Sigbjørn Obstfelder: Forskjell mellom sideversjoner

(Ny side: '''Sigbjørn Obstfelder''' (født 21. november 1866 i Stavanger, død 29. juli 1900 i København) var forfatter. Etter å ha debutert i 1893 ble han gjennom s...)
 
Linje 17: Linje 17:
Igjen måtte han tenke nytt om sitt karrierevalg. Han hadde spilt fiolin og gitar gjennom noen år, og ville bli musiker eller kompnist. Mens han tenkte på dette begynte han å skrive. Han hadde noe erfaring med det fra gymnastida, da han skrev i gymnasiastavisa i Stavanger. I 1889 hadde han fått publisert parodien «Heimskringla», som han skrev til [[Studenterhjemmet av 1875]] sin forening i Kristiania. Obstfelder bodde en tid på Studenthjemmet i [[Underhaugsveien]].
Igjen måtte han tenke nytt om sitt karrierevalg. Han hadde spilt fiolin og gitar gjennom noen år, og ville bli musiker eller kompnist. Mens han tenkte på dette begynte han å skrive. Han hadde noe erfaring med det fra gymnastida, da han skrev i gymnasiastavisa i Stavanger. I 1889 hadde han fått publisert parodien «Heimskringla», som han skrev til [[Studenterhjemmet av 1875]] sin forening i Kristiania. Obstfelder bodde en tid på Studenthjemmet i [[Underhaugsveien]].


I Obstfelders omgangskrets fant man blant annet [[Jens Thiis]] og [[Vilhelm Krag]], og sistnevnte oppfordre Obstfelder til å sende diktene han skrev til [[Gerhard Gran]] i ''[[Samtiden]]''. Sommeren 1892 ble de første diktene trykt der. Med hjelp fra Krag og Gran fikk han så en avtale med [[John Griegs forlag]] i [[Bergen]] om utgivelse av diktene i bokform. Bokdebuten kom i 1893, med tittelen ''Digte''. I ''Dagbladet'' ble samlinga hylla som den største begivenhet i Norge det året, mens ''Aftenposten'' sin anmelder mente det var det største nonsens som noen gang var utgitt i Norge. Det var flere positive enn negative reaksjoner, og forleggeren var fornøyd.  
I Obstfelders omgangskrets fant man blant annet [[Jens Thiis (1870–1942)|Jens Thiis]] og [[Vilhelm Krag]], og sistnevnte oppfordre Obstfelder til å sende diktene han skrev til [[Gerhard Gran]] i ''[[Samtiden]]''. Sommeren 1892 ble de første diktene trykt der. Med hjelp fra Krag og Gran fikk han så en avtale med [[John Griegs forlag]] i [[Bergen]] om utgivelse av diktene i bokform. Bokdebuten kom i 1893, med tittelen ''Digte''. I ''Dagbladet'' ble samlinga hylla som den største begivenhet i Norge det året, mens ''Aftenposten'' sin anmelder mente det var det største nonsens som noen gang var utgitt i Norge. Det var flere positive enn negative reaksjoner, og forleggeren var fornøyd.  


I 1895 ga Obstfelder ut ''To novelletter'' hos Grieg. Deretter gikk han over til Gyldendal i København. I 1896 kom romanen ''Korset'' og i 1897 dramaet ''De røde draaber''. Han jobba gjennom flere år med romanen ''En prests dagbog'', som ble utgitt posthumt i 1900. I 1903 kom ''Efterladte Arbeider''.
I 1895 ga Obstfelder ut ''To novelletter'' hos Grieg. Deretter gikk han over til Gyldendal i København. I 1896 kom romanen ''Korset'' og i 1897 dramaet ''De røde draaber''. Han jobba gjennom flere år med romanen ''En prests dagbog'', som ble utgitt posthumt i 1900. I 1903 kom ''Efterladte Arbeider''.