Sigbjørn Obstfelder: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 11: Linje 11:
Han var det sjuende barnet av seksten i familien. Bare sju av dem vokste opp. Hjemmet var strengt religiøst, og Obstfelder beskrev familien som tungsindige. Faren drev bakeri, men da Sigbjørn Obstfelder var liten begynte det å gå dårlig med firmaet, og han vokste derfor opp i trange kår. Da han var fjorten døde mora.  
Han var det sjuende barnet av seksten i familien. Bare sju av dem vokste opp. Hjemmet var strengt religiøst, og Obstfelder beskrev familien som tungsindige. Faren drev bakeri, men da Sigbjørn Obstfelder var liten begynte det å gå dårlig med firmaet, og han vokste derfor opp i trange kår. Da han var fjorten døde mora.  


I 1884 avla han [[examen artium]] ved [[Kongsgaard skole]]. Lærere på skolen og andre bidro til at han kunne reise til [[Oslo|Kristiania]] for å studere, og våren 1885 tok han [[anneneksamen]] der. Deretter ble det et år hjemme i Stavanger, der vi ved [[folketellinga 1885]] finner ham hos faren.<ref>{{folketelling|pf01053290003538|Sigbjørn Obstfelder|1885|Stavanger kjøpstad}}.</ref> I noe av det året jobba han som huslærer på [[Sola]]. Høsten 1886 bar det til hovedstaden igjen, og Obstfelder begynte å studere filologi. To år senere ga han opp det, og begynte i stedet å studere til ingeniør ved [[Kristiania tekniske Skole]]. Håper var å kunne følge den yngre broren Herman til Amerika. Høsten 1890 satte han over til Milwaukee. Han hadde ikke fullført ingeniøreksamen, men hadde med seg papirer på at han hadde fulgt undervisninga. Det førte til at han fikk jobb som tegner ved et brobyggerfirma.  
I 1884 avla han [[examen artium]] ved [[Kongsgaard skole]]. Lærere på skolen og andre bidro til at han kunne reise til [[Oslo|Kristiania]] for å studere, og våren 1885 tok han [[anneneksamen]] der. Deretter ble det et år hjemme i Stavanger, der vi ved [[folketellinga 1885]] finner ham hos faren.<ref>{{folketelling|pf01053290003538|Sigbjørn Obstfelder|1885|Stavanger kjøpstad}}.</ref> I noe av det året jobba han som huslærer på [[Sola]]. Høsten 1886 bar det til hovedstaden igjen, og Obstfelder begynte å studere filologi. To år senere ga han opp det, og begynte i stedet å studere til ingeniør ved [[Christiania tekniske skole]] 1888-1890. Håper var å kunne følge den yngre broren Herman til Amerika. Høsten 1890 satte han over til Milwaukee. Han hadde ikke fullført ingeniøreksamen, men hadde med seg papirer på at han hadde fulgt undervisninga. Det førte til at han fikk jobb som tegner ved et brobyggerfirma.  


Etter et års tid i USA fant han ut av det ikke svarte til forventningene, og han la veien hjemover. Kort tid etter at han ankom Kristiania fikk han et nervesammenbrudd og ble innlagt på asyl.  
Etter et års tid i USA fant han ut av det ikke svarte til forventningene, og han la veien hjemover. Kort tid etter at han ankom Kristiania fikk han et nervesammenbrudd og ble innlagt på asyl.  
Linje 27: Linje 27:
Ekteskapet med danske Ingeborg Weeke var vanskelig fra starten. De reiste til Paris sammen, og etter en tid reiste hun hjem, og han ble boende der alene i tre måneder. Det skulle heller ikke bli et langvarig ekteskap, for Obstfelder ble ramma av tuberkulose. Den 29. juli 1900 døde han på Kommunehospitalet i København. Hans datter ble født samme dag som han ble gravlagt på Frederiksberg kirkegård, 1. august 1900. Grava sto i mange år umerka, men i 1917 ble det satt opp ei byste lagd av Gustav Vigeland og bekosta av Obstfelders venner. Den samme bysten ble reist i Stavanger.
Ekteskapet med danske Ingeborg Weeke var vanskelig fra starten. De reiste til Paris sammen, og etter en tid reiste hun hjem, og han ble boende der alene i tre måneder. Det skulle heller ikke bli et langvarig ekteskap, for Obstfelder ble ramma av tuberkulose. Den 29. juli 1900 døde han på Kommunehospitalet i København. Hans datter ble født samme dag som han ble gravlagt på Frederiksberg kirkegård, 1. august 1900. Grava sto i mange år umerka, men i 1917 ble det satt opp ei byste lagd av Gustav Vigeland og bekosta av Obstfelders venner. Den samme bysten ble reist i Stavanger.


[[Sigbjørn Obstfelders vei (Oslo)|Sigbjørn Obstfelders vei]] i [[Oslo]] fikk navn etter ham i 1968, og i Stavanger ble [[Obstfelders plass (Stavanger)|Obstfelders plass]] anlagt i 1999.
[[Sigbjørn Obstfelders vei (Oslo)|Sigbjørn Obstfelders vei]] i [[Oslo]] fikk navn etter ham i 1968, og i Stavanger ble [[Sigbjørn Obstfelders plass (Stavanger)|Sigbjørn Obstfelders plass]] anlagt i 1999.


==Se også==
==Se også==
Linje 40: Linje 40:


* {{hbr1-1|pf01053290003538|Sigbjørn Obstfelder}}.
* {{hbr1-1|pf01053290003538|Sigbjørn Obstfelder}}.
* Greiff, Trygve: ''Sigbjørn Obstfelder''. Utg. Cammermeyer. Oslo. 1944. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011051608069}}.
* Greiff, Trygve: ''Sigbjørn Obstfelder''. Utg. Cammermeyer. Oslo. 1944. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011051608069}}.
* Lillebo, Hanne: [https://nbl.snl.no/Sigbj%C3%B8rn_Obstfelder Sigbjørn Obstfelder] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* Lillebo, Hanne: [https://nbl.snl.no/Sigbj%C3%B8rn_Obstfelder Sigbjørn Obstfelder] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* Nag, Martin: ''Sigbjørn Obstfelder : uro og skaperkraft : en biografi''. Utg. Solum. Oslo. 1996. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009110600043}}.
* Nag, Martin: ''Sigbjørn Obstfelder : uro og skaperkraft : en biografi''. Utg. Solum. Oslo. 1996. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009110600043}}.


{{DEFAULTSORT:Obstfelder, Sigbjørn}}
{{DEFAULTSORT:Obstfelder, Sigbjørn}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]