Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
|||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Hun vokste opp i en embetsmannsfamlie med mange barn. De første åra tilbrakte hun på Hamar, der faren var byfogd og sorenskriver. Da hun var seks år gammel fikk han stilling som [[assessor]] i [[Christiania byrett]], og dermed flytta de til hovedstaden. Drøyt ti år senere, i 1877, ble han så sorenskriver ved [[Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete]], og familien flytta da til [[Undesløs (Østre Toten)|Undesløs]] på [[Kapp]]. | Hun vokste opp i en embetsmannsfamlie med mange barn. De første åra tilbrakte hun på Hamar, der faren var byfogd og sorenskriver. Da hun var seks år gammel fikk han stilling som [[assessor]] i [[Christiania byrett]], og dermed flytta de til hovedstaden. Drøyt ti år senere, i 1877, ble han så sorenskriver ved [[Toten, Vardal og Biri sorenskriverembete]], og familien flytta da til [[Undesløs (Østre Toten)|Undesløs]] på [[Kapp]]. | ||
Det var i skrivergården på Toten at hun ble oppdaga som kunstner av [[Hans Gude]]. Han var venn av faren, og under et besøk hos familien ble han begeistra over hennes malerier. Han fikk henne inn som elev på skolen til [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]] i Kristiania, der hun begynte sommeren 1881. På høsten samme år reiste hun til Berlin, der hun var elev hos professor Karl Gussow i hans «dameatelier». Også de to neste vintrene reiste hun til Berlin for å lære av Gussow. Hennes søknader om reisestipend førte ikke fram, men faren var i stand til å betale for henne. | Det var i skrivergården på Toten at hun ble oppdaga som kunstner av [[Hans Gude]]. Han var venn av faren, og under et besøk hos familien ble han begeistra over hennes malerier. Han fikk henne inn som elev på skolen til [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]] i Kristiania, der hun begynte sommeren 1881. Signe Scheel og [[Helene Gundersen (1858-1934)|Helene Gundersen]] var det første elevene han tok imot. På høsten samme år reiste hun til Berlin, der hun var elev hos professor Karl Gussow i hans «dameatelier». Også de to neste vintrene reiste hun til Berlin for å lære av Gussow. Hennes søknader om reisestipend førte ikke fram, men faren var i stand til å betale for henne. | ||
Debuten på [[Høstutstillingen]] kom i 1884 med et portett av søstera [[Fredrikke Marie Lütken (1854–1940)|Fredrikke Lütken]]. Det fikk god kritikk fra blant annet kunsthistorikeren [[Andreas Aubert (1851–1913)|Andreas Aubert]]. Mange av hennes modeller var nettopp familiemedlemmer – blant annet fordi de ikke skulle ha betaling for å sitte modell. De var også tålmodige, noe som var nødvendig når Signe Scheel malte. Det kunne ta lang tid å fullføre et verk fordi hun slet med helsa, og ikke kunne arbeide i så mange timer av gangen. Og hun var også perfeksjonist, og skrapte ofte ut for å male om. Til dels førte dette til at hun overarbeida bildene sine. Det er kanskje betegnende at «Lysstudie» frå 1884, som regnes som et av hennes beste verk, ikke var fullført. Lys var for øvrig svært viktig i hennes kunstneriske uttrykk. Hun hadde Rembrandt som et av sine store forbilder, og brukte i likhet med ham ofte skjulte lyskilder. Et godt eksempel på det er «Lesende pike», som ble vist på Høstutstillingen i 1886. | Debuten på [[Høstutstillingen]] kom i 1884 med et portett av søstera [[Fredrikke Marie Lütken (1854–1940)|Fredrikke Lütken]]. Det fikk god kritikk fra blant annet kunsthistorikeren [[Andreas Aubert (1851–1913)|Andreas Aubert]]. Mange av hennes modeller var nettopp familiemedlemmer – blant annet fordi de ikke skulle ha betaling for å sitte modell. De var også tålmodige, noe som var nødvendig når Signe Scheel malte. Det kunne ta lang tid å fullføre et verk fordi hun slet med helsa, og ikke kunne arbeide i så mange timer av gangen. Og hun var også perfeksjonist, og skrapte ofte ut for å male om. Til dels førte dette til at hun overarbeida bildene sine. Det er kanskje betegnende at «Lysstudie» frå 1884, som regnes som et av hennes beste verk, ikke var fullført. Lys var for øvrig svært viktig i hennes kunstneriske uttrykk. Hun hadde Rembrandt som et av sine store forbilder, og brukte i likhet med ham ofte skjulte lyskilder. Et godt eksempel på det er «Lesende pike», som ble vist på Høstutstillingen i 1886. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Da hun fylte 75 år i 1935 arrangerte [[Henrik Sørensen]] en utstilling i [[Kunstnernes hus]], der Signe Scheels arbeider ble utstilt sammen med verk av [[Eilif Peterssen]]. Det ble en godt besøkt og kritikerrost utstilling. | Da hun fylte 75 år i 1935 arrangerte [[Henrik Sørensen]] en utstilling i [[Kunstnernes hus]], der Signe Scheels arbeider ble utstilt sammen med verk av [[Eilif Peterssen]]. Det ble en godt besøkt og kritikerrost utstilling. | ||
Det siste bildet hun malte var «Hustak, Firenze» fra 1927. Sykdommen gjorde det vanskelig å arbeide videre, men i de siste femten årene av livet så hun på muligheter for å forenkle teknikken, uten at det kom noen verk ut av det. Hennes produksjon var nokså liten sammenlikna med andre malere fra samme periode, bare omkring 140 malerier og noen akvareller og tegninger. Det som sikra henne en plass i kunsthistoria er at det jevnt over er svært høy kvalitet på hele hennes produksjon, rett nok, som nevnt, | Det siste bildet hun malte var «Hustak, Firenze» fra 1927. Sykdommen gjorde det vanskelig å arbeide videre, men i de siste femten årene av livet så hun på muligheter for å forenkle teknikken, uten at det kom noen verk ut av det. Hennes produksjon var nokså liten sammenlikna med andre malere fra samme periode, bare omkring 140 malerier og noen akvareller og tegninger. Det som sikra henne en plass i kunsthistoria er at det jevnt over er svært høy kvalitet på hele hennes produksjon, rett nok, som nevnt, med et lite fall etter århundreskiftet. | ||
[[Teater Innlandet]] satte i 2011 opp [[Elin Tinholt]]s stykke ''Storm og silke'', der Signe Scheel er en av rollefigurene. Hun ble spilt av [[Elisabeth Hagli Aars]]. Forestillinga ble vist på gården [[Billerud (Østre Toten)|Billerud]], der man nå finner Peder Balke-senteret. | [[Teater Innlandet]] satte i 2011 opp [[Elin Tinholt]]s stykke ''Storm og silke'', der Signe Scheel er en av rollefigurene. Hun ble spilt av [[Elisabeth Hagli Aars]]. Forestillinga ble vist på gården [[Billerud (Østre Toten)|Billerud]], der man nå finner Peder Balke-senteret. | ||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
{{DEFAULTSORT:Scheel, Signe}} | {{DEFAULTSORT:Scheel, Signe}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Kunstmalere]] | ||
[[ | [[Kategori:Hamar kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1860]] | [[Kategori:Fødsler i 1860]] | ||
[[ | [[Kategori:Dødsfall i 1942]] | ||
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | {{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | ||