Brodtkorb (1792–1865)|Niels G.W. Brodtkorb]] på [[Tjøttagodset]]. Den [[5. juli]] [[1875]] kjøpte O. Nilssen Selvær fra [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052359000467 Wilhelm F.K. Christie].<ref>https://media.digitalarkivet.no/tl20080128640771</ref><ref>https://media.digitalarkivet.no/tl20080104651101</ref> Som [[væreier]] fortsatte O. Nilssen å utstede husmannsavtaler i tillegg til å leie ut [[rorbu]]er og [[hjelle]]r til [[fisker]]e.<ref>Sørhaug 1993:155.</ref> O. Nilssen ble således stamfar til væreierslekten Olsen.

<small>{{Reflist|4|

}}</small>

* [[Jørgensen, Jon Gunnar]] [[1997]]. ''Aslak Bolts jordebok'' <nowiki>[</nowiki>[[Oslo]]<nowiki>]</nowiki>: [[Riksarkivet]]. {{Bokhylla|URN:NBN:no-nb_digibok_2009030304091}}

 

[[Kategori:Træna kommune]]