276 462
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
Han var sønn av bakermester [[Herman Friedrich Obstfelder (1828–1906)|Herman Friedrich Obstfelder]] (1828–1906) og [[Serine Egelandsdal (1836–1880)|Serine Egelandsdal]] (1836–1880). | Han var sønn av bakermester [[Herman Friedrich Obstfelder (1828–1906)|Herman Friedrich Obstfelder]] (1828–1906) og [[Serine Egelandsdal (1836–1880)|Serine Egelandsdal]] (1836–1880). Som farens navn antyder hadde han tyske røtter; oldefaren var apoteker i Glückstadt i Holstein. | ||
Den 5. juni 1898 ble han gift med sangeren [[Helga Ingeborg Maria Weeke]] (1876–1930), som var datter av kjøpmann Johan Martin Weeke og Ida Cathrine Mogensen. Deres datter Lilli ble født samme dag som han ble gravlagt. | Den 5. juni 1898 ble han gift med sangeren [[Helga Ingeborg Maria Weeke]] (1876–1930), som var datter av kjøpmann Johan Martin Weeke og Ida Cathrine Mogensen. Deres datter Lilli ble født samme dag som han ble gravlagt. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
==Liv og virke== | ==Liv og virke== | ||
Han var det sjuende barnet av seksten i familien. Bare sju av dem vokste opp. Faren drev bakeri, men da Sigbjørn Obstfelder var liten begynte det å gå dårlig med firmaet, og han vokste derfor opp i trange kår. Da han var fjorten døde mora. | Han var det sjuende barnet av seksten i familien. Bare sju av dem vokste opp. Hjemmet var strengt religiøst, og Obstfelder beskrev familien som tungsindige. Faren drev bakeri, men da Sigbjørn Obstfelder var liten begynte det å gå dårlig med firmaet, og han vokste derfor opp i trange kår. Da han var fjorten døde mora. | ||
I 1884 avla han [[examen artium]] ved [[Kongsgaard skole]]. Lærere på skolen og andre bidro til at han kunne reise til [[Oslo|Kristiania]] for å studere, og våren 1885 tok han [[anneneksamen]] der. Deretter ble det et år hjemme i Stavanger. I noe av det året jobba han som huslærer på [[Sola]]. Høsten 1886 bar det til hovedstaden igjen, og Obstfelder begynte å studere filologi. To år senere ga han opp det, og begynte i stedet å studere til ingeniør ved [[ | I 1884 avla han [[examen artium]] ved [[Kongsgaard skole]]. Lærere på skolen og andre bidro til at han kunne reise til [[Oslo|Kristiania]] for å studere, og våren 1885 tok han [[anneneksamen]] der. Deretter ble det et år hjemme i Stavanger, der vi ved [[folketellinga 1885]] finner ham hos faren.<ref>{{folketelling|pf01053290003538|Sigbjørn Obstfelder|1885|Stavanger kjøpstad}}.</ref> I noe av det året jobba han som huslærer på [[Sola]]. Høsten 1886 bar det til hovedstaden igjen, og Obstfelder begynte å studere filologi. To år senere ga han opp det, og begynte i stedet å studere til ingeniør ved [[Christiania tekniske skole]] 1888-1890. Håper var å kunne følge den yngre broren Herman til Amerika. Høsten 1890 satte han over til Milwaukee. Han hadde ikke fullført ingeniøreksamen, men hadde med seg papirer på at han hadde fulgt undervisninga. Det førte til at han fikk jobb som tegner ved et brobyggerfirma. | ||
Etter et års tid i USA fant han ut av det ikke svarte til forventningene, og han la veien hjemover. Kort tid etter at han ankom Kristiania fikk han et nervesammenbrudd og ble innlagt på asyl. | Etter et års tid i USA fant han ut av det ikke svarte til forventningene, og han la veien hjemover. Kort tid etter at han ankom Kristiania fikk han et nervesammenbrudd og ble innlagt på asyl. | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
I 1895 ga Obstfelder ut ''To novelletter'' hos Grieg. Deretter gikk han over til Gyldendal i København. I 1896 kom romanen ''Korset'' og i 1897 dramaet ''De røde draaber''. Han jobba gjennom flere år med romanen ''En prests dagbog'', som ble utgitt posthumt i 1900. I 1903 kom ''Efterladte Arbeider''. I 1949 kom ''Sigbjørn Obstfelder, - breve til hans bror''. | I 1895 ga Obstfelder ut ''To novelletter'' hos Grieg. Deretter gikk han over til Gyldendal i København. I 1896 kom romanen ''Korset'' og i 1897 dramaet ''De røde draaber''. Han jobba gjennom flere år med romanen ''En prests dagbog'', som ble utgitt posthumt i 1900. I 1903 kom ''Efterladte Arbeider''. I 1949 kom ''Sigbjørn Obstfelder, - breve til hans bror''. | ||
Obstfelder skrev riksmål, men omkring 1895 gikk han på et [[landsmål]]skur med [[Lars Eskeland]] som lærer, og han etterlot seg noen småstykker på landsmål. Tanken var nok ikke å skifte målform, de minner mer om skriveøvelser for å utvikle språket. | |||
Inntektene fra forfatterskapet var ikke gode nok til å leve av. Obstfelder reiste rundt, bodde hos venner og fikk noen stipender slik at han klarte seg. Han traff mange norske kunstnere, og ble brukt som modell av både [[Edvard Munch]] og [[Gustav Vigeland]]. | Inntektene fra forfatterskapet var ikke gode nok til å leve av. Obstfelder reiste rundt, bodde hos venner og fikk noen stipender slik at han klarte seg. Han traff mange norske kunstnere, og ble brukt som modell av både [[Edvard Munch]] og [[Gustav Vigeland]]. | ||
Ekteskapet med danske Ingeborg Weeke var | Ekteskapet med danske Ingeborg Weeke var vanskelig fra starten. De reiste til Paris sammen, og etter en tid reiste hun hjem, og han ble boende der alene i tre måneder. Det skulle heller ikke bli et langvarig ekteskap, for Obstfelder ble ramma av tuberkulose. Den 29. juli 1900 døde han på Kommunehospitalet i København. Hans datter ble født samme dag som han ble gravlagt på Frederiksberg kirkegård, 1. august 1900. Grava sto i mange år umerka, men i 1917 ble det satt opp ei byste lagd av Gustav Vigeland og bekosta av Obstfelders venner. Den samme bysten ble reist i Stavanger. | ||
[[Sigbjørn Obstfelders vei (Oslo)|Sigbjørn Obstfelders vei]] i [[Oslo]] fikk navn etter ham i 1968, og i Stavanger ble [[Obstfelders plass (Stavanger)|Obstfelders plass]] anlagt i 1999. | [[Sigbjørn Obstfelders vei (Oslo)|Sigbjørn Obstfelders vei]] i [[Oslo]] fikk navn etter ham i 1968, og i Stavanger ble [[Sigbjørn Obstfelders plass (Stavanger)|Sigbjørn Obstfelders plass]] anlagt i 1999. | ||
==Se også== | ==Se også== | ||
* [[Kjeldearkiv:Sigbjørn Obstfelder om Christianiamarkedet]]. | * [[Kjeldearkiv:Sigbjørn Obstfelder om Christianiamarkedet]]. | ||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
* {{hbr1-1|pf01053290003538|Sigbjørn Obstfelder}}. | * {{hbr1-1|pf01053290003538|Sigbjørn Obstfelder}}. | ||
* Greiff, Trygve: ''Sigbjørn Obstfelder''. Utg. Cammermeyer. Oslo. 1944. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011051608069}}. | |||
* Lillebo, Hanne: [https://nbl.snl.no/Sigbj%C3%B8rn_Obstfelder Sigbjørn Obstfelder] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Lillebo, Hanne: [https://nbl.snl.no/Sigbj%C3%B8rn_Obstfelder Sigbjørn Obstfelder] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* Nag, Martin: ''Sigbjørn Obstfelder : uro og skaperkraft : en biografi''. Utg. Solum. Oslo. 1996. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009110600043}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Obstfelder, Sigbjørn}} | {{DEFAULTSORT:Obstfelder, Sigbjørn}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[Kategori:Stavanger kommune]] | [[Kategori:Stavanger kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||