Semidiesel: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Startstykke)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
I fylgje Dieselboken av Peer Gretland med fleire utgitt av Teknologisk forlag 1965 såg den fyrste praktisk brukbare dieselmotoren dagens lys i 1897 etter 15 – 20 år med hektisk eksperimentering. I 1897 og 1898 skaffa fabrikkar over heile verda seg rettar til å bygge og utvikle desse motorane. Fyrste åra etter dette var det så mykje eksperiment og forbetringar at ingen har oversikt over kven som har æra for kva. Det var teke ut mange patentar. Som i dag var det dei beste seljarane som nådde fram i diverse patentstyre.
I fylgje Dieselboken av Peer Gretland med fleire utgitt av Teknologisk forlag 1965 såg den fyrste praktisk brukbare dieselmotoren dagens lys i 1897 etter 15 – 20 år med hektisk eksperimentering. I 1897 og 1898 skaffa fabrikkar over heile verda seg rettar til å bygge og utvikle desse motorane. Fyrste åra etter dette var det så mykje eksperiment og forbetringar at ingen har oversikt over kven som har æra for kva. Det var teke ut mange patentar. Som i dag var det dei beste seljarane som nådde fram i diverse patentstyre.


I Noreg starta Nils N. Finnøy på Finnøya i Romsdal i 1902 og Martines Haldorsen hos Wickman på Rubbestadneset i Hordaland i 1903 kvar sin einsylindra motor og fortsette etter det med motorproduksjon. På begge plassane var det smedkunnskap frå før, truleg og metallstøyping.  Uansett er det imponerande at dei to små bedriftene starta det ein må kalle ein industrirevolusjon med sine sjølvkonstruerte motorar og propellutstyr. Etter desse kom det ei lang rad norske produsentar som laga frå ein til fleire tusen motorar kvar.
I Noreg starta Nils N. Finnøy på Finnøya i Romsdal i 1902 og Martines Haldorsen på Rubbestadneset på øya Bømlo i Hordaland i 1903 kvar sin einsylindra motor og fortsette etter det med motorproduksjon. Haldorsen sin motor vart kalla Wichmann, og verksemda M. Haldorsen & søn. På begge plassane var det smedkunnskap frå før, truleg og metallstøyping.  Uansett er det imponerande at dei to små bedriftene starta det ein må kalle ein industrirevolusjon med sine sjølvkonstruerte motorar og propellutstyr. Etter desse kom det ei lang rad norske produsentar som laga frå ein til fleire tusen motorar kvar.
 
Det er usikkert kor mange motorprodusentar ein har hatt i Noreg, men truleg over 150 med stort og smått. Det har vore vanskeleg å få ei korrekt liste, då mange produsentar opererte med fleire namn på motorane sine. Andre produserte kanskje så få motorar at dei vart lite kjent.


==Kjelder og informantar:==
==Kjelder og informantar:==