Administratorer, Skribenter
26 157
redigeringer
→1648-1652: Stattholder Hannibal Sehested: +fra Tord Pedersen
(→1648-1652: Stattholder Hannibal Sehested: +fra Tord Pedersen) |
|||
| Linje 90: | Linje 90: | ||
===1643-1646: Vincens Bildt og Else Andersdatter Friis === | ===1643-1646: Vincens Bildt og Else Andersdatter Friis === | ||
===1646-1648: Hans Lange og Dorte Jakobsdatter Lykke=== | ===1646-1648: Hans Lange og Dorte Jakobsdatter Lykke=== | ||
==1648- | ==1648-1651: Stattholder Hannibal Sehested== | ||
[[Hannibal Sehested]], som var gift med [[Christian IV]]'s og Kirsten Munks datter Christiane, hadde helt siden han i 1642 ble utnevnt til lensherre i [[Akershus len|Akershus]] og stattholder i Norge, arbeidet målbevisst for å sikre seg en dominerende posisjon i den norske trelasthandelen. I løpet av få år bygde han opp en privat godssamling i Drammensdistriktet, som også omfattet sagbruk. Et viktig ledd i dette var at han sommeren 1647 tvang Hans Lange til å selge sitt hovedgods, [[Strømsgodset]] i [[Skoger]]. Da Lange ble avsatt som lensherre i [[Eker len|Eker]] samme høst, ble det ikke utnevnt noen etterfølger. Sehested overtok selv de fuinksjonene som lensherren hadde hatt, slik at Eker i praksis på nytt ble underlagt Akershus len, slik det hadde vært før 1603. | |||
Sehested ønsket imidlertid å overta Semsgodset som sin private eiendom, og det lyktes han med. Han overtalte svigerfaren, Christian IV, til å gjennomføre et makeskifte der han ga fra seg Sem med rundt 50 underliggende gårder på Eiker og i Lier, i bytte mot gods som Sehested eide andre steder i riket. Kongen døde i februar 1648, før makeskiftet var gjennomført, men i april samme år ble det bekreftet av riksrådet på betingelser som var svært gunstige for Hannibal Sehested.<ref>Pedersen, s.152</ref> | |||
Høsten 1648 mottok Sehested sin svoger, den nyvalgte kong [[Frederik III]] og hans dronning, Sofie Amalie, som kom for å bli hyllet til norsk konge av stendene. Under oppholdet på [[Akershus slott]] ble makeskiftet bekreftet, og deretter oppholdt kongeparet seg på Sem et par dager, som gjester på Sehesteds private gods. | |||
I tillegg til makeskiftet med kronen, gjennomførte Sehested flere oppkjøp av store private godssamlinger i løpet av 1647 og 1648. Den delen av [[Nesøygodset]] som lå i Drammensdistriktet fikk han kjøpt av [[Christoffer Urne]], [[Fossesholmgodset]] med 30 gårder og sagbruk kjøpte han av Hans Langes arvinger, [[Fiskum gård (Øvre Eiker)|Fiskum]] med 12 gårder fikk han kjøpt av [[Ove Gjedde|Ove Gedde]], mens [[Ulleland (Øvre Eiker)|Ulleland]] med 8 gårder og [[Skjelbred (Øvre Eiker)|Skjelbred]] med 17 gårder ble kjøpt fra [[Hartvig Andersen Huitfeldt|Hartvig Huitfeldts]] arvinger. I løpet av et par år hadde dermed store deler av [[Eiker]], [[Lier]] og [[Skoger]] blitt stattholdernes private eiendom. I tillegg fikk han rett til å kreve inn kirketienden i de to bygdene og til å disponere prestegårdenes skoger. | |||
Sehested organiserte det enorme godset i to selvstendige deler, med [[Strøm (Skoger)|Strøm]] og Sem som hovedgårder. [[Strømsgodset]] besto av 136 gårder, mens [[Semsgodset]] omfattet 183 gårder. 131 av disse lå i [[Haug sogn (Eiker)|Haug hovedsogn]], 37 i [[Fiskum sogn|Fiskum]], 8 i [[Hof prestegjeld]] i [[Vestfold]] og 8 i [[Modum prestegjeld]]. Verdien av godset ble anslått til å være 786 tønner hartkorn, mens Strømsgodset ble ansatt til 754 tønner. I tillegg hadde han inntekter fra leding og fôring fra ytterligere 103 gårder på Eiker, og han hadde inntekter fra bøter som ble idømt. Som lensherre var han dessuten øverste påtalemyndighet, og han utnevnte embetsmennene, både verdslige og geistlige. | |||
Som stattholder residerte Hannibal Sehested på Akershus, og han utnevnte en forvalter ved navn Hans Nilssøn til å styre Semsgodset. Han inspiserte imidlertid eiendommene i Drammensdistriktet med jevne mellomrom. | |||
Hannibal Sehesteds økende makt hadde imidlertid skaffet ham fiender blant flere andre av de mektigste danske adelsmennene, og etter hvert mistet han også kongens tillit. Sehested ble beskyldt for økonomiske misligheter, og i begynnelsen av 1651 befalte Frederik III at disse anklagene skulle undersøkes nærmere. Dette førte til at Sehested sommeren 1651 ble tvunget til å frasi seg alle embeter og avstå alle eiendommer til kongen. Dermed ble Sem igjen krongods. | |||
==Fra matrikler og panteregister== | ==Fra matrikler og panteregister== | ||