Skribenter
53 312
redigeringer
m
→Fra dagliglivet
(Under arbeid!!!) |
|||
| (14 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[ | {{thumb|Thomas Eidem.jpg|Lærer [[Tomas Eidem]] ble første redaktør av Senjens Folkeblad.}} | ||
'''[[Senjens Folkeblad]]''' var en avis som kom ut med sitt første nummer i [[Harstad]] den 1. juli [[1888]]. Avisa gikk i litt i overkant av fire år. Første redaktør var [[Thomas Eidem|T. Eidem]], og med denne avisa fikk strandstedet Harstadsjøen sitt andre | <onlyinclude>{{thumb|Avishode Senjens Folkeblad 01. 07. 1888.jpg|Første nummer av Senjens Folkeblad kom 1. juli 1888.}} | ||
'''[[Senjens Folkeblad]]''' var en avis som kom ut med sitt første nummer i [[Harstad]] den 1. juli [[1888]]. Avisa gikk i litt i overkant av fire år. Første redaktør var [[Thomas Eidem|T. Eidem]], og med denne avisa fikk strandstedet Harstadsjøen sitt andre «nyheds- og avertissementsblad» - etter at ''[[Senjens Tidende]]'' hadde skiftet navn til ''[[Tromsø Amtstidende]]'' i juni 1888. 22. desember 1893 kom den siste avisa.</onlyinclude> | |||
Den stridbare, men «rene venstremann», redaktør [[Peter Oluf Klinge]] i [[Senjens Tidende]], var tro mot følgende av [[Riksrettssaken i 1884]]. Han ble noe ufrivillig den direkte årsak til at Harstad-eliten startet planleggingen av ei ny avis. Klinge hevdet å holde sin sti «pur og ren» i «gammel Venstre-ånd». Men den stien falt ikke i smak for Harstads mer elitistisk og elastisk anlagte «storfolk». Når han i tillegg nektet å etterkomme anmodninger om moderasjon og så å si begynte å gå eliten på klingen, kom derfor Senjens Folkeblad med undertittelen «Nyheds- og Avertissementsblad for Senjen». | Den stridbare, men «rene venstremann», redaktør [[Peter Oluf Klinge]] i [[Senjens Tidende]], var tro mot følgende av [[Riksrettssaken i 1884]]. Han ble noe ufrivillig den direkte årsak til at Harstad-eliten startet planleggingen av ei ny avis. Klinge hevdet å holde sin sti «pur og ren» i «gammel Venstre-ånd». Men den stien falt ikke i smak for Harstads mer elitistisk og elastisk anlagte «storfolk». Når han i tillegg nektet å etterkomme anmodninger om moderasjon og så å si begynte å gå eliten på klingen, kom derfor Senjens Folkeblad med undertittelen «Nyheds- og Avertissementsblad for Senjen». | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
== Annonsører == | == Annonsører == | ||
[[Fil:Rikard Kaarbo.jpg|miniatyr|En av avisas sterkeste finansielle støtter var nok ordføreren i Trondenes [[Rikard Kaarbø]].]] | |||
Baker [[Nikolaj Fausche]] var en hyppig annonsør i det nye bladets første aviser. Allerede søndag 1. juli 1888 søkte han å øke salget på «De meget efterspurgte danske Skumkringle», dessuten kunne man bestille «Taarnkager, store Rumkager og Mandelkager». I hans tredje annonse i samme avis ble det reklamert for Danske Løsebrød, prima Rogs, Sundhedskavringer, Skibsbrød, Terter, Rumkager, Pariserstænger, Spansk vin(!), Æblekager, 4-Species, Topmakroner, Linsemakroner, Smørkrandser, Mandelspidser, Sneller og Pebermynte. Seinere viser det seg at annonsene fra Fausche blir borte. | Baker [[Nikolaj Fausche]] var en hyppig annonsør i det nye bladets første aviser. Allerede søndag 1. juli 1888 søkte han å øke salget på «De meget efterspurgte danske Skumkringle», dessuten kunne man bestille «Taarnkager, store Rumkager og Mandelkager». I hans tredje annonse i samme avis ble det reklamert for Danske Løsebrød, prima Rogs, Sundhedskavringer, Skibsbrød, Terter, Rumkager, Pariserstænger, Spansk vin(!), Æblekager, 4-Species, Topmakroner, Linsemakroner, Smørkrandser, Mandelspidser, Sneller og Pebermynte. Seinere viser det seg at annonsene fra Fausche blir borte. | ||
Rikard Kaarbø hadde en større annonse om et «Notbrug tilsalgs» i «førsteutgaven» av «Folkebladet» og [[Job Thode Holst]] med sin forretning i [[Samasjøen]] annonserte jamt for «Davidsons Westhartley Dampkul & Smedekul», som han hadde på lager. Seinere reklamerte han for tørkede grønnsaker, epler, pærer og kirsebær! Ja, han førte også kinesisk te samt hele og stødte krydderier. Og mens et leserinnlegg fra [[Andenes]] besværer seg over de dårlige avlinger; små og vasne poteter, dårlig høy-tørk og uvær med påfølgende landligge annonserte Holst med store kålhoder til 35 øre per stykk. | Rikard Kaarbø hadde en større annonse om et «Notbrug tilsalgs» i «førsteutgaven» av «Folkebladet» og [[Job Thode Holst]] med sin forretning i [[Samasjøen]] annonserte jamt for «Davidsons Westhartley Dampkul & Smedekul», som han hadde på lager. Seinere reklamerte han for tørkede grønnsaker, epler, pærer og kirsebær! Ja, han førte også kinesisk te samt hele og stødte krydderier. Og mens et leserinnlegg fra [[Andenes]] besværer seg over de dårlige avlinger; små og vasne poteter, dårlig høy-tørk og uvær med påfølgende landligge annonserte Holst med store kålhoder til 35 øre per stykk. | ||
[[Fil:Annonse fra J.T. Holst i Senjens Folkeblad 08.07. 1888.jpg|miniatyr|[[Job Thode Holst]] i [[Samasjøen]] annonserte mye, blant annet for kull den 8. juli 1888.]] | |||
Auksjoner var det flust med, også i [[Bjarkøy]]. 14. oktober 1888 averterer lensmann Strøm med auksjon hos handelsmann [[K.O. Larssen]] på [[Sundsvol]]l. Der solgtes tobakk, smør, tekstiler og tauverk, glass og stentøy. | Auksjoner var det flust med, også i [[Bjarkøy]]. 14. oktober 1888 averterer lensmann Strøm med auksjon hos handelsmann [[K.O. Larssen]] på [[Sundsvol]]l. Der solgtes tobakk, smør, tekstiler og tauverk, glass og stentøy. | ||
Handelsmann, proprietær og bonde [[Hans Fredrik Giæver]]s første annonser omfatter hele hans varespekter, som blant annet innbefattet bleket og ubleket bomullslerret, «Newcastle stenkull», nykjernet smør, egg og regnkåpetøy, som seinere utvides til å omfatte både sveitserost, sardeller og hummer, men også borstål, feisler, slegger, krutt og lunter! | Handelsmann, proprietær og bonde [[Hans Fredrik Giæver]]s første annonser omfatter hele hans varespekter, som blant annet innbefattet bleket og ubleket bomullslerret, «Newcastle stenkull», nykjernet smør, egg og regnkåpetøy, som seinere utvides til å omfatte både sveitserost, sardeller og hummer, men også borstål, feisler, slegger, krutt og lunter! | ||
I september 1888 ser vi at [[Oluf Neraas]] åpnet sin «boutik» vis a vis det som seinere er blitt kjent som [[Elias Hoel|Hoel-hjørnet]]. Sammen med alle disse reklamerer [[Karen Iversen]] for sitt utvalg av strutsefjær, hatter i nye «facons», silkebånd, muffer og kyser, m.m.m. for både herrer og damer. En annen motehandel ble drevet av [[Anna Dinesen]] som reklamerte for «smukke, moderne Skindhuer» mmm. Lærer H. Nielsen på [[Gamnes]] derimot, kunne stemme pianoer, «billigt og med største nøiaktighed». En mer spesiell variant er annonsen fra T. Hanssen som hadde vindruer til salgs. | I september 1888 ser vi at [[Oluf Neraas]] åpnet sin «boutik» vis a vis det som seinere er blitt kjent som [[Elias Hoel|Hoel-hjørnet]]. Sammen med alle disse reklamerer [[Karen Iversen]] for sitt utvalg av strutsefjær, hatter i nye «facons», silkebånd, muffer og kyser, m.m.m. for både herrer og damer. En annen motehandel ble drevet av [[Anna Dinesen]] som reklamerte for «smukke, moderne Skindhuer» mmm. Lærer H. Nielsen på [[Gamnes]] derimot, kunne stemme pianoer, «billigt og med største nøiaktighed». En mer spesiell variant er annonsen fra T. Hanssen som hadde vindruer til salgs. | ||
== Fra | == Fra dagliglivet == | ||
Det skjedde vel kan hende like mye uhell den gang som seinere. Et skrekkens eksempel var en gutt i [[Fauskevåg]] som hadde plukket opp geværet fra en mann som hadde lagt det fra seg «ved grinden». Det gikk ikke bedre til enn at en kone fikk haglladningen gjennom et øye og tinningen. | Det skjedde vel kan hende like mye uhell den gang som seinere. Et skrekkens eksempel var en gutt i [[Fauskevåg]] som hadde plukket opp geværet fra en mann som hadde lagt det fra seg «ved grinden». Det gikk ikke bedre til enn at en kone fikk haglladningen gjennom et øye og tinningen. | ||
I et referat fra møte i herredsstyret senhøstes 1888, ser vi at [[Peter Christian Aronsen Lunde|P. Chr. Aronsen Lunde]] enstemmig ble innvilget opprettelse av poståpneri på [[Lundenes]]. Det var og en sak om øl- og vinskatt for 1888 på sakskartet. Der ble [[Torger Aas]] sammen med [[Othelius Gotaas|O. Gotaas]] på [[Sandtorg]] ilagt kr. 350 hver, mens Dybli på [[Gressholman|Græsholmen]] ble ilagt 200 kroner slik også M. Evertsen ble. For hver av disse ble det fremmet forslag på andre vilkår varierende mellom 50 kroner i pluss til 50 kroner i minus. | I et referat fra møte i herredsstyret senhøstes 1888, ser vi at [[Peter Christian Aronsen Lunde|P. Chr. Aronsen Lunde]] enstemmig ble innvilget opprettelse av poståpneri på [[Lundenes]]. Det var og en sak om øl- og vinskatt for 1888 på sakskartet. Der ble [[Torger Aas]] sammen med [[Othelius Gotaas|O. Gotaas]] på [[Sandtorg]] ilagt kr. 350 hver, mens Dybli på [[Gressholman|Græsholmen]] ble ilagt 200 kroner slik også M. Evertsen ble. For hver av disse ble det fremmet forslag på andre vilkår varierende mellom 50 kroner i pluss til 50 kroner i minus. | ||
| Linje 38: | Linje 39: | ||
Gjennom alle de avisene vi har gått gjennom finner vi et svært hyppig gjentagende fenomen; nemlig basarene – for alle mulige og umulige gode tiltak; [[kvinnenes forsvarsforening]], [[IOGT]], [[Harstad sløydskole|sløydskole]], [[Foreningen for fattige og tæringssyke barn|fattige tæringssyke barn]], [[Bethel i Harstad|bedehus]] og mye mer. | Gjennom alle de avisene vi har gått gjennom finner vi et svært hyppig gjentagende fenomen; nemlig basarene – for alle mulige og umulige gode tiltak; [[kvinnenes forsvarsforening]], [[IOGT]], [[Harstad sløydskole|sløydskole]], [[Foreningen for fattige og tæringssyke barn|fattige tæringssyke barn]], [[Bethel i Harstad|bedehus]] og mye mer. | ||
Høsten 1889 meldte avisa at man hadde funnet skjelettet av et menneske under en «hallar» ovenfor baptisthuset på Bjarkøy. Man trodde det dreide seg om en person som for noen år siden hadde opptrådt truende overfor folk han møtte. «En ung Mediciner ska have i Sinde at kjøbe Skelettet». | Høsten 1889 meldte avisa at man hadde funnet skjelettet av et menneske under en «hallar» ovenfor baptisthuset på Bjarkøy. Man trodde det dreide seg om en person som for noen år siden hadde opptrådt truende overfor folk han møtte. «En ung Mediciner ska have i Sinde at kjøbe Skelettet». | ||
I avisas nedslagsfelt «oppsto» skyttersaken med stiftelsen av [[Trondenes Skytterlag]] 17. mai [[1875]], da [[John K. Simonsen]] ble valgt til formann. Men i Senjens Folkeblad finner vi at [[Harstad og omegns skytterlag]] ble stiftet søndag 18. august 1889. Her ble det kunngjort at laget tok opp aktive og passive, «baade mænd og kvinder». Det opplyses og at det og vil bli «salonrifleskydning». Innmeldelse kunne skje hos «bager Henriksen og i Francks boghandel». Laget ville tilmelde seg Tromsø og Finmarkens Folkevæbningssamlag». Til formann var valgt redaktør Klinge. Dette viser seg å være et nytt pek fra Klinge. Han var jo en radikaler, og sto fremst i striden for uavhengighet fra [[Sverige]] og det rene norske flagg. Hva var vel derfor mer naturlig enn å slutte seg til [[Folkevæpningssamlag|Folkevæbingssamlagene]], gjennom å stifte et skytterlag som var med i folkevæbningen; skytterorganisasjonen som [[Steinkjer]]mannen [[Ola Five]] stifta i [[1881]]. Trondenes Skytterlag var den gang medlem av Centralforeningens skytterlag. | I avisas nedslagsfelt «oppsto» skyttersaken med stiftelsen av [[Trondenes Skytterlag]] 17. mai [[1875]], da [[John K. Simonsen]] ble valgt til formann. Men i Senjens Folkeblad finner vi at [[Harstad og omegns skytterlag]] ble stiftet søndag 18. august 1889. Her ble det kunngjort at laget tok opp aktive og passive, «baade mænd og kvinder». Det opplyses og at det og vil bli «salonrifleskydning». Innmeldelse kunne skje hos «bager Henriksen og i Francks boghandel». Laget ville tilmelde seg Tromsø og Finmarkens Folkevæbningssamlag». Til formann var valgt redaktør Klinge. Dette viser seg å være et nytt pek fra Klinge. Han var jo en radikaler, og sto fremst i striden for uavhengighet fra [[Sverige]] og det rene norske flagg. Hva var vel derfor mer naturlig enn å slutte seg til [[Folkevæpningssamlag|Folkevæbingssamlagene]], gjennom å stifte et skytterlag som var med i folkevæbningen; skytterorganisasjonen som [[Steinkjer]]mannen [[Ola Five]] stifta i [[1881]]. Trondenes Skytterlag var den gang medlem av Centralforeningens skytterlag. | ||
[[Fil:Annonse fra Bestyrelsen for byggekomiteen for Bedehus i Harstad i Senjens Folkeblad 15.05. 1891.jpg|miniatyr|Basarer var det flust av. Denne annonsen ble innrykket av Bestyrelsen for byggekomiteen for Bedehus i Harstad 15. mai 1891.]] | |||
Å få et gudshus på strandstedet hadde lenge stått på ønskelista til flere av Harstadsjøens bedrestilte. Senjens Folkeblad kunngjorde 6. februar [[1891]] at byggekomiteen hadde skrevet kontrakt med byggmester Kr. Elden fra [[Namsos]] om å bygge bedehus. 22. mai annonserer «Bestyrelsen» at det skal avholdes «Bazar til indtekt for bedehuset under markedet». Hans Fredrik Giæver håndga tomt til foretaket og ut på høsten sto bedehuset Bethel ferdig i all sin prakt; 30 alen langt, 18 bredt og 7 alen høgt, konstruert i 5 toms materialer til en pris av kr. 2.680,-. Inkludert i denne uhyre kostnaden var imidlertid også et større bislag og 40 løse benker. | Å få et gudshus på strandstedet hadde lenge stått på ønskelista til flere av Harstadsjøens bedrestilte. Senjens Folkeblad kunngjorde 6. februar [[1891]] at byggekomiteen hadde skrevet kontrakt med byggmester Kr. Elden fra [[Namsos]] om å bygge bedehus. 22. mai annonserer «Bestyrelsen» at det skal avholdes «Bazar til indtekt for bedehuset under markedet». Hans Fredrik Giæver håndga tomt til foretaket og ut på høsten sto bedehuset Bethel ferdig i all sin prakt; 30 alen langt, 18 bredt og 7 alen høgt, konstruert i 5 toms materialer til en pris av kr. 2.680,-. Inkludert i denne uhyre kostnaden var imidlertid også et større bislag og 40 løse benker. | ||
I mars 1891 meldes det om stadig vekst i folketallet i Nordlands og Tromsø amter, mens det motsatte er tilfellet lenger sør. I [[Trondenes kommune|Trondenes]] var befolkningen økt med 1666 fra 1.1. [[1876]] til 1.1. 1891, en økning som nok ingen andre kommuner kunne oppvise maken til, sa Folkebladet. | I mars 1891 meldes det om stadig vekst i folketallet i Nordlands og Tromsø amter, mens det motsatte er tilfellet lenger sør. I [[Trondenes kommune|Trondenes]] var befolkningen økt med 1666 fra 1.1. [[1876]] til 1.1. 1891, en økning som nok ingen andre kommuner kunne oppvise maken til, sa Folkebladet. | ||
| Linje 47: | Linje 49: | ||
16. juni 1892 var det kirkekonsert i [[Trondenes kirke|Trondenes-domen]]. Organist [[P. H. Pedersen]] spilte så skjønt at man ikke kjente seg igjen i kirka. De programmene som fikk beste karakter var Ahnfelsts «Davids 23. salme», Bachs «fuge for orgel» og Mozarts «Ave Verum» ledsaget av respektive barytonsangeren Nilssen og fiolinisten Kristiansen. Dette skal ha vært den første kirkekonsert i Trondenes kirke. | 16. juni 1892 var det kirkekonsert i [[Trondenes kirke|Trondenes-domen]]. Organist [[P. H. Pedersen]] spilte så skjønt at man ikke kjente seg igjen i kirka. De programmene som fikk beste karakter var Ahnfelsts «Davids 23. salme», Bachs «fuge for orgel» og Mozarts «Ave Verum» ledsaget av respektive barytonsangeren Nilssen og fiolinisten Kristiansen. Dette skal ha vært den første kirkekonsert i Trondenes kirke. | ||
17. september i 1892 får vi vite at lærerposten ved skolekretsene [[Kjønna]] og [[Trøssemark]] med 20 ukers to-delt skole og 12 ukers fellesskole var ledig. Læreren ble fristet med kroner 5,60 i kostgodtgjørelse og 12 kroner per uke i lønn. | 17. september i 1892 får vi vite at lærerposten ved skolekretsene [[Kjønna]] og [[Trøssemark]] med 20 ukers to-delt skole og 12 ukers fellesskole var ledig. Læreren ble fristet med kroner 5,60 i kostgodtgjørelse og 12 kroner per uke i lønn. | ||
24. september annonserer distriktslegen at det er oppdaget et tilfelle av kopper på [[Rødskjær]]. Til å forestå vaksinering og alminnelig tilsyn var cand. med Christoffersen foreløpig installert på Sandtorg. | 24. september annonserer distriktslegen at det er oppdaget et tilfelle av kopper på [[Rødskjær (Harstad)|Rødskjær]]. Til å forestå vaksinering og alminnelig tilsyn var cand. med Christoffersen foreløpig installert på Sandtorg. | ||
== Venstre == | == Venstre == | ||
| Linje 53: | Linje 55: | ||
== Kranglefanter == | == Kranglefanter == | ||
P. O. Klinge med sin nye avis Tromsø Amtstidende bedret verken sitt rykte eller praksis med det å være sta, påståelig og kranglevoren. Trygve Lysaker hevder at redaktør Eidem var den som hadde «mest kunnskap og var bedre utrustet på de fleste områder» av de to konkurrerende bladfykene. Men man skal som kjent være minst to for å få i gang en krangel. Lysaker forklarer at Tromsø Amtstidende var og forble den avis som bare økte sitt abonnementstall, mens Senjens Folkeblad sakte men sikkert syknet hen. «Klinge kjente sitt publikum, og hans blad hadde sterkere appell til bygdefolket». Derfor var det ikke til å undres over at Klinge kunne skryte av at «Tromsø Amtstidende var det mest utbredte blad i Tromsø Stift (Nord-Norge) med 1140 abonnenter» ved årsskiftet 1891. Med andre ord; Tromsø Amtstidende med sin redaksjon i Harstad var større enn både Tromsøposten og Tromsø Stiftstidende som begge hadde sin base i Tromsø. Da blir det litt smålig å hevde at redaktør Klinge «kjente sitt publikum» bedre enn det redaktøren i Senjens Tidende gjorde. Sannsynligheten taler vel for at Klinge ikke bare kjente sitt publikum, men også var en dyktig organisator og avismann. Men også dette ble det (selvsagt) krangel om; Folkebladet ga flere ganger uttrykk for at tallene Klinge oppga slett ikke kunne stemme. Gunnar Reppen sier i en av sine framstillinger at han betviler Klinges ærlighet når det gjelder opplagstallene til Tromsø Amtstidende. På den annen side påpeker Klinge at Harstad postkontor oppga at utsendte nummer av Senjens Folkeblad var ca. 260 per uke etter at Eidem påsto at Folkebladet gikk strykende, og at | P. O. Klinge med sin nye avis Tromsø Amtstidende bedret verken sitt rykte eller praksis med det å være sta, påståelig og kranglevoren. [[Trygve Lysaker]] hevder at redaktør Eidem var den som hadde «mest kunnskap og var bedre utrustet på de fleste områder» av de to konkurrerende bladfykene. Men man skal som kjent være minst to for å få i gang en krangel. Lysaker forklarer at Tromsø Amtstidende var og forble den avis som bare økte sitt abonnementstall, mens Senjens Folkeblad sakte men sikkert syknet hen. «Klinge kjente sitt publikum, og hans blad hadde sterkere appell til bygdefolket». Derfor var det ikke til å undres over at Klinge kunne skryte av at «Tromsø Amtstidende var det mest utbredte blad i Tromsø Stift (Nord-Norge) med 1140 abonnenter» ved årsskiftet 1891. Med andre ord; Tromsø Amtstidende med sin redaksjon i [[Harstad]] var større enn både Tromsøposten og [[Tromsø Stiftstidende]] som begge hadde sin base i [[Tromsø]]. Da blir det litt smålig å hevde at redaktør Klinge «kjente sitt publikum» bedre enn det redaktøren i Senjens Tidende gjorde. Sannsynligheten taler vel for at Klinge ikke bare kjente sitt publikum, men også var en dyktig organisator og avismann. Men også dette ble det (selvsagt) krangel om; Folkebladet ga flere ganger uttrykk for at tallene Klinge oppga slett ikke kunne stemme. [[Gunnar Reppen]] sier da også i en av sine framstillinger at han betviler Klinges ærlighet når det gjelder opplagstallene til Tromsø Amtstidende. På den annen side påpeker Klinge at [[Harstad postkontor]] oppga at utsendte nummer av Senjens Folkeblad var ca. 260 per uke etter at Eidem påsto at Folkebladet gikk strykende, og at «tallet på abonnenter bare øker». | ||
Krangelen utartet ofte til reine komikken, som når Klinge hentydet til Folkebladets dårlige presse, ved å sammenligne den med en vevstol, så ble det besvart med at Klinge måtte være bra dum som ikke visste hvordan en vevstol så ut! Men også vi kan gå god for Folkebladets svært dårlige trykkekvalitet. Så når Gunnar Reppen i sin beskrivelse av trykkeriutstyret hevder at Klinges trykkeri var «noe skrammel», henviser vi til trykkekvaliteten på de to avisene, der Senjens Folkeblads tre-spaltede trykksak kommer svært mye dårligere ut enn Senjens Tidende og Tromsø Amtstidendes første aviser med fire spalter, som de øket til fem omtrent på samme tid som Folkebladet økte til fire. Dessuten fant vi en annonse i Folkebladet den 22. august 1889 der avisa var på jakt etter ei «Haandpresse i brugbar stand med nødvendig tilbehør». 10. november forteller Klinge at Amtstidende er forespurt av Folkebladet om å få overta en av deres presser. | Krangelen utartet ofte til reine komikken, som når Klinge hentydet til Folkebladets dårlige presse, ved å sammenligne den med en vevstol, så ble det besvart med at Klinge måtte være bra dum som ikke visste hvordan en vevstol så ut! Men også vi kan gå god for Folkebladets svært dårlige trykkekvalitet. Så når Gunnar Reppen i sin beskrivelse av trykkeriutstyret hevder at Klinges trykkeri var «noe skrammel», henviser vi til trykkekvaliteten på de to avisene, der Senjens Folkeblads tre-spaltede trykksak kommer svært mye dårligere ut enn Senjens Tidende og Tromsø Amtstidendes første aviser med fire spalter, som de øket til fem omtrent på samme tid som Folkebladet økte til fire. Dessuten fant vi en annonse i Folkebladet den 22. august 1889 der avisa var på jakt etter ei «Haandpresse i brugbar stand med nødvendig tilbehør». 10. november samme år forteller Klinge at Amtstidende er forespurt av Folkebladet om å få overta en av deres presser. | ||
Ny eier og redaktør | [[Fil:Annonse fra Senjens Tidende i Tromsø Amtstidende 10.12.1889.jpg|miniatyr|Økonomien skrantet allerede ved årsskiftet 1889-1890. Annonse i [[Tromsø Amtstidende]] 10.12. 1889.]] | ||
I Norsk Kundgjørelsestidende for 22. mai 1891 får vi vite at Ivar Gram Franck da drev «bog- & papirhandel samt udgivelse af «Senjens Folkeblad» under firma I. G. Franck på Harstad, Trondenæs Herred, hvorfor jeg ene er ansvarlig», signert I.G. Franck 25. mars 1891. Og bokhandler Franck var tydeligvis en vel bevandret forretningsmann. Ikke bare kunne han selge bibler og salmebøker til konfirmanter, nei – han hadde mer på lager den karen; tilmed hostekaker, tannkuler og liktornbalsam sto på den nye aviseier og forretningsmanns meny. | == Ny eier og redaktør == | ||
Regattaen 1891 | I Norsk Kundgjørelsestidende for 22. mai 1891 får vi vite at [[Ivar Gram Franck]] da drev «bog- & papirhandel samt udgivelse af «Senjens Folkeblad» under firma I. G. Franck på Harstad, Trondenæs Herred, hvorfor jeg ene er ansvarlig», signert I.G. Franck 25. mars 1891. Og bokhandler Franck var tydeligvis en vel bevandret forretningsmann. Ikke bare kunne han selge bibler og salmebøker til konfirmanter, nei – han hadde mer på lager den karen; tilmed hostekaker, tannkuler og liktornbalsam sto på den nye aviseier og forretningsmanns meny. | ||
Under handelsstevnet i 1891 ble det som kjent avviklet en regatta, som seinere er mye og godt beskrevet. | |||
Nytt undervisningstilbud | == Regattaen 1891 == | ||
Gjennom flere annonser finner vi at det var en sløydskole under utvikling på Harstadsjøen. Allerede i februar 1889 ble det annonsert for en tilstundende basar til inntekt for skolen. Det virker å ha vært bare kvinner som sto i spissen: Laura Schøyen, Sara Borch, Ragnhild Holst, Rebekka Jæger, Josephine Loose og Anna Kaarbø undertegnet annonsen. 31 mars ser vi en ny annonse i Folkebladet: «Harstadsøens Kvindeforening til Indtægt for den paatenkte Sløidskole» planla møter hver annen tirsdag i månedene framover. Denne var undertegnet Sigrid Hoel, Jacobine Eriksen, Ingri Thorbjørnsen, Hansine Fossum, Martha Fausche og Wilhelmine Hansen. | Under handelsstevnet i 1891 ble det som kjent avviklet en regatta, som seinere er mye og godt beskrevet. Folkebladet hadde og et større referat der hovedinnholdet gikk på premieringene, men og en forklaring på de misforståelser som hadde oppstått ved det enkelte oppfattet som uklare retningslinjer for merkebøyer og ganske især omkring seilingen rundt [[Tyvholmen]]. Dette er en sak vi kommer tilbake til i en seinere framstilling. | ||
Så, plutselig, julaften 1891 kommer en kunngjøring på trykk i Folkebladet, signert dens tidligere redaktør, T. Eidem om at foreldre og foresatte som ønsket informasjon om Harstad sløidskole, kunne møte i kommunelokalet søndag 3. januar 1892. | |||
== Nytt undervisningstilbud == | |||
Gjennom flere annonser finner vi at det var en sløydskole under utvikling på Harstadsjøen. Allerede i februar 1889 ble det annonsert for en tilstundende basar til inntekt for skolen. Det virker å ha vært bare kvinner som sto i spissen: [[Laura Schøyen]], [[Sara Borch]], [[Ragnhild Holst]], [[Rebekka Jæger]], [[Josephine Loose]] og [[Anna Elisabeth Kaarbø|Anna Kaarbø]] undertegnet annonsen. 31 mars ser vi en ny annonse i Folkebladet: «Harstadsøens Kvindeforening til Indtægt for den paatenkte Sløidskole» planla møter hver annen tirsdag i månedene framover. Denne var undertegnet [[Sigrid Hoel]], [[Jacobine Eriksen]], [[Ingri Thorbjørnsen]], [[Hansine Fossum]], [[Martha Fausche]] og [[Wilhelmine Hansen]]. | |||
Så, plutselig, julaften 1891 kommer en kunngjøring på trykk i Folkebladet, signert dens tidligere redaktør, T. Eidem om at foreldre og foresatte som ønsket informasjon om [[Harstad sløydskole|Harstad sløidskole]], kunne møte i kommunelokalet søndag 3. januar 1892. | |||
Ett år seinere; 14. desember 1892 er fortvilelsen til å ta og føle på i en ny notis om sløydskolen. Verktøyet som ble kjøpt av midlene som kvinneforeningen samlet inn var nå i ferd med å bli lagt ned for godt: Lærer Eidem hadde forlatt stedet, og man fant verken lærer eller penger til å lønne en sløydlærer med. Hvor var det blitt av den mannsforeningen som skulle virke for sløydskolen? Kunne man ikke overtale lærer Markussen til å tre inn mot en høvelig godtgjørelse? Kanskje kunne man håpe på enda mer bistand fra de driftige verktøysamlende damer. | Ett år seinere; 14. desember 1892 er fortvilelsen til å ta og føle på i en ny notis om sløydskolen. Verktøyet som ble kjøpt av midlene som kvinneforeningen samlet inn var nå i ferd med å bli lagt ned for godt: Lærer Eidem hadde forlatt stedet, og man fant verken lærer eller penger til å lønne en sløydlærer med. Hvor var det blitt av den mannsforeningen som skulle virke for sløydskolen? Kunne man ikke overtale lærer Markussen til å tre inn mot en høvelig godtgjørelse? Kanskje kunne man håpe på enda mer bistand fra de driftige verktøysamlende damer. | ||
[[Fil:Harstad meieris bygning fra 1894.jpg|miniatyr|Meierisaken opptok folket og avisene allerede i 1880-åra, men [[Harstad meieri]] kom ikke opp å stå før i 1895.]] | |||
Meierisaken | Dette var og en sak de to redaksjoner var svært uenige om. Ikke omkring det å få i gang enn sløydskole for områdets smågutter, men prinsippet om det private initiativ virker å være hovedsaken. Klinge anbefaler de engasjerte kvinner og menn om å satse på å få slik undervisning inn under folkeskolens tak, mens Eidem vil ha den privat-finansiert så vel som drevet. | ||
Ny tid | == Meierisaken == | ||
Handelsstedenes tid nærmet seg den absolutte slutten. Folkebladet inneholdt flere annonser som bar bud om det. I vår region var Sundsvold handelssted avertert til salgs ved overrettssakfører Borch i januar 1892 | [[Trondenes Samtalelag]] hadde allerede i 1887, ledet av P.O. Klinge, tatt tak i spørsmålet om å få etablert et meieri «paa Harstad», og utover i 1888 ble det fart i «oppløpet». Men «Flere Gaardbrugere» reiste gjennom Folkebladet kritikk mot det man kan oppfatte som en «selvbestaltet meierikomite» om at den ikke foretok seg nok i sakens anledning. [[Arne Nilsen (1913-2011)|Arne Nilsen]] forteller at komiteen var valgt på et møte i 1887, mens [[Magnar Pettersen]]s hovedoppgave i historie viser til et møte i Samtalelaget i 1890. Men at komiteen besto av gardbruker E. Olsen, Vika, skolebestyrer T. Eidem, redaktør P. O. Klinge, [[Peder Adolf Ingebrigtsen |sogneprest Ingebrigtsen]] og gardbruker H. A. Hansen, [[Gangsås]] med Klinge som formann, er det enighet om. Dette var folk som ikke lot seg pille på nesen: P. O. Klinge tok tenning. Han fyrte seg godt – men relativt saklig i et tilsvar i Folkebladet den 21. januar 1892. Seinere ble det stilt fra gårdbrukerne (de flere). 1896 ble første fulle driftsår for [[Harstad meieri]] som ble stiftet i [[1894]]. | ||
== Ny tid == | |||
Handelsstedenes tid nærmet seg den absolutte slutten. Folkebladet inneholdt flere annonser som bar bud om det. I vår region var [[Sundsvold handelssted]] på [[Bjarkøy]] avertert til salgs ved overrettssakfører Borch i januar 1892. En forvarsel om dette fant vi i en annonse om offentlig auksjon på stedet i oktober 1888. På Gressholmen ser vi tegn til krisa i en annonse den 15. august 1888. Hos handelsmann Løkken i [[Vika (Harstad)|Vika]] ble det meldt konkurshandel i november -88. [[Knud Johnsen]] i Harstad annonserte fiskeværet [[Finvik]] pr. [[Hamningberg]] i [[Øst-Finnmark]] til salgs, og et par måneder seinere hadde han fiskeværene [[Makaur]], [[Veines]], Revnæs ved [[Berlevåg]], samt fiskeværet Sortvig på Hjelmesø til salgs, pluss at han også hadde hr. Holmboes eiendommer, hus og store eiendommer i [[Vardø]], [[Kiberg]], [[Vadsø]] og [[Båtsfjord]] for salg. I januar 1889 averterte dampskipsekspeditør Rikard Kaarbø et handelshus 10 km. syd om Harstad til salgs. Handelsmannen A.M. Helberg på [[Karlsøy]] averterte gården Skogshavn med pakkhus, krambod, kontorer og stort naust til salgs på [[Dyrøy]]. I oktober 1889 averteres det auksjon over [[Fredrik Hapalahti|Hapalathi]]-gården forlangt av Rikard Kaarbø. | |||
Men den nye tid ga seg også andre uttrykk. Telegrafen utvidet stadig, noe som ga seg store og positive utslag for fiskeriene, redningsaksjoner og de mer kommersielle positive sider dette fikk, samtidig med at det også kom i gang et etter forholdene bra [[Harstad telefonselskap|telefonnett]]. | |||
I mars kom meldinga om at en del stortingsmenn nå ville sette barnefedre på straff om han unndro seg å bistå «den besvangrede». Dette gjaldt i sær om hun fødte i dølgsmål og / eller begikk barnemord. | I mars kom meldinga om at en del stortingsmenn nå ville sette barnefedre på straff om han unndro seg å bistå «den besvangrede». Dette gjaldt i sær om hun fødte i dølgsmål og / eller begikk barnemord. | ||
H.F. Giævers eldre beboelseshus ble i følge et oppslag i Folkebladet den 6. juni 1892 utleid for å bli benyttet som sykehus. Leiekontrakten var på 5 år. Det ville bli gitt plass til 10 senger – fordelt over 2 avdelinger, en kostbar og en billigere! Men saken om eget sykehus i Harstad var reist allerede 15. januar 1888 – i Trondenes samtalelag. (Flere lokalhistorikere hevder imidlertid at sykehussaken i Harstad startet i 1893). Etter at samtalelaget sendte en petisjon til herredsstyrelsen ble saken behandlet der den 15. desember 1890. Komiteen som da ble satt til å utrede den besto av redaktør Peter O. Klinge, lærer Aas og bankkasserer L.M. Hansen. Handelsmann Giæver ble seinere medlem av byggekomiteen for Harstad sykehus, som | [[Fil:Hans Fredrik Giaever.jpg|miniatyr|[[Hans Fredrik Giæver]] tilbød seg å leie ut lokaler til et sykehus med 10 senger i [[Harstadhamn]] i 1892.]] | ||
19. oktober 1892 kunngjør farver Fossum i annonse over to spalter på første side at han har åpnet en trikotasjeforretning i tilknytning til sin «farve- & garn og stampeforretning». Her selger han store og små strømper, damevester, trøyer, barnekjoler og forskjellig annet strikketøy. A. Eggen reklamerte for sine «lauparsko», som kunne leveres etter bestilling. | H.F. Giævers eldre beboelseshus ble i følge et oppslag i Folkebladet den 6. juni 1892 utleid for å bli benyttet som sykehus. Leiekontrakten var på 5 år. Det ville bli gitt plass til 10 senger – fordelt over 2 avdelinger, en kostbar og en billigere! Men saken om eget sykehus i Harstad var reist allerede 15. januar 1888 – i Trondenes samtalelag. (Flere lokalhistorikere hevder imidlertid at sykehussaken i Harstad startet i 1893). Etter at samtalelaget sendte en petisjon til herredsstyrelsen ble saken behandlet der den 15. desember 1890. Komiteen som da ble satt til å utrede den besto av redaktør Peter O. Klinge, lærer Aas og bankkasserer [[Lars M. Hansen|L.M. Hansen]]. Handelsmann Giæver ble seinere medlem av byggekomiteen for [[Harstad sykehus]], som ikke ble påbegynt før i 1899. | ||
21. november fortelles det at sognepresten i Trondenes har gitt tillatelse til arkeologiske utgravninger på Trondenes. De skal foregå etter en lagt plan. Vi får dessverre ikke vite hva man eventuelt fant. | 19. oktober 1892 kunngjør [[John Fossum|farver Fossum]] i annonse over to spalter på første side at han har åpnet en trikotasjeforretning i tilknytning til sin «farve- & garn og stampeforretning». Her selger han store og små strømper, damevester, trøyer, barnekjoler og forskjellig annet strikketøy. A. Eggen reklamerte for sine «lauparsko», som kunne leveres etter bestilling. | ||
Slutt | 21. november fortelles det at sognepresten i Trondenes har gitt tillatelse til arkeologiske utgravninger på Trondenes. De skal foregå etter en lagt plan. Vi får dessverre ikke vite hva man eventuelt fant. | ||
== Slutt == | |||
22. desember 1893 kunngjør I.G. Franck at han nå vil fortsette sin tidligere virksomhet som bokbinder. Dette var siste nummer av Senjens Folkeblad. | 22. desember 1893 kunngjør I.G. Franck at han nå vil fortsette sin tidligere virksomhet som bokbinder. Dette var siste nummer av Senjens Folkeblad. | ||
Fortvil ikke; 7. november 1896 kom ei ny venstre-avis på markedet i Harstad: Tromsø Amts folkeblad med | Fortvil ikke; 7. november 1896 kom ei ny venstre-avis på markedet i Harstad: [[Tromsø Amts folkeblad]] med [[Peter Christian Aronsen Lunde]] som da var poståpner på [[Lundenes]] som sin første redaktør. | ||
Mer om det | Mer om det seinere. | ||
== Se også == | |||
[[ | *[[:Kategori:Avisklipp fra Senjens Folkeblad|Avisklipp fra Senjens Folkeblad]] | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[[Høeg, Tom Arbo]]: ''Norske aviser 1763- 1969'', Oslo 1973 | *[[Høeg, Tom Arbo]]: ''Norske aviser 1763- 1969'', Oslo 1973 | ||
*[[Pettersen, Magnar]]: ''Harstad fra strandsted til by 1870 - 1904'' | *[[Karlsen, Malvin]]: «Trekanthistorie om to lærere og en storgründer: Aviser i Harstad på slutten av 1800-tallet» i [[Håløygminne]] hefte 1 2008. | ||
*Senjens | *[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes bygdebok: Trondenes sogns historie'', Trondheim 1958. | ||
*Tromsø Amtstidende | *[[Nilsen, Arne]]: ''100 år for bønder og byfolk; Harstad Meieri 1894-1994'', Harstad U.Å. | ||
*[[Pettersen, Magnar]]: ''Harstad fra strandsted til by 1870 - 1904.'' Hovedoppgave i historie, [[Universitetet i Bergen]] høsten 1978. | |||
*[[Reppen, Gunnar]]: ''Trykkerier og aviser i Harstad i medierevolusjonens tidsalder'', Harstad okt. 2007. | |||
*[[Senjens Tidende]] | |||
*[[Tromsø Amtstidende]] | |||
[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]] | [[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]] | ||
| Linje 104: | Linje 109: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1888]] | [[Kategori:Etableringer i 1888]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1893]] | [[Kategori:Opphør i 1893]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | {{bm}} | ||