Skribenter
95 533
redigeringer
→Saga
(→Saga) |
(→Saga) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Siggerudsaga | {{thumb|Siggerudsaga tegning.jpg|Tegning av saga fra før [[Andre verdenskrig|krigen]]|[[Ski historielag]]}} | ||
'''[[Siggerudsaga]]''' var en sag med en tilhørende husmannsplass under [[Siggerud (Nordre Follo gnr. 104/1)|Siggerud]]. Den lå mellom [[Bråtetjern (Nordre Follo)|Bråtetjern]] og [[Grønslettjern]] og utnyttet det rundt seks meter høye fallet mellom disse vannene. | '''[[Siggerudsaga]]''' var en sag med en tilhørende husmannsplass under [[Siggerud (Nordre Follo gnr. 104/1)|Siggerud]]. Den lå mellom [[Bråtetjern (Nordre Follo)|Bråtetjern]] og [[Grønslettjern]] og utnyttet det rundt seks meter høye fallet mellom disse vannene. | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Saga ble sannsynligvis etablert på 1500-tallet etter at de første vannsagene kom rundt 1520 og etterspørselen etter oppskårede bord økte, også internasjonalt. | Saga ble sannsynligvis etablert på 1500-tallet etter at de første vannsagene kom rundt 1520 og etterspørselen etter oppskårede bord økte, også internasjonalt. | ||
Da de første vannsagene kom rundt 1520, fikk sagbruket en oppblomstring. Saga var en [[oppgangssag]], drevet av | Da de første vannsagene kom rundt 1520, fikk sagbruket en oppblomstring. Saga var en [[oppgangssag]], drevet av et [[vannhjul]] og med blad av jern og med stålsatte tenner. Det er funnet et sagblad fra 1600-tallet i myra ved sagbruket. Maskineriet for øvrig var av trevirke. Saga på Siggeruud er omtalt allerede på 1600-tallet og fikk sagprivilegier for salg i 1740. | ||
Senere kom det en turbindrevet sirkelsag. | Senere kom det en [[Vannturbin|turbindrevet]] sirkelsag. | ||
Etter hvert kom det opp en rekke sagbruk i distriktet, og da ble det lagt skatt på sagene. Denne ble betalt i form av tømmer. Etterspørselen etter trelast på det europeiske markedet økte, og fra saga på Siggerud ble det transportert trelast til Drøbak, der hollenderne var store oppkjøpere. | Etter hvert kom det opp en rekke sagbruk i distriktet, og da ble det lagt skatt på sagene. Denne ble betalt i form av tømmer. Etterspørselen etter trelast på det europeiske markedet økte, og fra saga på Siggerud ble det transportert trelast til Drøbak, der hollenderne var store oppkjøpere. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
== Oppdemming == | == Oppdemming == | ||
{{thumb|Siggerudsaga rørgate demning.png|Rørgata som sikret vannføringen til Siggerudsaga, i bakgrunnen den rundt tre meter høye steindemningen som demmer opp [[Bråtetjern (Nordre Follo)|Bråtetjern]] og vannene ovenfor til et sammenhengende vannspeil.|Øivind Møller Bakken/[[Museene i Akershus]]|2011}} | |||
Opprinnelig gikk det bare en bekk forbi der hvor Bråtetjern ligger idag. Denne ble demmet opp, slik at det ble en dam med vann som ga kraft til å drive saga. | Opprinnelig gikk det bare en bekk forbi der hvor Bråtetjern ligger idag. Denne ble demmet opp, slik at det ble en dam med vann som ga kraft til å drive saga. | ||
Tidlig på 1900-tallet ble det anlagt en rundt tre meter høy steindemning et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at disse vannene henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene. I gamle dager var disse kun oppdemmet om vinteren for å sikre nok vann til saga, mens de ble tappet ned om sommeren av hensyn til beitemarkene langs breddene. Mot slutten av 1950-årene ble oppdemmingen permanent. Oppdemmingen medfører at de bakenforliggende vannene [[Sværsvann]], [[Svartkulp (Østmarka)|Svartkulp]], [[Brokkenhustjern]] og [[Setertjern (Østmarka)|Setertjern]] henger sammen som et vannspeil. | Tidlig på 1900-tallet ble det anlagt en rundt tre meter høy steindemning et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at disse vannene henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene. | ||
I gamle dager var disse kun oppdemmet om vinteren for å sikre nok vann til saga, mens de ble tappet ned om sommeren av hensyn til beitemarkene langs breddene. Mot slutten av 1950-årene ble oppdemmingen permanent. Oppdemmingen medfører at de bakenforliggende vannene [[Sværsvann]], [[Svartkulp (Østmarka)|Svartkulp]], [[Brokkenhustjern]] og [[Setertjern (Østmarka)|Setertjern]] henger sammen som et vannspeil. | |||
== Isskjæring == | == Isskjæring == | ||
| Linje 48: | Linje 51: | ||
[[Kategori:Nordre Follo kommune]] | [[Kategori:Nordre Follo kommune]] | ||
[[Kategori:Ski (tidligere kommune)]] | [[Kategori:Ski (tidligere kommune)]] | ||
{{bm}} | |||