Skribenter
195
redigeringer
(korr) |
(lenket til Gyda Skard f. Christensens wikiside.) |
||
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb |Sigmund Skard foto 1962.jpg|Sigmund Skard i 1962.|[[Johan Brun]] (Dagbladet)/Norsk Folkemuseum.}} | {{thumb|Sigmund Skard foto 1962.jpg|Sigmund Skard i 1962.|[[Johan Brun (1922–2021)|Johan Brun]] (Dagbladet)/Norsk Folkemuseum.}} | ||
[[Sigmund Skard]] (født 31. juli 1903 i [[Kristiansand]], død 31. juli 1995 i Bærum), var litteraturhistoriker, landets første professor i amerikansk litteratur. Han markerte seg også som lyriker, og som forfatter av bøker med biografisk og selvbiografisk innhold. | [[Sigmund Skard]] (født 31. juli 1903 i [[Kristiansand]], død 31. juli 1995 i Bærum), var litteraturhistoriker, landets første professor i amerikansk litteratur. Han markerte seg også som lyriker, og som forfatter av bøker med biografisk og selvbiografisk innhold. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Sigmund Skard var sønn av skoledirektør [[Matias Skard]] (1846–1927) og Gyda Christensen (1868–1916), og ble gift i 1933 med [[Åse Gruda Skard]], datter av historiker, utenriksminister [[Halvdan Koht]] (1873–1965) og lærer [[Karen Grude Koht|Karen Elisabeth Grude]] (1871-1960). De fikk fem barn; tvillingene [[Målfrid Grude Flekkøy]] (1936-2013), som var psykolog og landets første barneombud, og pedagog, politiker og embetskvinne [[Torild Skard]] (f. 1936), tvillingene [[Halvdan Skard]] (f. 1939), politiker og mangeårig leder for Kommunenes Sentralforbund og arkitekt [[Åsmund Skard]] (f. 1939), samt psykologen [[Anne Skard]] (f. 1945). Sigmund Skard var bror til blant andre geistlig og kirkehistoriker [[Bjarne Skard]] (1896–1961) og filolog og professor [[Eiliv Skard]] (1898-1978), og var brorsønn av folkelivsgransker [[Johannes Skar]] (1837–1914). Hans tante, Kari Skard (1851-1924), var gift med folkehøgskolepioner, prest og samfunnsdebattant [[Christopher Bruun]] (1839-1920). | Sigmund Skard var sønn av skoledirektør [[Matias Skard]] (1846–1927) og [[Gyda Christensen (1868–1916)|Gyda Christensen]] (1868–1916), og ble gift i 1933 med [[Åse Gruda Skard]], datter av historiker, utenriksminister [[Halvdan Koht]] (1873–1965) og lærer [[Karen Grude Koht|Karen Elisabeth Grude]] (1871-1960). De fikk fem barn; tvillingene [[Målfrid Grude Flekkøy]] (1936-2013), som var psykolog og landets første barneombud, og pedagog, politiker og embetskvinne [[Torild Skard]] (f. 1936), tvillingene [[Halvdan Skard]] (f. 1939), politiker og mangeårig leder for Kommunenes Sentralforbund og arkitekt [[Åsmund Skard]] (f. 1939), samt psykologen [[Anne Skard]] (f. 1945). Sigmund Skard var bror til blant andre geistlig og kirkehistoriker [[Bjarne Skard]] (1896–1961) og filolog og professor [[Eiliv Skard]] (1898-1978), og var brorsønn av folkelivsgransker [[Johannes Skar]] (1837–1914). Hans tante, Kari Skard (1851-1924), var gift med folkehøgskolepioner, prest og samfunnsdebattant [[Christopher Bruun]] (1839-1920). Ambassadør [[Paul Gruda Koht]] (1913-2002) var hans svoger. | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb | {{thumb|Karistua Fjellveien 2 Bærum 2012.jpg|Ekteparet Skard bodde bodde i en årrekke i ''Karistua'' i [[Fjellveien (Bærum)|Fjellveien]] 2 i Bærum, som var konas barndomshjem. Villaen er tegnet av [[Arnstein Arneberg]] (1910).|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Sigmund Skar vokste opp i Kristiansand. Han tok examen artium der i 1921, og begynte deretter å studere filologi i Kristiania/Oslo. Han ble cand.philol. og magister i litteraturhistorie i 1931. I studietiden var han også ansatt ved [[Universitetsbiblioteket]]. | Sigmund Skar vokste opp i Kristiansand. Han tok examen artium der i 1921, og begynte deretter å studere filologi i Kristiania/Oslo. Han ble cand.philol. og magister i litteraturhistorie i 1931. I studietiden var han også ansatt ved [[Universitetsbiblioteket]]. | ||
Linje 19: | Linje 19: | ||
== Bosteder == | == Bosteder == | ||
Som nygifte bodde ekteparet Skard i en villa på Tjernsrud i Bærum mellom 1933 og 1935. Da Halvdan Koht ble utenriksminister i 1935, ønsket han ikke å bo i utenriksministerleiligheten i Parkveien 45 i Oslo, men fortsette å bo i sin [[Arnstein Arneberg]]- tegnede villa Karistua på Lysaker, så Åse og Sigmund Skard fikk flytte inn i Parkveien i stedet. Her bodde de fram til 1938 da de flyttet til Trondheim, ved Sigmund Skards ansettelse som bibliotekar ved Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Under krigen oppholdt familien Skard seg i USA. | Som nygifte bodde ekteparet Skard i en villa på [[Tjernsrud]] i Bærum mellom 1933 og 1935. Da Halvdan Koht ble utenriksminister i 1935, ønsket han ikke å bo i utenriksministerleiligheten i [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]] 45 i Oslo, men fortsette å bo i sin [[Arnstein Arneberg]]-tegnede villa Karistua på Lysaker, så Åse og Sigmund Skard fikk flytte inn i Parkveien i stedet. Her bodde de fram til 1938 da de flyttet til Trondheim, ved Sigmund Skards ansettelse som bibliotekar ved [[Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Under krigen oppholdt familien Skard seg i USA. | ||
I 1945 flyttet familien inn igjen hos Halvdan og Karen Koht i Karistua på Lysaker. Her bodde storfamilien sammen så lenge de gamle levde. I 1959 overtok ekteparet Skard formelt eierskapet til Karistua. Her bodde de livet ut. Etter konas | I 1945 flyttet familien inn igjen hos Halvdan og Karen Koht i Karistua på Lysaker. Her bodde storfamilien sammen så lenge de gamle levde. I 1959 overtok ekteparet Skard formelt eierskapet til Karistua. Her bodde de livet ut. Etter konas død bodde Sigmund Skard her til sin død i 1995. Karistua ble senere solgt ut av familiens eie. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb | {{thumb|Åse Gruda Skard familiegravminne Bærum.jpg|Sigmund Skard er gravlagt på [[Haslum kirkegård]] i Bærum sammen med kona Åse og datteren Målfrid. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
I en nekrolog over Sigmund Skard i Aftenposten 31. mai 1995, av Per Seyersted, Kristian Smidt og Per Winther ved Institutt for britiske og amerikanske studier ved Universitetet i Oslo, ble han beskrevet slik (utdrag): | I en nekrolog over Sigmund Skard i Aftenposten 31. mai 1995, av Per Seyersted, Kristian Smidt og Per Winther ved Institutt for britiske og amerikanske studier ved Universitetet i Oslo, ble han beskrevet slik (utdrag): |