lokalhistoriewiki.no

Severin Løvenskiold (1777–1856): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Severin Løvenskiold (1777–1856) (vis kilde)

Sideversjonen fra 23. nov. 2015 kl. 08:56

261 byte lagt til ,  23. nov. 2015
mindre korrigeringer og tilføyelser
Ingen redigeringsforklaring
(mindre korrigeringer og tilføyelser)
Linje 2: Linje 2:
'''[[Severin Løvenskiold (1777–1856)|Severin Løvenskiold]]''' (født [[7. februar]] [[1777]] i [[Porsgrunn]], død [[15. september]] [[1856]] på [[Fossum (Gjerpen)|Fossum]] i [[Gjerpen]]) var verkseier, embetsmann og politiker. Han var sentral blant [[eidsvollsmenn]]ene, og markerte seg også sterkt i politikken i tida etter 1814. Han var også den siste norske [[stattholder]].
'''[[Severin Løvenskiold (1777–1856)|Severin Løvenskiold]]''' (født [[7. februar]] [[1777]] i [[Porsgrunn]], død [[15. september]] [[1856]] på [[Fossum (Gjerpen)|Fossum]] i [[Gjerpen]]) var verkseier, embetsmann og politiker. Han var sentral blant [[eidsvollsmenn]]ene, og markerte seg også sterkt i politikken i tida etter 1814. Han var også den siste norske [[stattholder]].


Severin Løvenskiold var sønn av godseier og [[kammerherre]] [[Søfren von Løvenskiold]] (1743–1818) og Benedicte Henrica Aall (1756–1813). Han gikk på [[gymnas]]et i Eutin og studerte så bergvitenskap i Sachsen og Schlesien. Deretter fulgte studier ved [[Københavns universitet]], hvor han ble cand.jur. i 1796. Han ble i København en tid, og hadde forskjellige stillinger i sentraladministrasjonen med tittelen [[kammerjunker]]. Han gifta seg i København i 1802 med Sophie Hedevig baronesse Knuth (1784–1819), som var datter av geheimekonferensråd Adam Christopher greve Knuth-Lilliendahl og Sophie Magdalene Moltke. Paret fikk sju barn, og har stor etterslekt. Slekta [[Løvenskiold]] hadde også tilknytninger til andre embetsmanns- og godseierslekter. Blant annet var de to eidsvollsmennene [[Jacob Aall]] og [[Jørgen Aall]] Severin Løvenskiolds fettere.
Severin Løvenskiold var sønn av godseier og [[kammerherre]] [[Søfren von Løvenskiold]] (1743–1818) og Benedicte Henrica Aall (1756–1813). Han gikk på [[gymnas]]et i Eutin og studerte så bergvitenskap i Sachsen og Schlesien. Deretter fulgte fra 1796 studier ved [[Københavns universitet]], hvor han ble cand.jur. i 1799. Han ble i København en tid, og hadde forskjellige stillinger i sentraladministrasjonen med tittelen [[kammerjunker]]. Han var [[auskultant]] ved [[Rentekammeret]] fra 1799, [[assessor]] ved Kommersekollegiet fra 1801 og assessor ved Finanskassedireksjonen fra 1802. Han gifta seg i København i 1802 med [[Hedevig Sophie baronesse Knuth]] (1784–1819), som var datter av geheimekonferensråd Adam Christopher greve Knuth-Lilliendahl og Sophie Magdalene Moltke. Paret fikk sju barn, og har stor etterslekt. Slekta [[Løvenskiold]] hadde også tilknytninger til andre embetsmanns- og godseierslekter. Blant annet var de to eidsvollsmennene [[Jacob Aall]] og [[Jørgen Aall]] Severin Løvenskiolds fettere.


I 1802, samme år som han gifta seg, arva han [[Fossum jernverk]] etter faren. Han reiste i mai 1803 hjem til Norge, i tråd med farens ønsker. I 1803 ble han amtmann i [[Bratsberg amt|Bratsberg]], et embete han hadde til 1813. Fra 1805 til 1811 styrte han også [[Larvik grevskap]]. Han fikk tittelen kammerherre i 1804. I denne vanskelige tida under [[napoleonskrigene]] hadde han blant annet ansvar for kystforsvar og kornforsyning i dagens [[Vestfold]].  
I 1802, samme år som han gifta seg, arva han [[Fossum jernverk]] etter faren. Han reiste i mai 1803 hjem til Norge, i tråd med farens ønsker. I 1803 ble han amtmann i [[Bratsberg amt|Bratsberg]], et embete han hadde til 1813. Fra 1805 til 1811 styrte han også [[Larvik grevskap]]. Han fikk tittelen kammerherre i 1804. I denne vanskelige tida under [[napoleonskrigene]] hadde han blant annet ansvar for kystforsvar og kornforsyning i dagens [[Vestfold]].  
Linje 16: Linje 16:
I 1851 kom Løvenskiold igjen i en stor konflikt med Stortinget. Stortinget vedtok at [[jødeparagrafen]] skulle oppheves, slik at [[jøder]] ville få adgang til Norge. Løvenskiold råda kongen til å nekte å sanksjonere loven. Han gjorde også det samme da Stortinget vedtok opprettelse av [[jernbane]] og [[hypotekbank]]. I alle disse sakene valgte Karl Johan å sanksjonere lovene. Disse sakene er typiske for Løvenskiolds politiske holdninger. Han var blant annet også imot utvida stemmerett, arveloven, juryloven, oppheving av stattholderposten og andre liberale og demokratiske reformer. Han mente også at kongen hadde absolutt veto i grunnlovssaker. Ved utbruddet av Krimkrigen i 1853 ivra Karl Johan for svensk-norsk deltagelse i krigen mot Russland, og Løvenskiold var med en serie skarpe brev helt sentral i å stoppe kongens krigsplaner.
I 1851 kom Løvenskiold igjen i en stor konflikt med Stortinget. Stortinget vedtok at [[jødeparagrafen]] skulle oppheves, slik at [[jøder]] ville få adgang til Norge. Løvenskiold råda kongen til å nekte å sanksjonere loven. Han gjorde også det samme da Stortinget vedtok opprettelse av [[jernbane]] og [[hypotekbank]]. I alle disse sakene valgte Karl Johan å sanksjonere lovene. Disse sakene er typiske for Løvenskiolds politiske holdninger. Han var blant annet også imot utvida stemmerett, arveloven, juryloven, oppheving av stattholderposten og andre liberale og demokratiske reformer. Han mente også at kongen hadde absolutt veto i grunnlovssaker. Ved utbruddet av Krimkrigen i 1853 ivra Karl Johan for svensk-norsk deltagelse i krigen mot Russland, og Løvenskiold var med en serie skarpe brev helt sentral i å stoppe kongens krigsplaner.


Løvenskiold mottok gjennom sin tid som politiker og embetsmann en rekke høye utmerkelser. Han ble ridder av Serafimerordenen i 1829, fikk storkors av [[St. Olavs Orden]] på stiftelsesdagen i 1847, ridder av Elefantorden i 1848 og [[borgerdådsmedaljen]] i gull i 1853. Han var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] fra 1829.
Løvenskiold mottok gjennom sin tid som politiker og embetsmann en rekke høye utmerkelser. Han ble ridder av [[Nordstjerneordenen]] i 1815 og kommandør av samme i 1816, ridder av Serafimerordenen i 1829, fikk storkors av [[St. Olavs Orden]] på stiftelsesdagen i 1847, ridder av Elefantorden i 1848 og [[borgerdådsmedaljen]] i gull i 1853. Han var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] fra 1829.


I 1856 la han ned sitt stattholderembetet kort tid før sin død, og reiste hjem til Fossum i Gjerpen. Han ble gravlagt på [[Gjerpen kirkegård]].
I 1856 la han ned sitt stattholderembetet kort tid før sin død, og reiste hjem til Fossum i Gjerpen. Han ble gravlagt på [[Gjerpen kirkegård]].
Linje 31: Linje 31:
* [http://www.regjeringen.no/nb/om_regjeringen/tidligere/oversikt/departementer_embeter/embeter/statsminister-1814-/severin-lovenskiold.html?id=439287 Severin Løvenskiold] på regjeringen.no
* [http://www.regjeringen.no/nb/om_regjeringen/tidligere/oversikt/departementer_embeter/embeter/statsminister-1814-/severin-lovenskiold.html?id=439287 Severin Løvenskiold] på regjeringen.no
* {{WP-lenke|Severin Løvenskiold|nb}}
* {{WP-lenke|Severin Løvenskiold|nb}}
* {{Weidling 2000}}, s. 240.


{{DEFAULTSORT:Løvenskiold, Severin}}
{{DEFAULTSORT:Løvenskiold, Severin}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/739310»